Politiet: Disse segregerte forstedene utgjør en akutt terrortrussel
GÖTEBORG (Aftenposten): Rundt 130 fremmedkrigere i Syria er rekruttert fra seks risikoområder i Göteborg. Segregerte forsteder med hjemvendte fremmedkrigere utgjør en akutt trussel, mener migrasjonspolitimann Ulf Boström.
— Bydelen Hjällbo er det svenske svaret på Molenbeek i Brussel, hvor terroristene fra Paris skjulte seg mens de planla nye aksjoner. Vi må forberede oss, sier politimannen.
Kun tre timers biltur fra Oslo ligger seks bydeler i Göteborg preget av parallellsamfunn, kriminalitet og sterke innslag av ekstreme, voldelige islamister, ifølge en fersk politirapport.
Aftenposten står utenfor døren til en såkalt garasjemoské kalt "Blå Dörren" i bydelen Hjällbo i Angered i Göteborg. Terrorforskere fra Forsvarets høgskole i Stockholm har karakterisert stedet som et møtested for ekstreme islamister og ble advart av politiet om å gå for nære.
Teppelagt vaskerom ble til moske
Aftenposten fant den blå døren som har gitt moskeen navnet. Lokalet er et nedlagt vaskerom i en boligblokk tett ved Hjällbo sentrum. Døren er
åpen, og vi går inn.
Det vel 20 kvadratmeter store rommet er dekket av tepper. På veggene er det et par oppslagstavler og plakater på arabisk. To enkle stoler utgjør møblementet.
— No shoes!
En ung mann med mørkt skjegg minner oss om å ta av skoene før man går inn i en moské. Han sitter alene på teppet i et hjørne og leser en bok. Han ønsker ikke å si hva han heter, men forteller på engelsk at han er datastudent og at han ikke snakker svensk. Han skvetter unna når vi tar frem kamera.
- Hvorfor oppsøker du akkurat denne moskeen?
— Jeg oppsøker alle slags moskeer, sier han.
Han henter en eldre mann som presenterer seg som palestiner og heter Ahmed Abdelrazek, og fremstår som en slags leder på stedet. Når vi spør ham om terrorforskernes påstand om rekrutteringen til IS, rister han på hodet. Han liker ikke at folk herfra reiser for å krige.
— Det er sinnssykt å lære opp folk til terror, sier Abdelrazek.
Den unge mannen snakker kanskje ikke svensk, men han forstår visst det svenske språket likevel. Han blander seg inn i samtalen med den eldre som plutselig ikke vil snakke mer med oss.
— De liker nok ikke besøk fra media, konkluderer politinspektør Ulf Boström.
Les flere saker om temaet parallellsamfunn:
Fostrer fremmedkrigere i isolerte lommer
Vi møter politimannen på politistasjonen i bydelen Hjällbo, der publikum betjenes bak skuddsikre glass. Boström har jobbet i politiet i 38 år. Han tar oss med til et møterom der han tegner og forteller på en tavle om utviklingen som foregår i de nordøstlige delene av Göteborg.
— Göteborg er blant de stedene det rekrutteres flest fremmedkrigere pr. innbygger i Vest-Europa, sier Boström.
Terroren i Paris og Brussel har fokusert på isolerte lommer av parallellsamfunn i Europa som fostrer fremmedkrigere og gjemmer terrorister på flukt. Etterretningsinformasjon angir at IS har lært opp 400 personer til angrep på europeisk jord. Sverige er spesifikt angitt som et mål.
— Det offisielle trusselnivået ligger nå på nivå 3. Jeg vil si at det er på 5, nesten på topp. Når vi hører hvordan moskeene her omtaler terroren i resten av Europa, er jeg ikke i tvil, sier Boström, som viser til at det var en mislykket selvmordsaksjon i Stockholm i 2010.
Johan Walter sitter i det samme møterommet. Han er ansatt i Migrationsvärket, men uttaler seg som privatperson. Han har jobbet i de utsatte bydelene i nærmere 20 år.
— Jeg er overbevist om at det bare er et tidsspørsmål før det smeller, sier Walter.
Segregerte samfunn med voldelig ekstremisme
En svensk politirapport som kom rett før jul i fjor, slår fast at 15 boområder i Sverige preges av parallellsamfunn med sterkt innslag av voldelig religiøs ekstremisme og kriminelle. Seks av de verste områdene befinner seg i Göteborg.
Dette er boligområder hvor store deler av befolkningen har liten tiltro til politiet og rettsvesenet. De vil ikke vitne i rettssaker. Konflikter løses utenom det vanlige rettssystemet, noen ganger internt i klaner. Mange som bor her, har over tid levd i en slags unntakstilstand med grov kriminalitet og skyting på åpen gate. Trusler og vold oppleves som normalt av mange, og tiltak som er satt inn, har hatt liten effekt.Bakteppet er rekordhøy arbeidsledighet, narkotikakriminalitet, etnisk segregering, stigmatisering og noen ganger ekstrem trangboddhet. Det er eksempler på at 20 personer sover på skift i en leilighet med to soverom.
Unge kriminelle blir rekruttert
Det er utviklingen av rene innvandrerghettoer som bekymrer Ulf Boström.
— Vi har selv skapt den segregerte byen. En tredjedel av befolkningen i Göteborg er innvandrere. 80 prosent av dem bor i bydelene i nordøst.
Dette er steder myndighetene er fraværende.
Boström viser til at åtte av ti dropper ut av grunnskolen i noen av disse bydelene. Tall for kriminalitet og ledighet er illevarslende høye.
— Det sier seg selv at unge i dette miljøet blir enkle ofre for folk som vil rekruttere dem. Vi skal huske at dette er unge mennesker som ikke engang er velkommen i sin egen familie fordi de er kriminelle. De drikker. De ser ingen fremtid. Så blir de invitert inn i varmen. Over tid får de høre om islam, men bare de deler av religionen som passer dem som verver dem.
Boström forteller at disse unge som regel er uten grunnleggende kunnskap om islam, selv om foreldrene er troende muslimer.
— Førstegenerasjonen er de mest stabile. Men hva skjer når de eldre faller fra? Potensialet for enda flere fremmedkrigere er enormt, sier Boström.
Allerede i fjor høst advarte det svenske sikkerhetspolitiet Säpo om terrorfaren i Sverige, og at Göteborg pekte seg ut med mange fremmedkrigere.
Livstid for halshugging for to svensker
To menn fra Göteborg, en 30-åring og en 32-åring, ble i en svensk domstol nylig dømt til fengsel på livstid for halshugging i Aleppo i Syria. For noen uker siden ble fire menn med tilknytning til Sverige stoppet i Tyrkia idet de angivelig var på vei til Syria for å slutte seg til IS.
Ingen ungdommer Aftenposten møter i Hjällbo, vil ta fremmedkrigerne i forsvar. To unge gutter hisser seg kraftig opp, men de ønsker å være
anonyme. En av dem er kurder. De sier de kjenner mange som har reist, men ingen som har kommet tilbake.
— De er noen tullinger som reiser. Hvis de overlever og kommer tilbake, skal jeg banke dem, sier kurderen Alex (19).
Kompisen Arber (19) er albaner og sier: - Fremmedkrigerne griser til islamsk religion.
Varslet om utviklingen i forstedene
Boström hevder han har sett faresignalene lenge.
— Vi ser at ressurssterke fundamentalister får mer og mer tak i disse forstedene. Jo mindre vi gjør for å støtte de muslimene som vil nærme seg vårt demokrati, desto bedre grobunn er det for parallellsamfunn. Folk i disse forstedene lever som sosiale gisler, sier Boström.
Johan Walter nikker.
— Det har kommet en dreining de siste årene. Niqab var aldri i bruk tidligere, men det har kommet etter innflytelse fra fundamentalister. Vi ser endringene hos somaliere som tidligere har hatt sufitradisjoner med dans og musikk. Nå tør de ikke å fremføre dette offentlig lenger fordi de kan møte reaksjoner, sier Walter.
Stor utfordring å snu trenden
Zan Jankovski samordner arbeidet mot miljøene med voldelige ekstremister i Göteborg kommune. Han vil ikke uttale seg om terrorfaren.
— Men det er klart at vi har altfor mange Syria-farere fra byen. Av 130 som har reist, er rundt 25 døde mens 25 har kommet tilbake. Vi har fått informasjon om at færre reiser nå, sier Jankovski.
Han viser til at de også har fremmedkrigere til Ukraina og større høyreekstreme miljøer i byen.
— Det er klart at utfordringen med en segregert og polarisert by er en stor utfordring. Å snu en utvikling som har kommet over tid er ikke enkelt. Vi har et langsiktig samarbeid mellom flere etater hvor vi jobber mot skoler og ungdomsmiljøer i disse bydelene, sier Jankovski.
Bygger flere boliger og satser på barna
Kommunalråd for sosiale saker i Göteborg, Marina Johansson (Sosialdemokratene), sier at de har lært opp 3000 personer som skal plukke opp
tegn til radikalisering hos ungdommer. Når de ser disse tegnene, kontakter de foreldre og skole.
— Men det er mye som har gått galt i disse boområdene, sier Johansson.
Nye migranter blir nå plassert i andre bydeler, og økt boligbygging skal avhjelpe trangboddhet.
— Dessuten setter vi i gang langsiktige tiltak innenfor livsvilkår og helse for å minske de sosiale ulikhetene mellom bydelene. Med et langsiktig arbeid kan vi stoppe segregeringen og skape gode oppvekstvilkår for barna, sier Johansson.
Frykter for barna
Bydelen Bergsjön var planlagt for industriarbeidere på Volvo og SKF. Nå er Bergsjön preget av narkotika og gjengkriminalitet, og for to år siden ble en av de første fremmedkrigere fra bydelen drept i Syria.
Somalieren Jama Abdisataar (41) har bodd i Bergsjön i flere år. Han har fire barn, og har også to asylsøkere på 16 og 17 boende hos seg. Nå er han urolig for de unge.— Noen personer henger rundt moskeene, og vi vet at rekrutteringen foregår. Det er ille at de drar personer som har flyktet fra krig inn i nye voldshandlinger, sier Abdisataar som selv sier han hater islamistene i Al Shabaab.
Han liker seg godt i bydelen, men synes det blir lite preg av Sverige.
— Svenskene flytter. Jeg vet ikke hvorfor, smiler han.
Les flere saker om parallellsamfunn og debatten om dette i Sverige: