Norge

5 prosent dyrere hvis kommunen skal drive de kommersielle sykehjemmene

Oslo har i dag 15 sykehjem som drives av kommersielle aktører. Hvis kommunen skal ta over driften, vil det gi en årlig ekstraregning på 49,5 millioner kroner. Helt greit, mener byrådet.

Eldrebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) og resten av det rødgrønne byrådet ønsker å fase ut den kommersielle driften av sykehjem i Oslo.
  • Christian Sørgjerd
    Christian Sørgjerd
    Journalist

20 av Oslos 48 sykehjem drives i dag av kommunen selv. 13 drives av ideelle organisasjoner, mens 15 drives av kommersielle aktører.

Sykehjemsetaten i Oslo kommune har utarbeidet et anslag på hvor stor ekstrakostnaden vil være hvis kommunen selv skal ta over driften av de 15 kommersielle institusjonene. Anslaget ble nylig presentert for bystyrets helse— og sosialkomité.

  • I år betaler Oslo kommune totalt 1013 millioner kroner til kommersielle aktører for driften.
  • Ekstraregningen ved kommunal drift ville vært 49,5 millioner kroner.
    En viktig årsak til den økte kostnaden er ifølge notatet at kommunen har en bedre pensjonsordning.

Eldrebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) synes 49,5 millioner ekstra er en pris det er verd å betale for å sikre pensjon til helsearbeidere og bli kvitt «profittdrevne» aktører.

— Er det noe vi vet, så er det at kvinnene i omsorgssektoren ofte ikke tjener særlig fett. Mange har så tunge yrker at de ikke greier å stå like lenge i jobb som andre. Derfor er dette viktig. Vi ønsker å bidra til likestilling, og vi ønsker ikke store lønnsforskjeller innenfor samme bransje avhengig av om det er offentlig eller privat drift, sier Thorkildsen.

Etaten har ikke vurdert hva det ville kostet å la ideelle organisasjoner overta driften.

LES OGSÅ:

Les også

Ny rapport: Hjemmehjelper har det for travelt til å melde ifra om feil

Madserud først ut

Madserud er første sykehjem hvor dette er aktuelt. Frem til september i år drives det av selskapet Norlandia. Byrådet har ennå ikke avgjort om driften der blir offentlig eller ideell.

— Jeg er opptatt av at Madserud ikke skal bli et bevis på at det blir dårligere om kommunen eller ideelle tar over, når vi avslutter kontrakten med Norlandia. De har gjort mye bra, og det er vår jobb å videreføre det. Samtidig er jeg helt sikker på at det er sider som også kan bli enda bedre, sier byråden.

I kontraktene med tilbyderne har Oslo kommune en opsjon på å forlenge dagens avtaler i 1+1 år.

LES OGSÅ:

Les også

Reidar (86) kjøper ekstra rengjøring for 18.000 kroner i året

Kan spare 19 millioner

Høyres James Stove Lorentzen har foreslått for bystyret at kommunen må benytte seg av denne opsjonen.

Det vil spare kommunen for totalt 9,5 mill. i driftskostnader pr. år sammenliknet med kommunal drift, ifølge Sykehjemsetatens eget anslag.

James Stove Lorentzen (H)

— Byrådet har flertall for å avvikle den private driften, så det kan vi ikke gjøre noe med. Men når man samtidig har mulighet til å spare 9,5 millioner, er det for dumt å si nei til det av ideologiske årsaker, sier Lorentzen. Hvis forslaget blir vedtatt , betyr det at kontrakten løper til september 2018. Dermed rekker byrådet likevel å endre driften for sykehjemmet i denne bystyreperioden, hvor de er sikker på at de har flertall.

— Slik kan de få det som de vil med rekommunalisering, samtidig som vi sparer penger, sier Lorentzen.

Men eldrebyråd Inga Marte Thorkildsen avviser forslaget tvert.

— Det er naturlig at et slikt forslag kommer, men vi vil ikke støtte det. Dette var en viktig valgkampsak. Vi vil ha større åpenhet og samarbeid for å løfte kvaliteten ved alle sykehjemmene, i stedet for en konkurranse som bidrar til hemmelighold. Det har vært flere skandaler i Oslo som har avdekket behovet for bedre kontroll, sier hun.

Hun argumenterer, slik de rødgrønne har gjort helt siden valgkampen, for athver krone bør gå til drift, ikke ut i den andre enden i form av utbytte.

— I dag vet vi ikke hvor mye penger som tas ut ved hvert enkelt sykehjem. Da jeg spurte Sykehjemsetaten om dette, fikk jeg som svar at de aldri hadde fått det spørsmålet før, sier Thorkildsen.

LES OGSÅ:

Les også

Unødvendig mange eldre bruker bleier

Vil lære av privat drift

Høyres James Stove Lorentzen innrømmer at det er en fare for forslaget hans ikke går gjennom i bystyret. Han har derfor en alterntiv løsning.

— Madserud drives bra i dag, de som bor der og pårørende er fornøyde. Det er sykefravær på halvparten av det kommunen har, og det drives bra. Hva om vi i stedet for å legge dette innunder Sykehjemsetaten som et ordinært sykehjem, åpner for at dagens ledelse ved Madserud kan fortsette bare i kommunal regi, som en frittstående enhet?

Han mener det kan gi kommunen et veldrevet alternativ som kan brukes som sammenlikningsgrunnlag for å lære av og dermed bedre driften ved andre kommunale sykehjem.

— En slik løsning kaller jeg å ha tillit til ledelsen ved Madserud. Byrådet er opptatt av tillit, her har de mulighet for en tillitsreform i praksis.

LES OGSÅ:

Les også

De ble kalt et sosialt eksperiment. Hvordan går det egentlig med barna i kjempebarnehagene?

Kan måtte droppe ideelle aktører

Ved 4 av 15 kommersielt drevne sykehjem går kontrakten ut denne bystyreperioden: Madserud sykehjem, Ammerudlunden, Manglerudhjemmet og Uranienborghjemmet. For de resterende 11 er dette først en problemstilling etter neste valg.

I byrådserklæringen har Ap, SV og MDG lovet at kommersielle aktører ikke skal få slippe til i fremtidige anbudsrunder. Enten må kommunen da selv ta over driften, eller så må det gjennomføres anbud hvor bare ideelle aktører slipper til.

Det siste ser det mørkt ut for.

Et nytt EU-direktiv trer i kraft til sommeren. Det forbyr i utgangspunktet det offentlige å arrangere egne anbudsrunder bare for ideelle. Enten må alle slippe til på lik fot — eller ingen. Ønsket om å bli kvitt kommersielle sykehjem kan dermed ende med at bare kommunale hjem står igjen.

Eldrebyråd Inga Marte Thorkildsen sier at de er i dialog med byrådet i Bergen om hvordan de håndterer dette, siden Bergen har samme problemstilling. Hun vil ikke si så mye, annet enn at de nå kartlegger hvilke muligheter de egentlig har.

- Hvordan løser de dette i Danmark eller Sverige? Finnes det eksempler andre steder? Det må vi undersøke, sier hun.

Regjeringen arbeider nå med en forskrift for å regulere det nye EU-direktivet.

— Vi er fortvilet over signalene fra dem. Det er ille at de ikke vil bruke ressurser på å finne handlingsrommet her. De skal lage en forskrift om dette, men jeg mistenker dem for å ikke være så opptatt av at man skal kunne behandle ideelle aktører annerledes, sier hun.

Les også

  1. Oslos nye skolebyråd: - Lærerne skal vurdere hvor mye lekser elevene skal ha

  2. Avvik i hjemmetjenesten vitner om tidspress og feilmedisinering

  3. Prisen på sykehjemsplass spriker med flere hundretusen

  4. Eldre og syke må vente lenge på valgløfter fra Høyre og Frp

  5. Regjeringen øker pensjonen til dem som er rikest og tjener mest