Terroristen Behring Breiviks klage avvist i Strasbourg
Massedrapsmannen Anders Behring Breivik (38) vant ikke frem med sin sak mot staten i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).
Tre dommere i Strasbourg, deriblant norske Erik Møse, avviste enstemmig saken torsdag. De mener terroristen ikke vil nå frem med sin klage med den begrunnelsen han har gitt.
Avgjørelsen fra EMD torsdag er endelig og kan ikke ankes.
EMD skriver i sin begrunnelse av avslaget at de ikke er i tvil om at soningen til Behring Breivik skaper utfordringer for norske fengselsmyndigheter.
De annerkjenner også at myndighetene finner det nødvendig med ekstraordinære sikkerhetstiltak.
Decision Hansen v. Norway – application by man formerly known as Breivik rejected as inadmissible https://t.co/2bxYrxmBuu #ECHR #CEDHEMD: Ingen total isolasjon
Domstolen påpeker at terroristen har hatt tilgang til å studere, TV og daglige aviser. De mener han har kunnet skrive og motta brev, selv om dette har vært underlagt kontroll. De påpeker at han også har kunnet få besøk.
I sum mener domstolen at Behring Breivik ikke har vært underlagt «fullstendig sensorisk» eller «total isolasjon», men en «delvis» og «relativ» isolasjon.
EMD påpeker at norske myndigheter også har gjort flere formildende tiltak for å dempe isolasjonen, som daglig kontakt med fengselsbetjenter, tilbud om kontakt med prest, helsepersonell og en besøksvenn.
Regjeringsadvokaten: Godt fornøyd
Marius Emberland, advokat hos Regjeringsadvokaten, førte saken både i tingretten og i lagmannsretten. Han sier staten er godt fornøyd med resultatet.
– Staten er fornøyd med at en har fått en endelig bekreftelse på at Behring Breiviks menneskerettigheter ikke har vært krenket gjennom hans opphold i norske fengsler siden 22. juli 2011, sier Emberland til Aftenposten.
– Spørsmålet har vært grundig og betryggende behandlet både i norske domstoler og i EMD, sier Emberland.
Øystein Storrvik, prosessfullmektig for Behring Breivik, sier til Aftenposten at han leser begrunnelsen som en grundig gjennomgang av hoveddilemmaene i saken:
Isolasjonspresset Behring Breivik får gjennom ikke å omgås andre og de sikkerhetsmessige grunnene for det.
– De veier opp og konkluderer i vår disfavør. Det får vi bare registrere, sier Storrvik.
Han sier de kontinuerlig forsøker å få til en bedre soningssituasjon for Behring Breivik.
– De negative virkningene av soningsforholdene er mer tydelige nå enn de var på tidspunktet for Borgartings behandling i fjor, sier Storrvik om sin klients situasjon.
Gikk til sak mot staten
Massedrapsmannen Behring Breivik (38) reiste i 2015 sivil sak mot staten Norge. Han gikk rettens vei for å få slått fast om behandlingen han får i fengselet, er i strid med menneskerettighetene.
I 2016 ga Oslo tingrett Behring Breivik medhold i at soningsforholdene i de to fengslene terroristen har sonet representerte et brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 3.
Den slår fast at «ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff».
- Bakgrunn: Lagmannsretten om Behring Breiviks soningsforhold: Ikke brudd på menneskerettighetene
Lagmannsretten «aldri i tvil»
Staten anket, og regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, som selv førte saken i andre runde, vant frem på alle punkter. Borgarting var «aldri i tvil» om at soningsforholdene ikke er brudd på menneskerettighetene.
Terroristens anken ble avvist av Høyesterett, og Behring Breivik, som nå har byttet navn til Fjotolf Hansen, tok saken til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Torsdag ble saken altså avvist.
