Mens halvparten av elevene i yrkesfaglige programfag dropper ut av skole og opplæring og inn i ledighetsstatistikken, tilhører lærlingene som reiser ut yrkesopplæringens førstedivisjon.

Moderne lærlinger reiser med fly, vel fremme går de i gang med språkkurs slik at de er i stand til å kommunisere med sine nye arbeidskamerater og kunder.

— Jeg får 85 timer med språkkurs, forteller elektrolærlingen Jacob Emil Jensen (19). Til vanlig er han lærling hos det europeiske selskapet Caverion, som leverer tekniske bygginstallasjoner over hele Norge. Han trengte ikke lang betenkningstid da han fikk mulighet til å reise ut for å lære mer. I tre måneder skal han bo i et kollektiv med andre lærlinger i byen Braga, nordvest i Portugal.

— Etter at jeg er ferdig med språkkurset, skal jeg være med på servicebil for et selskap som produserer smarthus, jeg skal jobbe med styringssystemer. Det blir spennende å se hvordan de utnytter teknologien sammenlignet med hvordan vi gjør det i Norge.

Lærlinger som har tatt deler av yrkesopplæringen utenlands, har alltid vært populære på arbeidsmarkedet. Her fra Tampa i Florida i 1909.
NATIONAL ARCHIVES AND RECORDS ADMINISTRATION/WIKIMEDIA COMMONS

Han er ikke den eneste elektrolærlingen Caverion, som har 400 lærlinger blant sine 3400 ansatte i Norge, sender ut i høst. Maria Cornelia Gjelstad og Ali Ashraf setter kursen mot hver sin kyst av England. Mens Gjelstad skal arbeide med service og kundekontakt i et lite firma i småbyen Margate, blir hotell Hilton i Bristol arbeidsplassen til Ashraf. Begge skal bo hos vertsfamilie og tror det sammen med et tre ukers språkkurs vil bidra til å gjøre dem gode i engelsk.

— Vi er spente, men vi er sikre på at det er lurt å bruke denne muligheten til å ta en del av læretiden i utlandet. Det er bra å være god i engelsk i dagens arbeidsmarked.

Økende interesse

Siden år 2000 har over 300 lærlinger fra 40 ulike fag i Oslo og Akershus benyttet seg av muligheten til å integrere en del av den to år lange læretiden i utlandet. Utvekslingen gir lærlingene arbeidspraksis i en bedrift i et europeisk land, slik at de tilegner seg ny kunnskap og ferdigheter som fagarbeider samtidig som de får muligheten til økt kulturell forståelse og samfunnsengasjement.

Regiondirektør John Arve Eide i Akershus fylkeskommune sier at den uformelle kompetansen lærlingene får gjennom læretid i utlandet, er svært viktig

— De opplever situasjoner som utfordrer deres tilpasnings- og kommunikasjonsevner. Programmet bidrar positivt til lærlingens personlige utvikling, ikke minst når det gjelder å bli selvstendig og løsningsorientert, sier Eide. - Derfor legger vi stor vekt på å gi god informasjon om tilbudet. Alle lærebedrifter, lærlingene og deres foresatte får grundig informasjon, og vi legger stor vekt på å kvalitetssikre mottagerbedriftene.

Barne- og ungdomsarbeidere

Det er Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) som administrerer Erasmus+-programmet (tidligere Leonardo da Vinci). I de senere årene har SIU også registrert en betydelig økning av lærlinger fra andre programfag enn de tradisjonelle håndverksfagene.

— Det er særlig stor interesse inne helse- og oppvekstfagene, noe som sikkert er en konsekvens av endringene som skjer innen disse fagområdene, sier Siv Andresen, avdelingsdirektør for grunnopplæring i SIU. - Det er tydelig at et tilbud om læretid i utlandet virker attraktivt for mange elever som er i tvil om yrkesvalg. Vi får mange tilbakemeldinger fra lærlingene om at muligheten til å lære fag og språk i utlandet virker motiverende og bidrar til økt gjennomføring.

En laugslade, en liten kiste til verktøy. De ulike laugene hadde logoer som symboliserte virksomheten.
AUST-AGDER KULTURHISTORISKE SENTER/DIGITALMUSEUM.NO

Lærlingene som får tilbud om å reise ut, må også vise at de er villige til å strekke seg. Konkurransen om å reise ut er hard. Intervjurunder om faglig og personlig motivasjon for å reise ut avgjør hvem som får muligheten til å skaffe seg spisskompetanse i utlandet.

Ingen jobb uten godkjenning

Dagens yrkesopplæring har sine røtter i middelalderens håndverker— og laugsvesen.

Ingen kunne bli baker, slakter, skomaker eller skredder uten å ha gått gradene fra læregutt via svenn til mester. Før industrialiseringen av samfunnet var det laugene som i fellesskap styrte i byene, og hvert laug hadde et velferdsansvar for sine yrkesbrødre. I Norge vokste laugsvesenet frem fra andre halvdel av 1500-tallet og varte i over 300 år frem til det ble avskaffet ved lov i 1866 og opphørte i 1870.

Man kunne ikke drive et håndverk uten godkjenning fra laugene. Opplæringen begynte i 14-15-årsalderen.
THE MEDIEVAL COOKBOOK/WIKIMEDIA COMMONS

Ingen fikk drive et håndverk uten godkjenning av de ulike laugene. De organiserte opplæringen i verksteder der gutter i 14–15-årsalderen startet under kyndig veiledning av erfarne håndverkerbrødre. Lærlingene hadde en læretid på tre til fem år før de avla svenneprøven. Svennene kunne da reise rundt til andre land, «vandre på faget», og arbeide hos andre mestre i lauget for å tilegne seg ny kunnskap. Svennen kunne deretter bli godtatt som mester og bli tatt opp i mesterlauget. Deretter kunne han få borgerbrev, gifte seg og starte eget verksted. Det var ikke uvanlig at en svenn giftet seg med enken dersom mesteren døde.

Svennebrevet var noe man med stolthet kunne henge på veggen.
NORSK FOLKEMUSEUM/DIGITALMUSEUM.NO

Den yngste mesteren måtte også «gå i lære» innad i lauget og hadde i oppgave å organisere møter og ulike typer ritualer, som ofte var laugshemmeligheter.Etterhvert som industrialiseringen skjøt fart, ble laugene omstridt på grunn av sine mektige posisjoner knyttet til prisfastsetting av varer og monopol.

I Tyskland, Østerrike og Belgia lever fortsatt deler av laugstradisjonene videre, særlig knyttet til opplæring i verksteder og mindre bedrifter. Læreguttvandringer fra by til by eksisterer den dag i dag.

Til Polen for å lære

Polakkene er en stor gruppe på mange norske byggeplasser. Flere arbeidsgivere velger å sende lærlinger til bedrifter i Polen slik at de får innsikt og forståelse for polsk arbeidsliv, noe som igjen styrker både det faglige og sosiale miljøet på norske arbeidsplasser.

— Det er viktig at norske arbeidsplasser klarer å tilpasse seg det globaliserte arbeidsmarkedet, norske fagarbeidere med lærepraksis fra utlandet er svært ettertraktet. De har gode språkkunnskaper, er selvstendige, og vi ønsker at flest mulig våger å gripe denne muligheten. Mange av våre bedrifter etterspør særlig lærlinger som har erfaring fra tyskspråklige land, sier direktør Are Turmo i avdeling for kompetanse i NHO.

— Behovet for dyktige fagarbeidere er stort, det er viktig at skoleelever og deres foreldre forstår at en god fagutdanning er en like god investering som høyere utdanning, særlig hvis de også kan vise til opplæring fra utlandet.

Det kan rådgiver Tore Kjærgård i SIU bekrefte:

— På en åpen dag ved Borgund videregående skole i Ålesund i fjor, studerte en byggmester navnelisten til byggfagelevene. Han oppdaget at en av dem ikke var til stede og lurte på hvor han var. Da han fikk til svar at eleven var på praksisopphold i Tyskland, repliserte byggmesteren kontant: Han ansetter vi!

Les også:

NHO vil tvinge frem mer lærlingbruk

- Flere år på videregående gir mindre kriminalitet

Støre: Vi er blitt praksissvake

11 smarte studieteknikker