Norge

Asylsøkernes psykiske helse blir lavt prioritert

Turberkulose og hiv/aids tar mye plass i helsesjekken av nye asylsøkere. Det blir lite tid og ressurser igjen til å vurdere psyken.

Det er en stor belastning å bo på asylmottak, mener rådgiver Jon Ole Martinsen i NOAS. - Mange blir boende svært lenge i en lite meningsfylt hverdag, som også er utrygg i forhold til fremtiden. Dette kan forverre en psykisk helsetilstand, konstaterer han. INGAR HAUG STEINHOLT

  • May Britt Brøyn
  • Karen Tjernshaugen
  • Hilde Solheim
  • Wenche Willoch

Alle kommuner er pålagt å kartlegge tuberkulose og hiv blant asylsøkere. Undersøkelser som kunne avdekket traumer og psykiatrisk sykdom er nedprioritert av helsemyndighetene i Norge. Helsedirektøren erkjenner svakheter.

Det avgjort største helseproblemet blant asylsøkere er av psykisk art. Det slås fast av flere fagfolk, men også i Stoltenberg-regjeringens rapport «I velferdsstatens venterom».

Likevel fokuseres det mest på hiv, aids og tuberkulose når asylsøkere kommer til Norge.

Asylsøkeren fra Sør-Sudan som mandag kveld stakk ned og drepte tre personer, er nå innlagt på psykiatrisk sykehus.

I flere år har Helsedirektoratets veileder til norske kommuner (klikk på bildefeltet for å forstørre) vært uforandret.

Der står det spesifisert hvilke helseundersøkelser som er lovpålagt å gjennomføre blant asylsøkere når de kommer til Norge, og hvilke undersøkelser direktoratet anbefaler at de gjør.

Klikk på bildet for forstørret versjon!

Veilederen er tredelt, for henholdsvis transittmottak, ordinært mottak, og senere bosettingskommunen (se bilde til venstre).

Mest fokus på tuberkulose

De tre instansene har nærmest identiske krav til helsesjekk. I praksis er det kun ett forhold som går igjen gjennom hele prosessen: Kartlegging og oppfølging av tuberkulose.

Kommunene har et tydelig lovpålegg å kartlegge tuberkulose allerede i løpet av de første par døgnene etter at asylsøkeren er kommet. De skal gi asylsøkere tilbud om hiv-test, men denne er frivillig.

Kartlegging av psykiatrisk sykdom og forutgående traumer kan muligens komme inn under posten «akutte helseproblemer» i veiledningen til transittmottak, og senere som et tilbud under helseundersøkelser generelt, sammen med «relevant smittevern» og barnevaksinasjon.

Det er opp til hver enkelt kommune og asylmottak om de vil foreta en psykiatrisk kartlegging av asylsøkere.

Kan ikke gi kommunene pålegg

Helsedirektør Bjørn Guldvog fremholder at veilederen oppsummerer de områder helsemyndighetene mener må bli ivaretatt. Når Helsedirektoratet ikke pålegger kommunene å foreta psykiatriske helseundersøkelser, skyldes det dagens lovverk, sier han.

Bjørn Guldvog, helsedirektør, kan ikke pålegge kommuner å kartlegge asylsøkeres mentale helse. Åserud, Lise/NTB scanpix

Kommunene skal forvalte asylsøkerordningen etter Helse— og omsorgstjenesteloven og kommuneloven. - Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette omfatter også asylsøkere, men det finnes ikke hjemmel her for å lovpålegge et slikt «tilbud», avviser han.

— Vi anbefaler jo kommunene å foreta psykiske helseundersøkelser. Men vi kan altså ikke pålegge dem noe som ikke er nedfelt i lov. Det betyr ikke at vi ikke erkjenner at vår veileder har svakheter. Denne skal nå revideres, og vil komme i ny form i 2014.

- Betyr det at dere nå vil sette større fokus på å kartlegge psykiatriske sider hos asylsøkerne?

— Jeg kan ikke nå si hvilke deler av denne veilederen som vil bli endret. Men vi forstår jo at folk nå reagerer. Vi skal naturligvis gå gjennom veilederen for å se om vi skal justere våre anbefalinger, sier Guldvog.

Les også:

Les også

De fem fastlegene i Årdal fikk 150nye pasienter - ingen nye kolleger

Avslag avler vold?

Det er ikke gjort noen større kartlegginger av asylsøkeres psykiske helse de senere årene. I 2008 ble vold, trusler og ustabil adferd i asylmottak kartlagt av Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels-, og rettspsykiatri i helseregion Midt— og Nord-Norge.

De avdekket at det på ett år ble innrapportert 189 hendelser om vold og trusler ved asylmottak. 135 personer var involvert, noe som tilsvarte 1 prosent av alle asylsøkere.

I den samme undersøkelsen ble det også avdekket at asylsøkere som hadde fått avslag på sine søknader, sto for nær halvparten av voldsepisodene.

Det har nå blitt klart at den trippeldrapssiktede asylsøkeren skulle sendes ut av Norge tirsdag, men motivet for drapene er foreløpig ikke kjent.

Pyskiske lidelser mest utbredt

Daværende justisminister Knut Storberget i den rødgrønne regjeringen, bestilte i 2011 en gjennomgang av hele mottaksapparatet. I den offentlige utredningen (NOU) med tittelen «I velferdsstatens venterom» beskrives asylsøkernes livsvilkår på ulike felt, og helsesituasjonen er beskrevet inngående.

Her slås det fast at asylsøkeres største helseproblem er av psykisk art.

Les også

- Ikke la de 150 andre få skylden for det én asylsøker har gjort

Det refereres blant annet til lege Reidun Brunvatnes forskningbaserte arbeider. Hun har i mange år vært lege for asylsøkere og flyktninger. Utvalget skriver videre: «En stor andel asylsøkere har posttraumatisk stresslidelse (PTSD), depresjon og angst. For å kunne oppnå bedret psykisk helse trenger asylsøkerne forhold som fremmer mestring. Det innebærer at tilværelsen er trygg og forståelig, at den er håndterbar, slik at individet selv kan påvirke den. I tillegg må det som skjer, virke meningsfullt.»

Motsatt for asylsøkere

Reidun Brunvatne påpeker at forholdene for asylsøkerne nesten er det motsatte. Her er det snakk om et sammenfall av uheldige faktorer som belaster den psykiske helsen:

  • Traumer i hjemlandet før og/eller under flukten.
  • Usikkerhet på om framtiden vil gi trygghet.
  • Passivitet og venting i asylmottak.
  • Fravær av sosialt nettverk.
    Utvalgets konklusjon er at flere av faktorene ikke er mulig å gjøre noe med, fordi de er en følge av det å være asylsøker.

Ingen lovendring på trappene

Rapporten munner ut i forslag til en ny «lov om innkvartering for personer som søker beskyttelse». Hensikten skulle være å samle rettigheter og sentrale deler av regelverket som dekker innkvarteringstilbudet for asylsøkere i en egen lov. I praksis ville det gi «generelle minstestandarder for innkvarterings— og tjenestetilbudet til asylsøkere».

Men noen ny lov er ikke på trappene.

Rapporten har vært til høring og har i dag status som «arkivert».

Stoltenberg-regjeringen besluttet at NOU-en ikke skulle følges opp med en egen melding til Stortinget, men ønsket å følge utvalgets anbefalinger når det gjaldt å styrke helsetilbudet for bedre identifisering av sårbare asylsøkere.

Kortere saksbehandlingstid ble vurdert å være det viktigste enkelttiltaket for å bedre den generelle livssituasjonen for beboere i mottak.

Justisministeren: - Stor belastning

Justisminister Anders Anundsen (Frp) mener det er vanskelig å konkludere på nåværende tidspunkt om helsetilbudet til asylsøkere er godt nok.

- Viktigst å få ned saksbehandlingstiden, sier justisminister Anders Anundsen (Frp). Larsen, Håkon Mosvold

Asylsøkere går gjennom mer enn en tuberkulosescreening. De får en helsesjekk ved ankomst, sier han. - Det er åpenbart at en skal være veldig oppmerksom på asylsøkernes psykiske situasjon. Å være på asylmottak med endelig avslag er en stor belastning. Derfor er det viktig at en får muligheten til å komme ut av Norge så raskt som mulig. Helsetilbudet på asylmottakene er det primært kommunene som har ansvaret for, sier justisministeren.

— Men vi har også en dialog med helseministeren om vi kan tenke litt nytt rundt dette, når den nye mottaksstrukturen kommer på plass, sier Anundsen.

- To tredjedeler skulle ikke vært på mottakene

— Man er først og fremst opptatt av somatisk sykdom, som tuberkulose. Det burde i større grad vært en bredere utredning, sier rådgiver Jon Ole Martinsen i NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere).

De mener det bør innføres en utvidet helseundersøkelse av asyl­søkere kort tid etter ankomst til Norge. Den kan gjerne være obligatorisk, mener Martinsen.

Han innser at det er utfordringer knyttet til å få frem folks sykehistorie.

- Mange kommer fra land der det er liten tradisjon for å være opptatt av psykisk helse, det kan være skam og fordommer knyttet til å fortelle om det.

Han mener man må bli flinkere til å fange opp signaler i mottakssituasjonene og lage gode rutiner for tilgang til helsehjelp. I tillegg påpeker han at det er en belastning med den uavklarte situasjonen asylsøkerne er i.

Jon Ole Martinsen i NOAS mener asylsøkere raskere må bosettes utenfor mottakene. DAG W. GRUNDSETH

— Mottakssituasjonen er en svært belastende livssituasjon. Mange blir boende svært lenge i en lite meningsfylt hverdag, som også er utrygg i forhold til fremtiden. Dette kan forverre en psykisk helsetilstand. Han mener botiden i asylmottak må ned.

— To tredjedeler av dem som er i norske mottak, skulle ikke vært der, sier Martinsen.

Slik er regnestykket hans:

— En tredjedel venter på plassering, og en tredjedel venter på å bli sendt ut av landet. Desto kortere de er på mottak, desto bedre er det, både for flyktningene selv og andre.

- Psykiske problemer er normalt

Leder Ketil Joachim Ødegaard i Norsk psykiatrisk forening vil ikke si at somatisk sykdom tar for mye plass i helsesjekken av asylsøkere. Han påpeker at det er allmennleger som er førsteinstans.

— Tuberkulose, HIV/AIDS og andre sykdommer er viktig. Men det er også viktig med fokus på det psykiske.

Ødegaard mener man må være åpen for at en del av det vi lett gir merkelappen «psykisk sykdom», like gjerne kan være det han kaller situasjonsbetinget ubalanse .

- Det er i hvert fall en dimensjon i tillegg. Flyktinger har en overhyppighet av psykiske problemer fordi mange av dem er traumatisert. En del av dette er normale reaksjoner.

Behandling krever tid

Ødegaard mener det er et paradoks at man setter i gang behandling av folk som er desperate og truer med ekstreme handlinger (oftest mot seg selv). Så behandler man dem til de er friske nok til å bli sendt ut.

— Å sette i gang behandling av noen som for eksempel har traumer etter krig, er ikke gjort i en håndvending. Det krever omfattende, regelmessig og langvarig behandling, gjerne over år, forklarer han.

- Skal man tidlig i gang med behandling, eller vurdere den sannsynlige videre situasjonen - altså om asylsøkeren kommer til å få bli i Norge eller ikke? Dette løses ikke etter noe fast system i dag.

Les også

- Lukk og sentraliser mottakene. Nå!

Ødegaard mener psykiatrisk helsepersonell har kompetanse også på traumer som de fleste nordmenn ikke har opplevd, som krigsopplevelser etc.— Dette skal finnes i alle helseforetak på grunn av satsingen på flyktninger. Men tilbudet er likevel ulikt ulike steder i landet, mener han.

Han stiller selv spørsmålet: «Kommer de rette personene til de rette stedene?»

Av de som har fått asylsøknaden behandlet og har fått avslag på opphold, har bare følgende grupper krav på behandling: barn, gravide og de som anses som farlige.

— Jeg mener det må være relevant å vurdere hvordan man tidlig kan iverksette tiltak - før de blir farlige, sier Ødegaard.

  1. Les også

    Glemte igjen våpnene på politistasjonen

  2. Les også

    - Nødetatene brukte for lang tid

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    NOAS bekymret for unge asylsøkeres sikkerhet: – Seksuell utnyttelse blir sjelden rapportert

  2. NORGE

    62 fengslet etter stor politiaksjon mot afghanske asylsøkere

  3. KOMMENTAR

    Hvordan kan små, norske kommuner klare å bosette traumatisert ungdom fra krigsområder?

  4. POLITIKK

    Her er Listhaugs grep for lynrask asylretur og effektiv asylbehandling

  5. NORGE

    5445 asylsøkere fikk avslag i fjor. På samme tid forsvant 5482 fra mottak

  6. A-MAGASINET

    «En seng og mat i et par dager» ble tidenes regning