I over 30 år ble veteraner dårlig mottatt

Helt frem til 2010 følte soldater fra utenlandstjeneste at de ble tatt for dårlig i mot da de kom hjem til Norge. Men ingen har angret på at de dro ut, hevdes det i den første store spørreundersøkelsen blant veteraner.

Over tusen veteraner er intervjuet i denne første brukerundersøkelsen for veteraner fra utenlandstjenste. Mange har gode minner, andre påpeker store svakheter ved måten de er behandlet.

Men ingen angrer på at de dro ut, og alle skadde veteraner ønsker at Forsvaret skal holde kontakten med dem selv om de ikke lenger kan tjenestegjøre.

Offiserer dårligere behandlet

I følge brukerundersøkelsen, får dagens tjenestegjørende veteraner god oppfølging og ivaretakelse fra Forsvaret gjennom egen avdeling og andre tiltak.

Brukerundersøkelsen er likevel tydelig på at ikke alle nyter like godt av denne oppfølgingen og ivaretakelsen. Dette gjelder spesielt for stabsoffiserer, observatører og flere mindre fagmilitære miljøer.

Full rapport fredag

Fredag får forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen overlevert rapporten fra Forsvaret. Det skjer i Oslo Militære Samfund .

Det Forsvaret nå har sendt ut er en komprimert utgave, der de de selv har plukket ut det de ser som det viktigste budskapet.

Forsvaret påpeker selv overfor Aftenposten.no det som kan være en svakhet ved rapporten. De aller fleste som er intervjuet jobber fortsatt i Forsvaret.

Her kan du lese den foreløpige rapporten.

Mange tunge stunder

Kjetil Bragstad fra Stange i Hedmark har hatt mange, tunge stunder etter innsatsen i Afghanistan. I november 2007 mistet han et ben da en veibombe gikk av og rammet kjøretøyet han satt i. I samme ulykke mistet kameraten Kristoffer Sørli Jørgensen livet.

Bragstad måtte amputere en fot som følge av skader han pådro seg. Han er hedret med Forsvarets medalje for å være såret i strid etter oppdraget.

Bragstad har senere stått frem i flere medier, ikke minst VG, med sin historie om en kamp med NAV og Statens Pensjonskasse.

Forskjell på flere millioner kroner

Hans tidligere advokat, Anders Hauge i advokatfirmaet Ness & Co uttalt, har sendt en rekke brev og purringer til Forsvaret og Statens Pensjonskasse og bedt om svar på hvilke ytelser Bragstad har krav på.

Bl.a. tok det svært lang tid før de mottok opplysninger om tilleggsytelser. Tilleggsytelsene kan bety en forskjell i erstatning på flere milloner kroner.

Forsvaret har ikke holdt kontakt

— Jeg er fortvilet og forbannet over den oppfølgingen jeg har fått. Det er håpløs og elendig kommunikasjon mellom de som skal hjelpe, har Bragstad uttalt.

I fjor høst tok han kontakt med Aftenposten.no for igjen å påpeke at han kjempet en fortvilet kamp mot myndighetene. Det gjør han fortsatt.

Nå sier Bragstad til Aftenposten.no at Forsvaret ikke har holdt kontakt med ham i tiden etter at han sist var på utenlandsoppdrag.

Står i stampe

Bragstad har lest den komprimerte rapporten. Han kjenner seg igjen flere steder, som i at det er langt bedre å dra ut med en avdeling du kjenner godt enn å bli satt sammen før oppdraget.

- Men du har altså ikke kontakt med Forsvaret i ettertid?

— Jeg har kontakt med noen jeg var på førstegangstjeneste med, og som jeg dro ut med første gang. Men det er lite kontakt utover det, men det er noen unntak. I september ble jeg invitert til 50- års feiringen for Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando. Slike ting føles godt å delta på. Det viser at en blir satt utrolig stor pris på, sier Bragstad.

— Jeg har også litt kontakt med de to somreddet meg ut av kjøretøyet.Med forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando erdialogen god. Med andre avdelinger er den ikke tilstedeværende, legger han til.

Han sier han også har jevnlig kontakt med psykologen fra forsvaret og feltpresten.

— Men har ikke noen spesiell kontakt med andre avde som var i Maimaneh. De som var i Kabul derimot snakker jeg med fra tid tilannen. Ellers møter jeg opp på veterantreff i lommedalen titt og ofte.

- Er det noe nytt i forsikringssaken?

— Her ønsker man ikke å rikke seg, ikke å forhandle.

- Hjelper Forsvaret deg her?

— Nei, men det er heller ikke Forsvarets oppgave, sier Bragstad.

Studerer persisk

Bragstad har også ønsket å fortsette i Forsvaret, også med tanke på utenlandsoppdrag. Dette har inntil videre ikke latt seg gjøre.

I dag studerer han persisk språk ved Universitetet i Oslo, og skriver bachelor-oppgave om Irak-krigen.

Dette hevdes i rapporten:

Tema for tema behandles soldatens opplevelse av utenlandstjenesten, før avreise, underveis og etterpå.

Her er noen utvalgte temaer:

Om det å dra ut med egen avdeling, i stedet for å bli satt sammen til en enhet, slik tilfellet var før om årene:

Oppleves av veteranene som en suksess. Egen avdeling er ofte ferdig samtrent, oftest med eget materiell, og egen ledelse. Dette øker sikkerheten og

evnen til å løse oppdraget.

Om betydningen av samtrening:

Selv om god nok samtrening før utreise av alle beskrives som en suksessfaktor, oppgir veteranene at nettopp samtrening ofte blir en «salderingspost» ved tidsknapphet.

Uten opplæring i stressmestring:

Omtrent en tredjedel både av de intervjuete og de som har besvart den elektroniske undersøkelsen oppgir at de ikke har fått opplæring i stressmestring før utreise.

Ingen har sagt at de angrer:

Veteranene er fornøyd med egen tjenestegjøring og mange trekker fram de positive sidene. Ingen har sagt at de angrer på at de deltok.

For omfattende oppdrag:

Flere forteller om stor oppdragsmengde og for lite personell. Særlig på grenadernivå sier mange at de blir svært slitne under oppdraget.

Ble tatt dårlig i mot før 2010

Mottaket ved ankomst Norge før 2010 blir beskrevet som dårlig, eller ikke-eksisterende. Av de som intervjues med hjemkomst etter 2010 går det frem at mottaket har blitt mye bedre, med mye mer omtanke og oppmerksomhet. I dag gjennomføres det først mellomlanding og deretter medaljeseremoni der representanter for Forsvarsledelsen og det offisielle Norge er til stede. Et slikt mottak blir beskrevet som meget bra og «slik det bør være».

Viktig med anerkjennelse

Å bli positivt anerkjent for sin innsats i en internasjonal operasjon har stor betydning for alle – og tilsvarende negativ hvis den uteblir. Veteranene mener også at de der hjemme bør få mer synlig anerkjennelse – bare det lille å bli nevnt i takketaler er viktig.

Medaljer må komme før:

Veteranene mener medaljer er en viktig del av synlig anerkjennelse, og det går fram at mye er forbedret hva utdeling av medaljer gjelder. Spesielt siste to år. Mye opprydding gjenstår likevel. Medaljer og utmerkelser bør komme fortere, mer effektivt og gjerne bli noe lettere å oppnå.

Varsler ikke selv om skader:

Veteranene er fornøyd med medisinsk sjekk ved hjemkomst. Likevel forteller noen at de vet om andre som ikke har oppgitt alle plager ved hjemkomst, særlig plager av psykisk karakter, av frykt for ikke å få reise ut igjen.

Stusslig for FN-observatører:

Blant de intervjuete FN-observatørene har ingen hørt eller sett noe til et stressmestringstilbud, mens de var ute.

Verst for Libanon-veteranene:

Veteranene forteller at opplæringen til UNIFIL-styrken i Libanon bestod av et tre uker langt kurs. De kjente hverandre lite eller ikke i det hele tatt før de dro ut. De fikk også lite eller ingen informasjon om hva de skulle gjøre før de kom til oppdragsområdet.

Skadde veteraner:

De fysisk skadde veteranene er fornøyd med god medisinsk evakuering fra skadested og førstehjelp. De fleste hadde initielt lange sykehusopphold og flere gjennomgikk rehabilitering. Flere har siden hatt gjentatte innleggelser som følge av komplikasjoner.

De fysiske skadene til de intervjuete er varige. Flere har betydelig nedsatt arbeidsevne. De fysisk skadde veteranene mener at det bør kvalitetssikres at de også får tilbud om oppfølging fra psykolog i Forsvaret så snart det er mulig.

Noen forteller om vansker i ettertid med å spore opp dokumentasjon som skal til NAV og Statens pensjonskasse. Det har vært nødvendig å skaffe fram vitner når dokumentasjonen mangler.

Forskudd på erstatning:

Forsvaret bør også vurdere å innføre en ordning med å forskuttere en del av erstatningsbeløpet til varig skadde som midlertidig kompensasjon for innteksttap, sier de. Veteranene mener at Forsvarets regelverk og ordninger bør gis en viss fleksibilitet, og mulighet til å bruke skjønn, for å kunne ivareta særskilte behov hos skadde fra tjenesten.

Familiene:

Familiene som blir intervjuet er fornøyd med samlinger før avreise, barnecamp, samlivskurs og familiekoordinatorer. Flere beskriver likevel situasjonen med samboer i Forsvaret som uforutsigbar, og det kan være spesielt slitsomt før utreise, særlig for de som har barn.

Etterlatte:

De etterlatte er fornøyd med at Forsvaret gir rask støtte til etterlatte – ved hjelp av pårørendekontakt og økonomisk støtte. Pårørendekontaktordningen bør profesjonaliseres og bygges ut. De etterlatte foreslår at det utarbeides en dreiebok om alle praktiske forhold rundt et dødsfall.

Robert Mood kommenterer

Forsvarets veteraninspektør, generalmajor Robert Mood kommenterer rapporten slik:

Det er ikke så mye veteranene ber om. I all enkelhet ber de oss, altså Forsvaret, om å være tydelige på hva vi skal gjøre – og holde lovnadene. De ber om at dagens praksis i de stående, vervede avdelingene skal gjelde for alle. Det betyr at for eksempel observatører, som gjerne reiser ut alene eller mindre grupper, skal få tilbud om stressmestring før, under og etter sin innsats ute. Det betyr at stabsoffiserer og mindre fagavdelinger også skal få et verdig mottak og medaljen de har fortjent.

Evalueringen av Forsvarets veterankjede, som denne brukerundersøkelsen er en del av, viser at det er et stort antall aktører i Forsvaret som er involvert før, under og etter tjeneste i internasjonale operasjoner. Veteranenes tilbakemeldinger tyder på at det er store forskjeller på hvor godt de ulike tilbudene fungerer. Derfor er jeg glad for at det nå etableres en permanent veteranavdeling i Forsvarets øverste ledelse, Forsvarsstaben.

Veteranavdelingen skal gi bedre styring av Forsvarets innsats, koordinere aktørene og kvalitetssikre ressursene som er i bruk. Ressursene er allerede på plass! Selv om det er gledelig at mye av det som kommer fram i brukerundersøkelsen antagelig vil løses ved å implementere Regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge» – noe vi skal klare – er det opplagt at dette ikke er et engangsarbeid som slutter i 2013.

Nye tiltak vil komme. Og i samarbeid med veteranene og veteranorganisasjonene må vi kontinuerlig evaluere om det vi gjør er bra nok. Menneskene er den viktigste ressursen Forsvaret har. Det er i Forsvarets interesse å behandle dem på en god måte. Og det skal vi gjøre.