Forsker mener det er naivt å tro at hatprat kun kan bekjempes med ord
Ekstremistforsker Tore Bjørgo mener politiet må inn i flere hatprat-saker gjennom tilsnakk og advarsler.
Den erfarne forskeren på terror, hatkriminalitet og ekstremisme mener det er naivt å tro at hets og hatefulle ytringer på nett kun kan bekjempes med motytringer.
- Mange har en forestilling om at bare trollet kommer ut i sola, sprekker det. Da må man nesten tro på eventyr. Trollet er allerede ute, og jeg har ikke sett så mange sprukne troll. Og jeg kan ikke se at så mange imøtegår dem, sier Bjørgo metaforisk.
Bjørgo er tidligere seniorforsker ved Politihøgskolen, og er ekspert på hatkriminalitet og høyreekstremisme. Han leder nå det nye Senter for forskning på høyreekstremisme (C-Rex).
— Det ekstreme normaliseres, sier forskeren som selv skulle tas av nynazister. Les Aftenpostens ferske portrett av Tore Bjørgo:
De mest synlige genererer mest hat
Han uttaler seg etter fredagens ras av rasistiske og hetsende kommentarer i nettdebatten mot Hadia Tajik. Det skjedde i kjølvannet av en artikkel i VGmed tittelen «Ap-Tajik vil fjerne Kongen».
Les saken:
Etterpå måtte VG stenge svært mange ute fra debatten. I kommentarfeltet ble ord som landssvik, forræderi og forbrytelse brukt om Ap-politikeren.
Bjørgo karakteriserer ordbruken som «ille».
— Det er en del av et generelt mønster som handler om at det er tøft å være politiker i Norge. De mest synlige, genererer mest hat. Når man i tillegg har innvandrerbakgrunn flommer det over. Det er ille, for å si det forsiktig, sier Bjørgo.
— Det er tydelig at en del mennesker i dette landet ikke er i stand til å tolerere at en person med muslimsk bakgrunn skal ytre seg om kontroversielle saker. Det bringer frem det verste i noen mennesker, legger han til.
Vanskelig å slå ned på:
Kan være straffbare
Bjørgo mener enkelte av ytringene som er gjengitt av VG grenser mot å være straffbare. Han tror flere «politiære tiltak» må til for å bekjempe gruffet, selv om det fort blir et ressursspørsmål.
— Politiet har et kapasitetsproblem. Det er praktisk umulig å følge opp alle disse sakene. Men bruk av tilsnakk og advarsler gir faktisk ganske god effekt, sier han.
Saker om etnisitet og religion dominerer:
1 av 3 politikere opplevde alvorlige hendelser
I 2013 gjorde forskere ved Politihøgskolen en undersøkelse blant stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer på oppdrag fra PST. Hensikten var kartlegge sikkerheten til myndighetspersoner i Norge.
84 prosent svarte at de hadde opplevd uønsket adferd og trusler. 1 av 3 hadde opplevd alvorlige hendelser, som fysiske angrep eller forsøk på det, trusler om skade eller direkte trusler på sosiale medier.
De mest utsatte var representanter fra Arbeiderpartiet, Sv og FrP. En av forskerne bak undersøkelsene var Bjørgo.
— Hatet legger seg i flere lag, sier forskeren.
Noen lirer av seg hets. Andre jobber døgnet rundt for å renske opp etter dem
Politihøgskolen skal i gang med en ny undersøkelse mot slutten av denne Stortingsperioden.
-Har netthets blitt verre de siste årene?
— Det har vi ennå ikke sikre data på, men vi tror det. En annen studie vi jobber med, viser at aktiviteten på sosiale medier av fremmedfiendtlig og høyreekstrem art har økt kraftig i løpet av det siste året.
Hadia Tajik ønsker ikke å kommentere saken, ifølge hennes rådgiver Svein Tore Bergestuen.
Ytringsfrihet i en digital tid er et hett tema. Her er noen nyere debattinnlegg om debattklimaet.
Reidun Kjelling Nybø:
Knut Olav Åmås:
Guro Idsø Viken:
