Norge

Tannpleiens historie er smertefull

Fikk du tannverk for hundre år siden, var du heldig om du klarte å finne en tannlege. Og enda heldigere om du hadde råd til å betale for en.

«Der Zahnarzt» («Tannlegen»), malt av Gerrit van Honthorst rundt 1600, viser hvordan tannbehandling foregikk på denne tiden. Man ble gjerne holdt nede av sine venner mens tanntrekkeren gjorde sitt arbeid.
  • Axel Sandberg

Opplevde man privilegiet det var å få sitte i en tannlegestol på begynnelsen av 1900-tallet, gjaldt det å stålsette seg, for tannlegen gikk til verks med et bor som mest sannsynlig var fotdrevet, og bedøvelse var sjelden vare.

Tannbehandling har eksistert i mange tusen år. På denne iranske gullflasken fra rundt 300 år f.Kr. ser vi en kriger som får «tannpleie».

— Det tok lang tid å bore, varmeutviklingen var enorm, og det gjorde grusomt vondt, forteller Trude Myhrer, tanntekniker, forfatter og leder av Institutt for radiografi og tannteknikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Tok tjenestepikenes tenner

De første tannlegene kom fra utlandet på 1800-tallet, og ved århundreskiftet var tannlegetjenester noe som i stor grad ble drevet fra private hjem.

Til langt ut på 1900-tallet handlet tannpleie mest om å trekke tenner. Her tar en husmor i USA affære i 1897.

Tannlegene henvendte seg kun til aristokratiet. Hvis de velbeslåtte kundene hadde tenner til det, fjernet tannlegen det man da trodde var små ormer i tennene med boret, og satte inn fyllinger og gullkroner.

Ofte var det imidlertid snakk om å erstatte råtne tenner med proteser, som gjerne var «friske» tenner fra tjenestepikene.— Men dette var et rent byfenomen, understreker Myhrer.

Hadde «kontor» på torget

Folk flest som hadde vondt i tennene på begynnelsen av 1900-tallet, gjorde som man alltid hadde gjort. Først forsøkte man å lindre smerten med ulike typer folkemedisin og overtro, blant annet skulle det hjelpe å skylle munnen med urin. Hvis tannverken var riktig ille, gikk man til smeden – eller fant ganske enkelt frem en knipetang og fikk noen til å holde seg fast mens en annen trakk.

Rundt 1900 ble tannlegepraksis drevet fra hjemmet og var forbeholdt de mest velstående. Med sakteroterende trådrevet bor og uten særlig bedøvelse føltes imidlertid tannlegebesøke neppe særlig luksuriøst.

Det fantes også omreisende «tannleger». De dukket ofte opp i forbindelse med markeder og tilbød sine tjenester på torget.

— Da var det snakk om tanntrekking. Tannbehandling dersom man ikke hadde vondt i en tann, forekom ikke, sier Trude Myhrer.

Familier delte på tannbørsten

At man kunne forebygge hull i tennene, hadde knapt slått noen for hundre år siden. Selv ikke de få tannlegene som eksisterte, fant noen sammenheng mellom for eksempel sukker og formeringen av karies. Man hadde riktignok begynt å produsere tannbørster, men de ble ikke brukt for å forebygge hull, bare for å «vaske» tennene.

— Tannbørste var noe man kanskje brukte i forbindelse med sitt ukentlige bad. Det var ikke vanlig at hvert familiemedlem hadde sin egen. I mange familier hadde man nok ikke tannbørste i det hele tatt, legger Myhrer til.

Fra Sagene Helsestasjon i 1947. Husmødre tok barna med til helsestasjonen for blant annet å lære om riktig kosthold og veiledning i spebarns- og småbarnsstell. Samtidig fikk barna behandling hos tannlegen.

Under andre verdenskrig var sukker lite tilgjengelig, men etterpå økte sukkerimporten igjen. Disse endringene i folks sukkerinntak ga tannbehandlere noen hint om at søtsaker påvirket tannhelsen.

Artikkelen er hentet fra siste utgave av Aftenpostens nye, månedlige historiemagasin.Du kan bestille abonnement på Aftenposten Historie til introduksjonspris ved å ringe 05041, eller sende SMS til 1905 med kodeord APH6 for 6 utgaver til kr 249 eller APH11 for 11 utgaver til kr 399.

I Sverige ble det gjort forsøk der man delte barn inn i grupper der noen fikk store doser sukker og andre ingenting. Resultatene var åpenbare. Det tok imidlertid mange år før denne informasjonen nådde hvermannsen.

Fikk gebiss i bryllupsgave

I vår nære fortid var det få forunt å ha alle tennene i behold. Det fantes likevel en løsning: gebiss. Ulike typer tannproteser har eksistert siden tidenes morgen, og innen 1900-tallet så de nokså ekte ut. Det kunne virke fornuftig å trekke tenner for å gjøre plass til gebiss med tanke på all den fremtidige lidelsen man dermed ville slippe. Men gebiss var dyrt og var derfor også et statussymbol.

Det var også en tradisjon at kvinner fikk gebiss når de giftet seg, for at brudgommen skulle slippe denne utgiften senere.

Så kom fluorgenerasjonen

Gebiss var vanlig til langt ut på 1960-tallet. Det var på denne tiden at det som viste seg å bli den største milepælen innen tannhelse, begynte å bli åpenbar. En tannlege i USA hadde ved begynnelsen av århundret oppdaget at befolkningen i byer der det var naturlige fluorforekomster i drikkevannet, hadde mye bedre tannhelse enn befolkningen ellers.

Innen 1977, da dette bildet ble tatt på Oslo tannlegevakt, hadde fluor hatt sin virkning og endret totalt på hverdagen både for tannleger og pasienter.

På 1940-tallet konkluderte et amerikansk tannlegetidsskrift med at fluor hadde positiv innvirkning på tannhelsen. Etterhvert kom denne kunnskapen til Norge.Den pensjonerte tannlegen Jarle Bragelien, en drivkraft bak De odontologiske samlinger ved Universitetet i Oslo, sier at effekten av fluor nærmest kom som et sjokk på tannlegestanden.

— Vi ante at fluor ville være gunstig da fluortannkremen kom på 1960-tallet – først på resept. Da den ble reseptfri i 1971, opplevde vi en dramatisk forskjell. Fluortannkremen, sammen med utdeling av fluortabletter i skolen, gjorde at hverdagen ble endret fullstendig både for tannleger og folk flest, sier Bragelien.

Les også: Det tok 600 millioner år å skape smilet ditt

- Ikke la barn under 12 år pusse selv

Null hull med nanopartikler