Norge

UDI tar massiv selvkritikk i asylrapport

Norge var ikke klar for den store strømmen av asylsøkere i fjor høst. UDI manglet konkrete beredskapsplaner og fanget ikke opp barnebruder og sårbare personer under asylkaoset i høst, kommer det frem i en internrapport.

Blant andre funn i rapporten er at barn forsvant på vei til registrering på Tøyen i Oslo, at asylsøkere bodde på mottak i to uker uten å få grunnleggende helsesjekk, og at 13.000 bodde på akuttmottak uten at UDI hadde tilstrekkelige opplysninger om dem. Foto: Halvor Solhjem Njerve

  • Thomas Olsen

I den interne rapporten «Beredskap høsten 2015» som var klar sist uke, har Utlendingsdirektoratet (UDI) med meget kritisk blikk evaluert beredskapen som ble satt under press da antallet asylankomster ble mangedoblet i høst.

I rapporten kritiserer UDI seg selv, politiet, Justisdepartementet og helsemyndighetene. Direktoratet var rigget for 11.000 asylankomster, mens tallet for 2015 ble 31.145.

Reddet av asylstans i desember

UDI ble reddet av at tilstrømningen av asylsøkere brått stoppet opp i desember, innrømmer direktør Frode Forfang til Aftenposten.

— Det vi kan si så langt er at vi ble reddet av at situasjonen normaliserte seg. Vi kan være glade for at det ikke eskalerte ytterligere. Vi balanserte på grensen av det vi kunne klare, og hadde pågangen fra oktober og november vedvart, kunne det blitt svært vanskelig, selv om både kapasitet og rutiner ble forbedret underveis, sier Forfang.

- Beredskapsplanene var overfladiske

Blant konklusjonene i rapporten er at UDIs beredskapsplan hadde en rekke mangler og ikke tok høyde for en langvarig krise.

— Beredskapsplanen tok ikke i tilstrekkelig grad høyde for den situasjonen vi sto overfor. Det dukket hele tiden opp situasjoner som man ikke hadde forutsett. Det førte til at vi måtte finne løsninger underveis. Den overordnede beredskapsplanen var klar på de helt sentrale problemstillingene, men vi manglet beredskapsplaner for en rekke situasjoner som vi ikke har opplevd tidligere. Det oppsto hele tiden en rekke følgeproblemer, sier direktør Frode Forfang til Aftenposten.

2-7 dager ble til mange måneder

Et eksempel på manglende detaljberedskap kom frem under det viktigste arbeidet i høst – å skaffe flyktningene tak over hodet. UDI måtte allerede i slutten av august ordne akuttinnkvartering til asylsøkerne som strømmet på.

  1. august kom den første avtalen – på Kirketeigen Camping i Gudbrandsdalen. Der fikk UDI plass til 44 asylsøkere.

Beredskapsplanene var mangelfulle, innrømmer Frode Forfang, direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI). Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB SCANPIX

— I dag har vi stort sett mottak som drives av operatører med klare avtaler og en rekke kriterier. Men i høst måtte vi opprette en lang rekke akuttmottak med uklar tidshorisont. Det ble først sagt at dette var korttidsløsninger på 2–7 dager. Men disse akuttinnkvarteringene ble langvarige og de følgeproblemene som da oppsto skapte nye problemer, sier Forfang. Fortsatt bor det asylsøkere på akuttmottak i Norge. De siste avtalene går ut til sommeren.

Helsekaos og forvirring

Under asylhøsten også mye forvirring og uklarheter om hvem som hadde helseansvaret for tusenvis av asylsøkerne som ble innkvartert landet rundt. Og manglende informasjonsløsninger til beboerne skapte mye problemer for både UDI og de som drev mottakene. Vanskeligheter tårnet seg også opp med registreringsarbeidet til UDI.

— Kapasitetsproblemene i begynnelsen gjorde at registreringer ble svært mangelfulle – og skapte mange følgeproblemer, ikke minst da man skulle begynne å se på sakene. Problemene med å sortere sakene, fikk store konsekvenser, medgir UDI-direktøren.

  • UDI-sjefen tar til orde for å snu opp ned på flyktningregimet, «som ikke makter å håndtere dagens migrasjonskrise»: Vil gravlegge asylinstituttet.
    Kritikken mot egen beredskap:
  • De avdelingsvise beredskapsplanene var mangelfulle fordi avdelingene ikke prioriterte arbeidet høyt nok.

HR-enheten fant ikke sin beredskapsplan for masseankomster

Planene tok ikke høyde for en så voldsom og langvarig krise, at så mange skulle komme samtidig og at det skulle vare over så lang tid.

Planene var ikke utarbeidet i samarbeid med tilstøtende etater, som politiet og helsemyndighetene.

Ankomstsenter Finnmark. 13 minus og opp mot 200 asylsøkere kom daglig over Storskog i oktober og november. Det kunne gått ille, men takket være UDI-innsats døgnet rundt, klarte man å skaffe alle tak over hodet. Foto: Halvor Solhjem Njerve

Informasjonskaos og dårlig rapporteringDårlig beredskap førte blant annet til manglende veiledning, svak håndtering av kritiske funksjoner, for lite strategiske møter og manglende involvering av de ansatte.

Interngranskingen slår fast at tilgang til informasjon var vanskelig, beslutninger ble fattet flere steder uten at det ble skriftliggjort eller systematisk rapportert.

Slik beskrives informasjonskaoset:

  • Dårlig beredskap førte til manglende veiledning, svak håndtering av kritiske funksjoner, for lite strategiske møter og manglende involvering av de ansatte.
  • Internkommunikasjon fungerte ikke i en krisesituasjon. Dårlig oversikt over hvem som hadde ansvar for hva.
  • Tilgang til informasjon var vanskelig, beslutninger ble fattet flere steder uten at det ble skriftliggjort eller systematisk rapportert.
  • UDI-ledelsen fikk ikke alltid informasjon om sentrale avklaringer, som finansiering av helsetjenester og større innkjøp av materiell.
  • For mange møtenivåer. Uklart hvor beslutninger skulle tas
  • Man hadde ikke kapasitet til å se helheten eller til å ha tilstrekkelig oversikt.
  • Det mangler dokumentasjon på viktige beslutninger, både internt i UDI og i dialogen med departementet.
  • Mye viktig korrespondanse ble ikke journalført. Store restanser på journalføring.
  • Kommunene der UDI åpnet mottak fikk for lite informasjon – førte til unødvendig støy.

Barn forsvant og dårlig helsesjekk

I egenevalueringen kommer UDI frem til at de burde brukt begrepet «krise» om situasjonen, i stedet for bare å sette beredskap. Direktoratets erkjenner at man ville fått økte ressurser og støtte ves å definerer situasjonen som en krise.

Men kritikken mot politiets og Justisdepartementet kriseforståelse og respons er også kraftig.

UDI mener at politiet og Justisdepartementet ikke tok krisen på alvor. Helsemyndighetene får kritikk for ikke å ta ansvar for sin sektor langt tidligere.

Blant andre funn i rapporten er at barn forsvant på vei til registrering på Tøyen i Oslo, at asylsøkere bodde på mottak i to uker uten å få grunnleggende helsesjekk, og at 13.000 bodde på akuttmottak uten at UDI hadde tilstrekkelige opplysninger om dem.

Nå forbereder UDI seg:

Les også

Her er den norske kriseplanen: Forbereder seg med asylskip, brakkebyer og teltleirer

Samlet for mange ungdommer i store sentre

direktør Frode Forfang mener et av de største feilene var håndteringen av enslige mindreårige asylsøkere (EMA). Da antallet – hovedsakelig enslige gutter brått ble mangedoblet på sensommeren i fjor – ble det hasteopprettet egne mottak.

— Det ble oppdaget at vi hadde etablert en rekke større mottakssentre som ble fylt opp med svært mange personer. Disse mottakene var større enheter enn vi vanligvis bruker for denne gruppen, og på steder som ikke var forberedt og der man ikke hadde god nok erfaring og kompetanse. Vi økte risikoen betydelig for denne gruppen ved å samle så mange unge gutter på steder og med personale som ikke hadde nok erfaring med denne gruppen. Heldigvis skjedde det ikke alvorlige hendelser ved disse store enhetene, men det var og er en risiko, sier Forfang.

- Fanget ikke opp barnebruder

- Men det skjedde alvorlige ting da asylsøkerne strømmet til Norge i høst?

- Ja, vi sviktet i arbeidet med registrering og i å identifisere sårbare personer. Et eksempel var barnebrudene, det var særlig i Vestleiren i Kirkenes, for Storskog var nok det stedet vi ble tatt mest på sengen. Tilstrømmingen over grensen i Finnmark kom på toppen av alle andre utfordringer, sier Forfang.

Les om en av sakene:

Les også

Elleveåring var gift da hun søkte asyl i Norge

— Politiet prioriterte returer

I rapporten skriver UDI om samarbeidet med politiet og Justis- og beredskapsdepartementet:

  • Mange i UDI mener at det tok for lang tid før Justis- og beredskapsdepartementet innså alvoret i og omfanget av situasjonen.
  • UDI opplevde at de ble sittende med ansvaret alene i for lang tid før departementet kom på banen.
  • UDI og Politidirektoratet burde tidligere kunne ha intensivert kontakten.
  • *Kriseoppfatningen i Politidirektoratet kom sent. De kom først på banen da Storskog-krisen eskalerte.
  • Politiets utlendingsenhet (PU) prioriterte lenge å ha mest fokus på retur av asylsøkere.
  • PU feilregistrerte tusenvis av asylsøkere. Enslige mindreårige ble feilregistrert på alder. Mange bilder var feil. Skapt store utfordringer i etterkant og var en stor risiko når man ikke hadde oversikt over hvem som var hvor.
  • Feilregistreringen førte til at søskenflokker ble splittet og barnebruder ikke ble identifisert.
  • UDI-ansatte ved Storskog-grensen opplevde sterk styring fra Justisdepartementet da returinstruksen ble innført. Opplevde krav om at saksbehandlingen skulle gå mye raskere.
  • Departementets bekymring for lekkasjer skapte problemer med å implementere Storskog-instruksen fordi UDI ikke fikk formidle info internt før instruksen ble publisert.

Måtte passe på at ansatte fikk hvile

Men krisen styrket også UDI, slår rapporten fast. Svært mange av de ansatte jobbet nesten døgnet rundt i perioder og tok stort ansvar i høst. I en intern spørreundersøkelse svarer 73 prosent av de ansatte at de synes UDI håndterte den store økningen i asylankomster på en god måte.

UDI-direktør Forfang er fornøyd med at direktoratet klarte å skaffe tak over hodet på alle de 31.000 asylsøkerne i fjor. Han forteller at ledelsen måtte passe på at ansatte ikke kollapset under arbeidspresset.

— Samtidig som vi lærte mye underveis, og vi fikk på plass nye ankomstsentre og fikk hentet inn mer kompetanse etter hvert, er det ikke tvil om at høsten var en så stor påkjenning for mange, Mange ble satt på en hard prøve, og for en del nøkkelpersoner var det vanskelig å sikre at de fikk mulighet til å hvile ut.

Slik opplevde de ansatte asylkrisen:

  • UDI var i for stor grad avhengig av enkeltpersoners innsats.
  • De ansatte, særlig i Kirkenes, hadde vanskelige arbeidsforhold, men samtidig om et usedvanlig samhold og dugnadsånd
  • 73 prosent av de ansatte er nokså eller svært enig i at UDI håndterte den store økningen i asylankomstene på en god måte
  • Over halvparten mente at det var motiverende å delta i beredskapsarbeidet
    Slik opplevde de krisen:
Les også

Frykter at UDI-ansatte skal bryte sammen etter å ha jobbet 30.000 timer overtid.

— Balanserte på grensen da asylstrømmen stoppet

Forfang medgir at UDI ble reddet av at tilstrømningen av asylsøkere brått stoppet opp i desember, da flere europeiske land innførte grensekontroller og at Norge begynte å avvise asylsøkere som kom reisende gjennom naboland.

Han tror ikke UDI-apparatet hadde taklet en sterkere menneskestrøm enn man fikk i høst.

— Hvis det ikke hadde kommet 8.000-9.000, men 12.000-15.000 asylsøkere i oktober og november, er jeg ikke sikker på om vi hadde klart å finne tak over hodet til alle, i hvert fall ikke uten å ta i bruk mer drastiske virkemidler, sier Forfang.

Dårlig helsesjekk og risikoinnkvartering:

  • Innholdet i akuttinnkvarteringene var ikke definert annet enn som «seng og mat». Skulle vare 2–7 dager. Asylsøkere ble boende i måneder.
  • Informasjon manglet da oppholdstiden økte. Derfor oppsto sikkerhetsrisikoer. Usikkerheten og frustrasjonen økte blant beboerne, og de fikk ikke svar på sine spørsmål.
  • UDI brøt arbeidsmiljøloven og loven om offentlige anskaffelser og gikk ut over sine budsjettfullmakter.
  • UDI hadde få ansatte med kompetanse på helse. UDI ga feilinformasjon om ansvaret for helsetjenester til både kommuner og asylsøkere.
  • Rot rundt tuberkuloseundersøkelsene av beboere. Screening ble foretatt først etter 14 dager i akuttmottak. Kommuner fikk ikke informasjon om hvem som hadde gjennomført screening, og hva resultatet var.

- Må være bedre forberedt allerede i år

- Evalueringen kommer med en lang rekke anbefalinger. Hvilke må dere ta tak i først?

— Vi er midt i arbeidet med det nå, så jeg skal ikke konkludere. Men innen utgangen av april skal vi være ferdige med en oppdatert beredskapsplan. Det er viktig å kunne være bedre forberedt raskt hvis vi skulle få en ny situasjon på kort sikt.

- Tror du fortsatt at det kan komme en ny asylbølge i løpet av kort tid?

- Vi kan ikke utelukke det, i hvert fall er vi nødt til å være forberedt og få på plass en beredskap som tar inn de tingene vi ikke var forberedt på i høst. Det er ikke akseptabelt hvis det skjer igjen uten at vi er bedre forberedt. Vi må få på plass disse tingene allerede nå, for ny situasjon kan oppstå. Det kan skje i år, det kan skje om tre år.

  1. Les også

    Mens 202 migranter ble deportert, kom det 339 nye over havet

  2. Les også

    Færre flyktninger til Hellas

  3. Les også

    Kun et fåtall flyktninger vil få familien til Norge

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa