På kanten av Endeavour-krateret i slettelandskapet i Meridiani Planum på Mars ruller en liten rover, kalt Opportunity. 24. april gjennomførte den en liten kjøretur på fem meter. Samtidig passerte den en milepæl. Denne dagen rundet den utholdende roboten dag nummer 4000 på Mars. I løpet av disse dagene har den skaffet NASA data i store mengder – data som vil bli brukt flittig i planleggingen av den første bemannede ferden til Mars. Og dette prosjektet kommer stadig nærmere.

NASA er overbevist om at de vil landsette de første menneskene på Mars i 2030-årene – og sette et nytt fotavtrykk på en annen planet enn Jorden.
NASA

Fornøyd med fremdriftenNylig møtte NASAs toppsjef, Charles Bolden, Mars-entusiaster på en konferanse ved George Washington-universitetet i Washington. Der uttalte han blant annet:

— Planene (for en bemannet ferd til Mars) er klare, planene er innenfor fornuftige kostnadsrammer – og de er gjennomførbare. Det er min faste overbevisning at vi er nærmere å få det til enn noen gang.

Likevel gjenstår det adskillig detaljplanlegging og teknisk nyutvikling før NASA er ved målet. Fremskrittene kan følges på romorganisasjonens nettsiderNASAs Journey to Mars.

Ber om bidrag fra publikum

Mens romkappløpet for å komme først til Månen i 1960-årene inneholdt mye hysj-hysj, ber NASA nå publikum om gode bidrag for å løse en uendelig lang liste med utfordringer for en Mars-reise.

For få dager siden lanserte NASA konkurransen Journey to Mars Challenge: Hva bør vi ta med oss, og hvordan minimerer vi behovet for å ettersende forsyninger til en vedvarende menneskelig tilstedeværelse på Mars? spør NASA – og ber deg og meg om å skrive ned ideer for å optimalisere områder som boenheter, mat- og vannforsyning, kommunikasjon, fysisk trening, helse, sosiale relasjoner og innendørs klima.

Ideene må være teknisk mulige å gjennomføre, økonomisk bærekraftige og med minimal avhengighet av støtte fra Jorden. Oppfyller ideen din disse kravene, er du med i konkurransen om tre priser, hver på ca. 37.000 kroner.

Skritt på veien

Avstanden fra Jorden til Månen er ca. 380.000 kilometer. Reisene i 1960- og 1970-årene tok noen få dager, inkludert reisetid frem og tilbake samt selve oppholdet på overflaten. Avstanden til Mars er imidlertid i gjennomsnitt 225 millioner kilometer – og det kan ta to-tre år før astronautene er hjemme igjen, avhengig av hvor lenge oppholdet på overflaten strekkes ut i tid. En slik reise byr på mange utfordringer.

BÆRERAKETTER: I mars gjennomførte NASA en svært viktig test av de kraftigste motorene for bæreraketter som de noen gang har produsert. Motorene er deler av det som kalles Space Launch System. Rakettene skal løfte mannskap og utstyr fra bakken til jordbane, og derfra dytte videre på vei mot den røde planeten, Mars.

Se video: Slik flyr Space Launch System

ROMKAPSELEN: I desember i fjor gjennomførte NASA den første prøveferden med den nye romkapselen Orion. Orion blir selve livsnerven for astronautene på Mars-ferden.

Les også: Orion hjemme etter plettfri testferd

På vei mot Mars vil astronautene trenge større oppholdsplass enn bare Orion-raketten. Svaret er Deep Space Habitat.
NASA

UTVIDET OPPHOLDSMODUL: Orion-kapselen er for liten til alene å dekke behovet for oppholdsareal på ferden til og fra Mars. NASA utvikler det de kallerDeep Space Habitat med både oppholdsrom og modul for forskningsprosjekter underveis. FYSISKE PÅKJENNINGER: Mennesker i et vektløst miljø, for eksempel om bord i den internasjonale romstasjonen ISS, utsettes for store fysiske endringer. Benbygning og muskulatur svekkes og synet endres, for å nevne noen. Nylig innledet astronautene Scott Kelly og Mikhail Kornienko – The One Year Crew – et opphold på et helt år på romstasjonen, nettopp for å forske mer på hvordan en ferd til Mars vil påvirke mennesket både fysisk og psykisk.

Astronautene Scott Kelly og Mikhail Kornienko utgjør The One Year Crew. De har nå innledet sitt ett år lange opphold på romstasjonen ISS. Deres hovedoppgave er å forske på hvilke belastninger mennesket utsettes for ved lange opphold i vektløs tilstand.
NASA

Les også:To astronauter blir forsøkskaniner i romstasjonen MER INFRASTRUKTUR: Andre prosjekter som må utvikles er fartøyer som skal bringe astronautene ned på og opp fra Mars-overflaten og eventuelle frittstående boelementer på Mars. NASA jobber også med å videreutvikle fremdriftssystemer som kan gjøre selve ferden til og fra planeten billigere og mer effektiv enn med systemene man har i dag.

— Jeg er glad for å rapportere at arbeidet med de kritiske elementene er godt i gang, og når det gjelder fremdriftssystemet blir dette nå intensivert gjennom et innovativt samarbeid med amerikansk industri, sa Charles Bolden på Mars-konferansen.

Det er fortsatt åpent, men slett ikke utenkelig at den første bemannede Mars-ferden også kan bli et internasjonalt samarbeidsprosjekt, slik den internasjonale romstasjonen er. Romstasjonen er bygget og driftes av USA, Russland, Japan, Canada og 17 europeiske land organisert i den europeiske romorganisasjonen ESA.

Den røde planeten

Mars er planet nummer fire fra Solen i solsystemet vårt og Jordens nabo på yttersiden. Planeten er ca. halvparten av Jordens størrelse – og litt av et mysterium. En gang hadde den nemlig både en tettere atmosfære enn i dag og hav som dekket store deler av overflaten. Utallige ubemannede sonder er sendt mot Mars, den første som sendte hjem nærbilder av planeten var sonden Mariner 4, som passerte Mars i juli 1965. Siden da er sonder lagt i bane rundt planeten og landinger gjennomført. USA har også landsatt flere rovere (kjøretøyer). To av dem – Opportunity og Curiosity – er fortsatt operative.

Det nye romfartøyet Orion vil bli brukt på Mars-ferden. Kapselen ble testet i rommet i desember i fjor og skal fly med de første astronautene om bord i begynnelsen av 2020-årene.
NASA

En stor andel av sondene sendt mot Mars har imidlertid mislykkes av ulike årsaker. Det sier noe om hvilke utfordringer en bemannet ferd vil møte. Les også: En gang var den røde planeten blå

Enveisbillett til Mars?

NASA synes å være organisasjonen som pr. i dag har størst mulighet til å gjennomføre en bemannet Mars-ferd. Det betyr ikke at andre ikke har planer. Mest omtalt er det såkalte Mars One-prosjektet. Det privatfinansierte prosjektet ønsker å opprette permanent bosetting på Mars i løpet av 2020-årene. Tusenvis av mennesker fra hele verden har meldt sin interesse for å delta, selv i visshet om at de ikke får noen returbillett til Jorden. Blant dem som har nådd finalen er norske Robin Ingebretsen (20).

Se video: Min største drøm er å flytte til Mars

Vil Mars One-prosjektet noen gang bli gjennomført? Mange eksperter stiller seg tvilende. Men drømmen om Mars lever på mange hold – nesten 140 år etter at den italienske astronomen Giovanni Schiaparelli oppsiktsvekkende meldte å ha sett kanaler på planeten. Mange oppfattet det som kunstige kanaler, bygget av Mars-boere. I dag har vi fortsatt til gode å finne tegn til liv på planeten.

Mennesker fra Jorden kan bli de første til å skape liv på den røde planeten – en gang i 2030-årene.

Les også: Romfartens grusomme bakside

Her er USAs nye romfartøy

Snart flyr SpaceShipTwo igjen