Norge

Skobutikken Muhamad Koja jobbet i, ligger i ruiner i Aleppo. Nå har familien et nytt liv med skiturer i Drammen.

Muhamad Koja forteller at han arbeidet i skobutikken som lå i første etasje i denne gaten i Aleppo. For vel to år siden kunne han starte et nytt liv i Drammen sammen med kona Midia Hesso, datteren Dilan (t.v.) og sønnen Hevan.
Familien på søndagstur i Drammen, f.v. Midia Hesso og Muhamad Koja med sønnen Hevan og datteren Dilan.

Muhamad Koja flyktet fra krigen i Syria. Nå går han fiskebein i skibakken og gleder seg til mandager.

  • Olga Stokke
    Olga Stokke
    Journalist

Søndag er turdag. Ski, staver og akebrett stues inn i bilen. Barna knuffer vennskapelig, de kan ikke komme seg fort nok ut i snøen.

– Jeg har gått 50 ganger på ski, sier Hevan (9) stolt.

– Nei. Det har du ikke! Lillesøster Dilan (6) protesterer mens hun halser etter broren ut i skiløypene.

– Jo, for jeg har gått på skolen, jeg har gått hjemme og på Konnerud, insisterer broren.

  • Historien om de to syriske søstrene – den ene i Drammen, den andre i Istanbul – engasjerte mange. Takket være hjelp fra Aftenpostens lesere, har Leyla og hennes fem barn fått det bedre: Endelig kunne hun kjøpe senger til barna
Hevan og Dilan Koja fryder seg over å være ute i snøen. De har en ganske annen hverdag enn sine søskenbarn i Syria.

Tynn tåke ligger som et stille, beroligende slør over landskapet. Søndagen da Aftenposten er med den syriske familien på skitur, er det vinterfint skiføre på Konnerud skistadion i Drammen.

Hevan (8) spenner utålmodig på seg skiene og staker fra lillesøsteren. Dilan (6) henger seg på.

Foreldrene Muhamad Koja og Midia Hesso følger etter i litt mer ustø diagonalgang. Men Muhamad går forbløffende lettbent fiskebein opp kneikene.

– Vi vil ha det moro, vi liker å gå på ski. Skigåing er bra for kroppen. Det er bra aktivitet for barn, sier han.

Muhamad Koja behersker fiskebeinsteknikk etter femte forsøk.

Utvalgt

For to år siden, 8. oktober 2014, kom Muhamad Koja og Midia Hesso med datteren Divan og sønnen Hevan til Norge. Siden har de ikke nølt med å gripe mulighetene.

De har lært seg norsk, skaffet seg jobb, kjøpt skøyter, ski, sykler – og de har kjøpt egen leilighet. Nylig fikk de tilsagn om huslån for å kjøpe en større bolig.

Midia Hesso flyktet fra Syria for snart tre år siden. For to år siden kom hun til Norge med familien sin.

Omgitt av snødekte grantrær kan de riste av seg uroen et øyeblikk.

Aleppo. Syria. Foreldrene, søstrene, brødrene, niesene, nevøene, onkelen i hjemlandet. Krigen. Bombene.

– Selv om vi smiler, tenker vi på dem hele tiden. Samtidig gleder vi oss så veldig over å være i trygghet her i Norge. Vi vet at familien vår i Syria gleder seg med oss. Vi sørger med dem, sier Midia Hesso.

Midia og datteren Dilan har adoptert mottoet "Ut på tur, aldri sur".

Aftenposten har fulgt den syriske familien siden de ble valgt ut til kvoten på 1000 syriske FN-flyktninger til Norge det året.

I perioden 2010 til 2016 har Utlendingsdirektoratet (UDI) innvilget opphold til 6056 syriske overføringsflyktninger (kvoteflyktninger). I samme periode kom det 14.527 ordinære asylsøkere fra Syria. De fleste syrere får opphold i Norge.

Slipper asylmottak

Som overføringsflyktninger slapp Midia og Muhamad veien om asylmottak. De fikk nøkkel til en strøken leilighet med dusjkabinett og køyesenger i Drammen.

Etter kort tid kom de i gang med introduksjonsprogrammet for flyktninger og innvandrere for å lære norsk og samfunnskunnskap.

Aleppo, 17 desember 2016. Aleppo, byen som står på UNESCOs verdensarvliste med sin gamleby, er blitt hardt rammet av krigen.

Borgerkrigen i Syria startet i 2011 med et folkelig opprør mot president Bashar al-Assads regime. Siden har det eskalert til en internasjonal konflikt. I november i år startet Russland og Syria intensive luftangrep mot Aleppo for å drive ut opprørsstyrker i den østlige delen av byen.

Ifølge Human Rights Watch er det begått krigsforbrytelser. Krigen har ført rundt ti millioner syrere på flukt, deriblant familien som på søndager bakser i Drammens skiløyper.

Dilan Koja lar det stå til.

Glemmer aldri Aleppo

Vi har sett bildene: Knuste hus og bygninger. Barn som blir lirket ut av ruiner. Voksne som gråter. Overlevere som twitrer for livet. Likevel forsøker mennesker å overleve i Aleppo, som onkelen til Muhamad Koja. Han bor i bydelen Al Ashrafie.

Men de siste ukene har de ikke greid å få kontakt med ham på telefonen.

Muhamad arbeidet i en skobutikk i dette strøket. Det var der han og Midia møttes da hun kom for å kjøpe sko.

I første etasje lå det ifølge Muhamad Koja en skobutikk, der han jobbet før han flyktet. Der møtte han kona for første gang. Bildet er tatt av en venn våren 2016.

– Vi hadde et liv der, vi hadde drømmer der, muligheter. Vi gikk i Aleppos gater, handlet. Det var i Aleppo vi ble forelsket i hverandre, sier Midia.

Nå er skobutikken et åpent hull i en ruin av en bygning. Bombet vekk. Huset de leide, er også bombet. Venner er forsvunnet. Midia sier at de har sett bilder fra det ødelagte nabolaget på Facebook.

Ingen svarer på telefonen

Midias mor bor i Afrin, en times kjøring utenfor Aleppo. Det gjør også hennes to søstre og to brødre med sine familier. Muhamads foreldre, en bror og to søstre bor også i Afrin. I tillegg har han to søstre i Damaskus.

Familien har fortalt om bombenedslagene som kom stadig nærmere deres nabolag i Afrin.

– Broren min fortalte at raketter slo ned bare ti minutter unna huset hans. Men han sa at det tross alt gikk bra med dem, sier Midia.

Det var for noen uker siden. Fra den lyse stuen med utsikt til jorder, akebakker og Drammenselva ringer Midia og Muhamad til Syria. Om og om igjen slår de nummeret til foreldrene, til søsknene. Ingen svarer.

– Vi er veldig bekymret. Jeg forsøker å ringe flere ganger om dagen, men de svarer ikke, sier Midia som forsøker å skjerme barna for tristheten og frykten hun kjenner.

Det unge paret føler sorg og frykt, men også glede og takknemlighet.

Midia Hesso og Muhamad Koja fortviler over at de den siste tiden ikke har oppnådd kontakt med familie i Afrin og Aleppo.

Mohamad som har ti års skolegang og yrkeserfaring fra en skobutikk, fikk praksisplass i et malerfirma gjennom introduksjonsordningen for flyktninger og innvandrere.

Så skaffet han seg selv sommerjobb i et annet malerfirma. Og i høst ble han fast ansatt som hjelpearbeider i et tredje malerfirma. Nå gleder han seg til mandager.

Vil jobbe, ikke nave

– Se. Her er arbeidskontrakten min, stråler Muhamad og legger et dokument på salongbordet. Så legger han frem enda et dokument.

– Og her er min første lønnsslipp.

– Jeg er så stolt av deg, smiler Midia.

– Vi ønsker å jobbe, ikke gå på Nav. Vi vil være gode forbilder for barna, sier Muhamad og ser på barna som mette av frisk luft og skigåing ligger på gulvet og ser på barne-TV.

Hevan Koja er allerede blitt glad i å gå på ski.

Tredjeklassingen Hevan husker godt sin første skoledag.

– Jeg kunne ikke språket, hadde ingen venner. Men nå kan jeg hjelpe de nye, dem som ikke er så gode i norsk, smiler han stolt.

Også søsteren Dilan stortrives på skolen. De to barna vet at de er heldige. Søskenbarna deres i Tyrkia og Syria går ikke på skole. En 15-årig kusine i Afrin er blitt soldat i YPG, kurdisk milits som kjemper mot IS.

– Sånn er det der. Våre barn slipper det, sier Midia.

Syrere fosser frem

Få syriske flyktninger har rukket å komme seg gjennom et kvalifiseringsprogram. Dermed er det for tidlig å si hvordan det går med syrere i forhold til andre flyktninger i Norge. Men på bakgrunn av tallene som finnes, (se fakta) konstaterer Morten Tjessem, fungerende regiondirektør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Øst:

– Det vi vet så langt, er at syrere som har fullført et kvalifiseringsløp på to år, har gode resultater.

Tjessem sier at en høy andel syrere har høyere utdanning. I 2015 var andelen med høyere utdanning like høy blant syrere som i befolkningen totalt sett. Men selv om en høy andel syrere har høyere utdanning, har også en relativt høy andel lav utdanning.

Kongepar og vafler

Det syriske paret arbeider aktivt for å integrere seg i nabolag, jobb, skole og fritidsaktiviteter. Det blir lagt merke til.

Overraskelse med gull-monogram i postkassen.

En sommerdag ligger det en hvit konvolutt i fint, tykt papir i postkassen. Til Midia Hesso. Fra Slottet.

– Møte kongen og dronningen! Sånt er utenkelig i Syria, ler Midia.

Kanskje noen hadde gjort Slottet oppmerksom på den driftige familien i Drammen? At Midia har vært frivillig vaffelsteker for lokallaget av Den Norske Turistforening? At hun har deltatt på turer i marka i regi av turistforeningens kvinnegruppe?

Midia Hesso trodde nesten ikke det var sant da hun ble invitert til kongeparets hagefest i Slottsparken den 1.september 2016. Men det var det.

Den første dagen i september pynter hun seg i hvit draktjakke, blåmønstret kjole og høyhælte sko. Spent og forventningsfull reiser hun til hovedstaden. Midia er en av kongeparets utvalgte gjester på hagefesten i Slottsparken da kongeparet feiret at de hadde vært kongepar i 25 år.

– Det var veldig bra. Kongen holdt en fin tale om at det bor mange forskjellige mennesker i Norge. Dronningen sa at hun kjente meg igjen da jeg fikk hilse på henne.

Midia knuser et smil, hun har allerede truffet dronning Sonja tre ganger – på hagefesten og i forbindelse med TV-aksjonen og møte med flyktninger.

– Dronningen er varmhjertet og veldig interessert.

For hver dag som går, blir Midia, Hevan, Muhamad og Dilan mer integrert i det norske samfunnet.

Den unge syriske familien gleder seg over å mestre den nye hverdagen i et nytt land, på et nytt språk og med nye regler. Midia oppsummerer slik:

– Dette er som et eventyr. Noen ganger må jeg klype meg i armen når jeg sitter på bussen til norskkurset og kantinejobben. Vi er så takknemlige.

Muhamad: – Min drøm for 2017 er at det blir fred i hele verden. Jeg håper at jeg og min familie bor i Norge.

Les mer om

  1. Syria
  2. Den islamske staten (IS)
  3. Islam i Norge