Russland presser frem tett nordisk forsvarssamarbeid
De nordiske landene kjenner presset fra Russland. Det endrer nå forsvarssamarbeidet fra festtaler til reelt militært samarbeid.
En ny felles militær strategi har vært jobb nummer én når de nordiske forsvarsministrene tirsdag og onsdag har vært samlet i Bergen.
Det arbeides også med avtaler og lovverk som skal gjøre det enkelt å flytte militære styrker mellom landene, både under øvelse og i en eventuell krig.
Sverige og Finland, som står utenfor NATO, endrer sin lovgivning slik at de kan gi og motta militær hjelp.
Russisk press endrer samarbeidet helt
Siden den formelle etableringen av nordisk forsvarssamarbeid i 2009 har dette vært lite konkret.
I sitt fagmilitære råd fra oktober 2015 beskrev forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO) slik:
«Det har gitt god økonomisk uttelling, men jeg ser ingen umiddelbare nye gevinster med mindre det er større politisk vilje til flernasjonalt samarbeid».
Opplevelsen av press fra Russland har nå gjort forpliktende samarbeid mer interessant:
– Vi ser ingen direkte trussel mot oss. Men Russland har bygget opp sine kapasiteter, og det er bekymringsfullt. Vi ser det mest som en psykologisk trussel, sier Finlands departementsråd for Forsvarsdepartementet, Jukka Juusti.
– Situasjonen er forverret. Det pågår nå mye mer etterretningsvirksomhet, sier Sveriges forsvarsminister Peter Hultqvist.
– Heller ikke vi ser en militær trussel mot Norge. Men vi har med et uforutsigbart Russland å gjøre, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
– Russerne tester oss nå hele tiden, ikke minst på cyber-siden, sier Danmarks forsvarsminister Claus Hjort Frederiksen.
USA øvet med Sverige midt under russisk øvelse
Tidligere øvet nordiske land sammen i såkalte «fredsoperasjoner», som man tok lett på, og der enkeltland gjerne lot være å delta.
Fredsøvelsene ble imidlertid droppet tidlig på 2000-tallet. Sverige har sørget for at et annet samarbeid, om Nordic Battle Group, er lagt på is. I stedet satser Sverige på hyppige øvelser med USA og Storbritannia.
Over Gotland i september i fjor ble 300 amerikanske fallskjermsoldater sluppet under øvelse Aurora. Der trente man på å bekjempe angripende helikopterstyrker som beveger seg raskt, noe Russland er blitt eksperter på. Aurora var et direkte svar på den russiske storøvelsen Zapad som pågikk samtidig.
- Russerne øvet storkrig på NATOs dørstokk
Lover fortsatt ikke å komme til unnsetning
Sverige og Finland har i dag status som «særskilt prioriterte partnere» av NATO. Sverige skal kjøpe Patriot luftvern fra USA, Finland langtrekkende missiler til sine F18 kampfly fra samme land.
Tett militært nordisk samarbeid skal bli spesielt synlig under den store NATO-øvelsen Trident Juncture i Norge i høst, der innpå 40.000 soldater deltar.
Ennå er det ikke snakk om å inngå avtaler der landene forplikter seg til å komme hverandre til unnsetning, i kriser, slik det er innen NATO.
Men landene har likevel formelt uttalt at det ved en alvorlig sikkerhetskrise, i vår del av verden, er det svært sannsynlig at landene må håndtere denne sammen.
Størst endringer i holdningen til militært samarbeid er det i Sverige. I 2009 vedtok landet å avvikle verneplikten og i praksis territorialforsvar. I mars 2017 ble verneplikten vedtatt gjeninnført, og i dag følger Sverige gjenoppbyggingen av det norske Forsvaret tett.
Tre «flyangrep» mot Norge
Slik merker de ulike nordiske landene trykket fra Russland:
Norge: Etterretningssjef Morten Haga Lunde fortalte tidligere i vår at Russland ved tre anledninger i fjor trente på å angripe norske militære mål.
Sverige: Norges nærmeste naboland opplever at Russland foretar overflyvninger der de tester svensk luftberedskap, som har vist seg for svak, og at russerne holder store øvelser i Østersjøen.
Finland: Landet ser hvordan Russland ruster kraftig opp, også langs grensen mellom de to landene.
Dette samarbeider de om nå
Et nordisk samarbeid handler nå ikke minst om luftovervåking med radar, der landene nå utveksler rådata. Det er også aktuelt å utvide dette samarbeidet til verdensrommet, med samband og utveksling av overvåkingsdata.
En beskyttet, felles videokonferanse er også etablert som nå brukes jevnlig, der landene kan konsultere hverandre når det oppstår sikkerhetspolitiske problemstillinger.
- SLIK VIL NORGE MERKE RUSSISK tilstedeværelse. Her er E-sjef Morten Haga Lundes ugraderte vurdering av sikkerhetspolitiske trusler mot Norge.
- FINNENE STOLER PÅ SITT FORSVAR. Tenker Norge feil om sitt forsvar – og Finland riktig?
- UNGE NORSKE SOLDATER SKULLE stå vakt for freden i Libanon. I stedet ble de kastet inn i en heksegryte.
