Fant 34 millioner på eks-vannverkssjefens hemmelige konti i Sveits
Mange trodde det fantes bortgjemte penger etter vannverkssaken på Romerike. Det viser seg å stemme.
Det var en sveitsisk bank som oppdaget det høsten 2013. Mannen som eide konti med tilsammen 34 millioner norske kroner innestående, var den korrupsjonsdømte vannverkssjefen i Norge.
Les også:
Ivar Thorer Henriksen, sjefen for de to interkommunale aksjeselskapene Nedre Romerike vannverk og Sentralrenseanlegget RA2 i over 30 år, tappet de offentlige vann— og kloakkselskapene gjennom en årrekke.
Han brukte vannverksabonnentenes penger på alt fra elgtrekkere og samekniver til en jaktfarm i Sør-Afrika med gnu, antilope og sjiraffer.
- september 2005 avdekket Aftenposten at han drev butikk i butikken.
Høsten 2010 var Henriksen rettskraftig dømt til 7,5 års fengsel i for korrupsjon og utroskap.
LES MER:
Lette i utlandet
Ryktene gikk om at det fantes midler i utlandet. Politiet lette med lys og lykte etter bortgjemte verdier, både i vannverkssjefens omfattende internasjonale nettverk og i låven på gårdsbruket i Enebakk.
Bortsett fra jaktfarmen i Sør-Afrika, avslørt i Aftenposten 20. oktober 2005, fant etterforskerne aldri midler i utlandet.
Funnet i Sveits
Og Henriksen holdt tett.
Kontiene i Sveits visste ingen om, før det dukket opp en hvitvaskingsmelding i Sveits høsten 2013.
Den sveitsiske banken oppdaget at innehaveren av et sett med konti, forvaltet av et sveitsisk investeringsselskap, var en nordmann med en lang korrupsjonsdom. Verdiene beløp seg da til nærmere 34 millioner norske kroner inkludert avkastning.
Sveits frøs midlene
Banken sendte en såkalt hvitvaskingsmelding, et varsel om mistenkelig forhold, til sveitsisk politi. Sveitsisk politi opprettet en hvitvaskingssak og frøs midlene.
Norske myndigheter ble varslet gjennom formelle kanaler. Via det norske Justisdepartementet og Riksadvokaten fikk Økokrim i februar 2014 formell beskjed.
Siden da har Økokrim i samarbeid med sveitsiske myndigheter arbeidet med å få midlene hjem. Nå, fire måneder senere, står de på Økokrims konto.
— Pengene er sikret i Norge. Vi arbeider nå med de rettslige spørsmålene knyttet til hva som skal skje med pengene, sier statsadvokat Espen Haug.
LES MER:
Han avventer ytterligere opplysninger fra sveitsiske myndigheter. Dokumentene knyttet til kontiene er ennå ikke oversendt Økokrim fra Sveits.
Vil inndra pengene
Da pengene ble oppdaget, innledet Økokrim en dialog med Henriksen om hjemføringen av midlene. Han samtykket til at Økokrim hentet pengene til sin konto.
Bankkontiene er trolig opprettet på begynnelsen av 1990-tallet eller på slutten av 1980-tallet. Det er usikkert hvilke summer som opprinnelig er satt inn, men beløpet har trolig vært forvaltet omtrent som et aksjefond, og har gitt avkastning over tid.Den tidligere vannverkssjefen har ikke rørt kontiene etter september 2005, da Aftenposten publiserte sin første sak i vannverksskandalen.
— Vi arbeider nå videre med sikte på å avklare om det er grunnlag for å få inndratt alle midlene, enten til fordel for vannverket eller til fordel for staten, sier Haug.
Imponert ryddegutt
Daglig leder i Nedre Romerike vannverk AS og AS Sentralrenseanlegget RA2, Dag Jørgensen, er imponert over politiets arbeid.
Selskapene er i dag rene avviklingsselskaper, som ennå jobber med sluttoppgjør og restrukturering etter vannverkssaken. Selve driften av vannverket og kloakkrenseanlegget er lagt i nye, interkommunale selskaper.
— Jeg er overrasket, ikke over at det var gjemt bort penger, men over at politiet fant dem, sier Jørgensen.
Han ble informert om sikringen av midlene torsdag morgen. Nå gjennomgår han boets juridiske muligheter for å gjøre krav på pengene.
Mye betalt tilbake
Henriksen ble idømt en erstatning på 57 millioner kroner. Kravet fra selskapene omfattet ytterligere 46 millioner. Selskapene mente altså å ha krav på i alt 103 millioner kroner tilbakebetalt fra vannverkssjefens private berikelse på vannverksabonnentenes bekostning.
Det er allerede tilbakeført betydelige midler. Selskapene inngikk et forlik med Henriksen om erstatningen. Men det baserte seg på at pengene i Sveits ikke fantes.
Nå kan kortene bli stokket på nytt.
— Vi mener pengene fra Sveits tilhører selskapene, sier Jørgensen.
Internasjonalt samarbeid
Statsadvokat Haug sier funnet av pengene er resultat av internasjonalt politisamarbeid.
— Det viser hvor viktig internasjonalt samarbeid er i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet og i det å sikre at gjerningspersoner ikke blir sittende igjen med straffbart utbytte.
- Kan du garantere at det nå ikke fins flere hemmelige konti?
— Nei, det kan jeg selvfølgelig ikke, men denne saken viser at det blir stadig vanskeligere å gjemme unna midler i utlandet.
Henriksen: Jeg gjorde dette i beste mening
— Jeg har aldri gjort noe krav på de pengene. Derfor sa jeg til Økokrim: vær så god, ta de pengene!
Tidligere vannverkssjef Ivar T. Henriksen sier til Aftenposten at Økokrim må finne ut av hvem som har krav på de pengene. Han sier pengene er betaling for tjenester både han selv og andre personer fra vannverksmiljøet har utført.
Derfor mener han det er flere personer som er berettiget til midlene fra Sveits.
Likevel sier han at han ikke vil reise noe krav om pengene nå.
Henriksen forteller at kontiene ble opprettet tidlig på 1980-tallet, og at pengene som ble satt inn, dels var "kommisjoner" i forbindelse med salg av rør og annet utstyr. Dels skal det ha vært betaling og kunnskap og ideer, solgt av ham selv og andre tilknyttet vannverket.— Midlene skulle gå inn i et kommersielt selskap som solgte kunnskap, men vi måtte gjøre det sånn av skattemessige hensyn. Vannverksdriften hadde ikke skatteplikt, men det hadde annen virksomhet. Jeg gjorde dette i beste mening, sier Henriksen.
Selskapet som skulle opprettes, var ifølge Henriksen er datterselskap av vannverket som ble etablert 25 år senere, like før vannverkssaken sprakk i 2005.
Han rakk ikke å gjennomføre sin intensjon fra tidlig 1980-tall.
- Konto i Sveits i ditt eget navn, der det går inn kommisjoner i forbindelse med kjøp av rør og utstyr og salg av kunnskap. Det høres ut som korrupsjon?
— Sånn ble det gjort. Kanskje var det dumt. Men vi måtte gjøre det sånn av hensyn til skattemyndighetene.
"Ikke relevant"
Han sier kontiene i Sveits var "ikke var relevant" for gransking og etterforskning av vannverkssaken.
- Men du opplyste aldri om kontiene da?
— Det var ikke noe jeg ble spurt om. Det tenkte jeg ikke på i det hele tatt.
- Dette kan betraktes som utbytte av straffbar handling?
— Vi fikk betalt for tjenester, og jeg har ikke gjort noe krav på pengene. Det var også intensjonen i selskapene at vi skulle tjene penger på å selge tjenester.
- Tenkte du ikke på 1980-tallet at det kunne være ulovlig?
— Absolutt ikke. Jeg spurte daværende styreledere, og vi var enige i at sånn skulle det gjøres.
Les også:
