Norge

Fikk kald skulder - nå ringes de opp av Forsvaret

Forsvaret ringer nå på spreng rundt til ungdom som først ble innkalt til førstegangstjeneste og så ble avvist. Vi beklager dypt, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide sammen med forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Ine Eriksen Søreide (H) kan ikke garantere at Winnefride Steen (19), Dzjahar Magomadov (17) og Elfati Berisha (18) likevel får begynne i Forsvaret i år.

Men disse tre er blant de drøyt 30 ungdommene som Forsvaret har innkalt, så avvist, og som nå ringes opp og får beskjed om at sikkerhetsklareringen av dem skal prioriteres og hurtigbehandles.

De blir nå bedt om å fylle ut personopplysningsskjema så fort som mulig.

I likhet med flere tusen andre norske ungdommer har Steen, Magomadov og Berisha enten dobbelt statsborgerskap eller foreldre med tilknytning til et annet land. For dem kan prosessen med sikkerhetsklarering ifølge Forsvaret tar opptil to år.

Lover full opprydning rundt sikkerhetsklareringene

Som Aftenposten skrev tirsdag, har alt for sen informasjon om sikkerhetsklareringer ført til at mange unge i vår plutselig har fått beskjed om at de får utsatt førstegangstjenesten med minst ett år, på et tidspunkt da fristen for å søke videreutdanning er gått ut.

Samtidig sier Eriksen Søreide at det skal ryddes opp i forholdene som har ført til den dårlige behandlingen av Steen, Magomadov, Berisha og et betydelig antall andre ungdommer.

Blant annet skal arbeidet med sikkerhetsklarering starte langt tidligere, ikke idet de unge får brev om at de er innkalt til førstegangstjeneste.

— Eriksen Søreide, hvordan opplever du disse sakene?

— Dette er noe Forsvaret beklager dypt. Det har skjedd en feil her, som vi nå jobber på spreng med å rette opp. Vi ble kjent med disse sakene i månedsskiftet mai-juni da vi ble kontaktet om situasjonen deres.

Forsvaret beklager behandlingen av ungdom som første ble innkalt og så avvist dypt, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Her sammen med forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og sjef for Etterretningstjenesten Kjell Grandhagen.

— Vi startet da kartleggingen av hvor mange som er i samme situasjon. Det er sannsynligvis 30, kanskje flere. Vi har fått kontakt med rundt 20 og håper i løpet av en dag eller to å få fatt i de siste, sier Eriksen Søreide.

- Hvem består denne gruppen av?

— Da vi i fjor høst stanset praksisen med å nekte ungdom med tilknytning til visse land innpass i Forsvaret, lovet vi å gi ca. tusen personer en individuell vurdering. På det tidspunktet var det en gruppe på rundt 30 personer som allerede var fordelt til tjeneste. De hadde fått brev som fortalte at de var innkalt til tjeneste.

- Hva er beskjeden når Forsvaret ringer nå?

— At sakene deres prioriteres og behandles raskt. Det skulle da også bare mangle.

- Betyr dette at flere av disse likevel kan starte førstegangstjenesten i år?

— Det finnes nok en åpning for det, men jeg vil ikke forskuttere noe. Det er Forsvaret som tar avgjørelsen etter at man har gått gjennom sakene.

- Forstår du at disse sakene oppfattes som både tilfeldig og uheldig behandling av ungdommene?

— Absolutt.

- Det har vært flere eksempler på lignende behandling av ungdom de senere årene, fra Forsvaret. Når skal dette stanse?

— Jeg mener at vi har ryddet opp etter september i fjor, og fortsetter med det. Det settes på langt flere saksbehandlere i NSM (Nasjonal sikkerhetsmyndighet), i FSA (Forsvarets sikkerhetsavdeling) og ved Vernepliktssenteret. Vi setter også i gang med en prøveordning der sikkerhetsklareringen påbegynnes rett etter sesjon del 2, slik at den går parallelt med Forsvarets videre utvelgelse av de unge. Også selve klareringsprossen skal bli bedre.

Brev fra advokat satte fart i minister og Forsvaret

— Samtidig skal de første innkallingsbrevene bli tydeligere. Det skal gå klart frem at disse ikke gir en garanti om at man faktisk kommer inn, at det kommer en endelig og formell innkalling to måneder før førstegangstjenesten starter, og at Forsvaret oppfordrer de unge til å søke studieplasser samtidig som de forbereder seg på førstegangstjeneste.

- Var det i forbindelse med at pressen tok kontakt at dere startet arbeidet med å kartlegge disse sakene?

— Det skjedde etter at en advokat (Elfati Berishas advokat, red. anm.) tok kontakt direkte med meg.

- Aftenposten har over flere uker vært i kontakt med Forsvaret om disse sakene. Ingen har nevnt noe om dette arbeidet?

— Det har naturlig nok også har vært arbeidet med dette i Forsvaret, som ansvarlig etat, men det kom på mitt bord i forbindelse med henvendelsen, sier Eriksen Søreide.

Orienterer Stortinget om endret prosedyre nå

Onsdag ettermiddag orienterer hun Stortinget om den endrede praksisen rundt sikkerhetsklareringer. Det skjer i forbindelse med behandlingen av årsrapporten fra Stortingets ombudsmann for Forsvaret.

Stortingets ombudsmann for Forsvaret, Roald Linaker, får nå beskjed om at prosessene rundt sikkerhetsklarering av ungdom med dobbelt statsborgerskap eller foreldre med tilknytning til visse andre land skal endres kraftig.

Aftenposten snakket tirsdag med ombudsmannen, Roald Linaker. Han sa da at han har bedt Stortinget ta opp til debatt at det ofte tar veldig lang tid å få avklart sikkerhetsspørsmål.

— Det er en utfordring for Forsvaret og samfunnet å gå til en god og effektiv sikkerhetsklarering, ikke minst med stater vi ikke har avtaler om å utveksle opplysninger med.

Vernepliktsenheten i Forsvaret jobber med dette, og vi må nok gi systemet litt tid. Da er det aller viktigst at man klarer å beskjeder tidsnok, slik at man unngår å miste tid til skole og arbeid. Dette gjelder mange, sa Linaker.

Flere paradokser knyttet til disse ungdommene

Situasjonen for disse ungdommene har mange paradokser, konkluderer jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo.

— Statens behov for å få gjennomført en sikkerhetsklarering kommer i konflikt med forbudet mot diskriminering, altså at man plukket ut ikke på grunn av individuelle forhold men fordi man tilhører en gruppe.

— Retten til å legge begrensninger kan for noen dessuten ha blitt mer komplisert, ettersom forbudet mot diskriminering er tatt inn i den nye grunnloven. En lovgiver kan stå mindre fritt til å regulere dette nå enn før.

- Betyr ikke at man er lojal til det andre landet

— Man setter begrensninger fordi man frykter at noen skal gå i et annet lands tjeneste. Men at man har dobbelt statsborgerskap betyr ikke at man uten videre er lojal til det andre landet. Og det er ikke sikkert at man blir en mindre sikkerhetsrisiko om man sier fra seg det andre statsborgerskapet, om ønsket om å avtjene verneplikten er tilstrekkelig sterkt.

— Det er videre et paradoks at man gjør sikkerhetsklareringen avhengig av medvirkning fra det landet som man frykter en lojalitetskonflikt i forhold til, samtidig som man i noen tilfeller utelukker noen fra et annet land å komme i noen posisjoner, slik PST forhindrer iranske forskere i Norge å få opplæring som kan brukes til utvikling av masseødeleggelsesvåpen, sier Graver.

Soldattillitsvalgt: Nå ser vi resultatet av dårlig informasjon

Denne saken er ikke lett, sier Eirik Østby, landstillitsvalgt for norske soldater.

— Vi støtter helt klart at personer som skal fylle ulike funksjoner i Forsvaret må sikkerhetsklareres. Dette er det dessuten sikkerhetsloven som regulerer, ikke Forsvaret. Samtidig ønsker Forsvaret at alle skal ha en lik mulighet til å gjennomføre førstegangstjeneste.

— De vi synes er beklagelig er at informasjonen som ble gitt om klarering i første var for dårlig. Det ser vi resultatet av nå.

— Min anbefaling er uansett at alle har en plan B. Selv de som kalles inn, og møter til innrykk, risikerer å ryke ut etter kort tid, fordi de ikke lenger vurderes som skikket.

- Forstår du at frustrasjonen hos dem som først møtes med velvilje, for så å bli satt på vent som følge av tilknytning til et annet land?

— Den skjønner jeg veldig godt. Jeg har selv venner med innvandringsbakgrunn som jeg absolutt tenker på som norske. For mange vil Forsvaret være det første møte med sikkerhetsloven. Som nok stiller strengere krav enn det vi har tenkt over, sier Østby.

AUF: Må ikke lage regler som virker diskriminerende

AUF-leder Mani Hussaini vil be om et møte med Forsvaret for å få vite mer om reglene for sikkerhetsklarering.

— Jeg har respekt for at Forsvaret må ta sikkerhetshensyn, men de kan ikke lage regler som virker diskriminerende på ungdom med minoritetsbakgrunn. AUF sto bak innføring av verneplikt for kvinner. På samme måte mener jeg verneplikten er viktig for minoritetsungdom. Forsvaret trenger norske borgere som ikke er født i Norge, sier Hussaini.

Han får støtte fra Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise, som mener det er problematisk at ungdom som er norske statsborgere, men har tilknytning til bestemte land, blir forhindret fra å avtjene verneplikten på grunn av en lang sikkerhetsklareringsprosess.

— Hvis det kun er «feil» nasjonalitet som er grunnen, er det svært uheldig. Alle skjønner at man må sikkerhetsklarere folk som skal inn i Forsvaret, men det er synd hvis det er slik at flere tusen norske ungdommer utelukkes fra å ta del i de rettigheter og plikter norske statsborgere egentlig skal ha, sier han.

Vil gjerne inn i år

Elfati Berisha bekrefter at han har fått telefon fra Forsvaret.

— Jeg håper at jeg kan komme inn i år, sier han til Aftenposten.

Forsvaret har lenge hatt som mål å få flere minoritetsungdommer inn i Forsvaret.

  1. Les også

    Ble dimittert sammen med to andre jenter: - Dårlig gjort av Forsvaret

  2. Les også

    Forsvaret sender hjem én av fem, men forteller det ikke

  3. Les også

    - Er Forsvaret Norges mest upålitelige oppdragsgiver?

Les mer om

  1. Forsvaret