Norge

PST: Aftenpostens funn har naturlige forklaringer

For første gang siden før jul svarte Politiets sikkerhetstjeneste på spørsmål om Aftenpostens mobilavsløringer.

  • Per Anders Johansen
    Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

PST-sjef Benedicte Bjørnland innledet torsdagens pressekonferanse med å tilbakevise mye av det Aftenposten tidligere har skrevet.

— Fortsatt gjenstår det enkelte etterforskningsskritt, men den delen som Aftenposten har skrevet om anser vi som ferdig. Vår konklusjon er at det ikke er funnet indikasjoner på bruk av falske basestasjoner eller imsi-fangere i det grunnlagsmaterialet som Aftenposten har basert sine artikler på, og de målinger Aftenposten har gjort i samarbeid med flere sikkerhetsselskaper, sa Bjørnland.

Hun legger til:

— All vår bruk av IMSI-fangere er lovlig.

Les PST sin egen redegjørelse her.

I desember i fjor kunne Aftenposten avsløre at hemmelige, falske basestasjoner, såkalte IMSI-fangere, høyst sannsynlig er i bruk rundt flere sentrale bygninger i hovedstaden.

Les alt om mobilspionasje-saken her.

- Flere feilkilder i Aftenpostens målinger

- Funnene til Aftenposten kan forklares med ulike årsaker. Ved gjennomgang av Aftenpostens undersøkelser ser vi noen svakheter som går igjen. Undersøkelsen er blant annet gjort over et for kort tidsrom.

Videre påpeker PST at Aftenposten ved flere anledninger har feiltolket sine funn, i tillegg til at målingene ikke har vært gode nok.

Begrunnelsene som går igjen er enten at målingene har blitt utført over for kort tid, eller at måleutstyret har vært i bevegelse.

Andre feilkilder som trekkes frem er ulike former for singnalstøy.

— Etterforskningen viser at det ikke har vært noen endring i signalbildet etter publiseringen av Aftenpostens saker.

- Vanskelig å avdekke bruk av falske basestasjoner

Bjørnland forklarer at PST har gjort egne målinger for å finne ut om det var bruk av falske basestasjoner, men at de ikke har funnet grunnlag for bruk av slike.

— Vi har ikke testet utstyret som Aftenposten har benyttet seg av, forteller hun videre.

Kommunikasjonsdirektør i PST, Trond Hugubakken, forteller at de på et tidlig stadium anmodet Aftenposten om å være kildekritiske.

På spørsmål om PST fremdeles mener at det ikke er hensiktsmessig å løpe rundt for å lete etter falske basestasjoner, så svarer Bjørnland:

— Dersom vi får indikasjoner på at det foregår bruk av falske basestasjoner i Norge, så vil vi selvfølgelig iverksatte tiltak. Men det er svart vanskelig å avdekke IMSI-catching.

Mobilspionasje forklart (video): Slik fungerer en IMSI-catcher

Fikk beskjed om å "passe seg"

— Etter et møte med PST advarte en informasjonsrådgiver hos dere både min kollega og meg om at vi måtte «passe oss». Hva mente dere med det? spør Andreas Bakke Foss i Aftenposten.

— Beskjed om å passe dere? Sikker på at dere har oppfattet det som riktig? spør Bjørnland.

— Ingen av oss var til stedet på det møte, så for oss blir det vanskelig å svare på dette, forklarer Hugubakken.

Slik forklarer PST funnene Aftenposten har gjort på de ulike stedene i Oslo:

A) Stortinget:

• Funn av to celler med samme celle-ID, ID 3629. Både Netcom og Telenor har celle med denne celle-ID i området, og med overlappende dekningsområde, men i hvert sitt nett.

• Netcom celle-ID 3257 er omtalt med ”høy sannsynlighet” som en falsk basestasjon. Det er her feiltolkning av re-seleksjonsverdiene. Egne målinger utført både før og etter publisering av saken i Aftenposten, viser normale verdier for cellen.

B) Akershus festning, Forsvarsdepartementet:

• Funn av to celler med samme celle-ID, ID 3013. Både Netcom og Telenor har celle med denne celle-ID i området, og med overlappende dekningsområde, men i hvert sitt nett.

• Netcom celle-ID 13869 er omtalt med ”svært høy sannsynlighet” som en imsi-catcher. Det begrunnes med unormale re-seleksjonsverdier. PST finner at re-seleksjonsverdiene samsvarer med Netcoms egne parametere.

C) Området ved Slottet:

• Målingene her er gjort i bevegelse og det er ikke identifisert noen spesielle celler som er mistenkelige. Det er trolig Netcoms re-seleksjonsverdier som har gitt alarmer.

Signalstyrken varieres ettersom måleutstyret er i bevegelse. Re-seleksjonsverdiene er her trolig tolket feil.

D) Ambassadekvartalet:

• Netcom celle-ID 24079 omtales som ”kan være” en imsi-catcher i området Drammensveien/Fredrik Stangs vei. I målingene her er det vist til at re-seleksjonsverdien C2, har endret seg markant over tid. Denne endringen av C2 verdien er helt normal, da målingen har blitt foretatt over noe tid og oversteget ”penalty time”.

E) Barcode:

• Telenor celle-ID 3514 omtales som ”kan være” en falsk basestasjon, begrunnet med unormale re-seleksjonsverdier og uvanlige signalstyrkevariasjoner.

PST finner at re-seleksjonsverdiene samsvarer med Telenors egne parametere. Videre kan variasjoner i signalstyrken forklares med at måleutstyret har vært i bevegelse, at målinger er gjort inntil bygningen hvor cellen er plassert, refleksjoner av signaler fra omkringliggende bygninger, samt signalstøy fra andre kilder i området Barcode.

F) Aker Brygge/Tjuvholmen:

• Network Norway celle-ID 61102 omtales som ”høyst sannsynlig” en imsi-catcher. Det vises til at det er unormale re-seleksjonsverdier. PST finner at disse verdiene er i henhold til Network Norway egne parametere. Signalstyrken varierer, men dette forklares ved at måleutstyret trolig var i bevegelse de 5 minuttene målingene varte.

G) Lysaker:

• I målingene fra Lysaker er det ikke vist til noen spesiell celle. PST kan ikke se det er noen unormale verdier fra målingene ved Lysaker. Egne målinger i området viser at det finnes en celle som skiller seg ut med høyere signalstyrke. Dette samsvarer med Netcoms egne parametere.

Les mer om

  1. Mobilspionasje