- Pasientene blir ikke friskere selv om det er helg

Lederen i Norsk Pasientforening mener det er en risikosport å være døgnpasient i psykiatrien på lørdager og søndager.

— Helsevesenet lytter ikke nok til pårørende, mener Thorne. Helseminister Bent Høie vil allerede neste år innføre ny britisk modell som skal redusere antall selvmord i psykiatrien.

Pårørende sitter inne med verdifull kunnskap om pasienten, og hvordan han/hun er i gode og dårlige perioder, påpeker lederen i pasientforeningen.

— I de mange sakene jeg har kjennskap til når det gjelder selvmord i psykiatrien, har det ikke manglet på at pårørende advarer og sier fra, sier Knut Fredrik Thorne.

- Altfor få pårørende melder fra om feil

Denne uken skrev Aftenposten om 33 år gamle Vairis Zvaigzne som tok livet sitt på akuttseksjonen ved Drammen distriktspsykiatriske senter en søndag, to dager etter innleggelse. De etterlatte spør seg hvordan det kunne skje, og opplevde ikke at han fikk god nok hjelp.

— Dessverre er selvmord beheftet med mye skam og skyld. Altfor få pårørende tar i ettertid kontakt for å melde fra om feil de mener er begått, mener Thorne, som kommer rett fra jobben som pasientombud i Akershus.

Stoler for mye på magefølelsen

Knut Fredrik Thorne mener at vurderingen av selvmordsrisiko tas for lettvint. - Ofte går det på «magefølelse» hos den enkelte lege, mens det finnes verktøy og grundige prosedyrer for hvordan selvmordsrisiko skal avdekkes, påpeker han.

Tidligere arbeidet Thorne som spesialrådgiver for Helsetilsynet/Fylkesmannen i Østfold. Fra 2003 til 2010 satte de i gang et prosjekt der selvmord i psykiatrien ble fulgt spesielt nøye opp.

Rot, rør og endrede diagnoser

— Vi fant at det ofte er personavhengig når feil begås. Journalene var preget av rot og rør og endrede diagnoser. Dessuten kan det være risikosport å være døgnpasient i helgene.

Når skal ledelsen ta innover seg at pasientene ikke er friskere eller bedre på lørdag og søndag, men trenger samme tilsyn og oppfølging? sier han.

— Det er for dårlig at så mange som ligger inne på institusjon tar sitt eget liv. Helsetjenesten er heller ikke god nok til å vurdere selvmordsrisiko når pasienten skrives ut og flytter hjem.

Vil innføre britisk modell i Norge neste årForebyggelse av selvmord er ett av 12 innsatsprogrammer i den nye strategien for pasientsikkerhet 2014-2019, som ble lansert av helse— og omsorgsminister Bent Høie i forrige måned.

— Jeg er enig med Lars Mehlum ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging i at den britiske modellen for kartlegging og tiltak når det gjelder selvmord i psykiatrien har gitt gode resultater. Dette verktøyet er tilpasset og prøvd ut ved tre sykehus i Norge, og erfaringene er gode, sier Høie.

Granskningssystemet har vært prøvd ut ved Sørlandet sykehus, Diakonhjemmets sykehus og Ullevål sykehus i Oslo.

Ifølge Handlingsplan for forebygging av selvmordog selvskading som kom i vår, skal metoden nå utprøves i et utvalg helseforetak for alle selvmord som skjer under behandling i psykisk helsevern.

— Det er ingen grunn til å vente på videre erfaringer, slik det står i handlingsplanen – jeg vil forsere innføringen av dette, og går inn for at systemet tas i bruk over hele landet allerede neste år, sier Høie.

Fem tiltak skal forebygge selvmord

Fem tiltak skal forebygge selvmord for innlagte pasienter i psykiatrien.

Pasientsikkerhetsprogrammet "I trygge hender 24-7" har utviklet fem tiltak for å forebygge selvmord knyttet til opphold i akuttpsykiatriske døgnavdelinger (se faktaramme).

Tiltakene ble testet ut i to pilotprosjekter, og team fra akuttpsykiatriske døgnavdelinger fra hele landet deltok i et læringsnettverk i fjor. Målet var å sette tiltakene ut i livet og forbedre kvaliteten på tjenestene.

Erfaringene er nettopp oppsummert i tidsskriftet "Suicidiologi", og viser at deltagelse i programmet har ført til bedre rutiner både når det gjelder tiltak og dokumentasjon.

Fortsetter å jobbe for bedre rutiner

— Arbeidet ble bedre systematisert og organisert, og flere enheter rapporterer i etterkant om forbedring for eksempel når det gjaldt kriseplan, "time i hånden" ved utskrivning og kontakt med pårørende, sier Anne-Grete Skjellanger, leder av pasientsikkerhetsprogrammet, Helsedirektoratet.

— Pasientsikkerhetsprogrammet fortsetter arbeidet med forebygging av selvmord, og vil jobbe for å sikre at alle tiltakene tas i bruk i alle relevante enheter i spesialisthelsetjenesten. Tiltakene skal nå tilpasses og også tas i bruk i norske fengsler, sier Skjellanger.

Les også: