PST: Fremmede stater bruker store ressurser på digital spionasje mot Norge

Både Russland og Kina har forsøkt å kompromittere datasystemer hos norske virksomheter som forvalter store verdier i Norge.

Det kom frem da PST la frem sin offentlige versjon av trusselvurderingen for 2017 onsdag formiddag.

PST-sjef Benedicte Bjørnland møtte pressen på et hotell på Tjuvholmen i Oslo sammen med justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp).

I år som i fjor mener PST at russisk spionasje og etterretningsvirksomhet har størst skadepotensial for Norge og norske interesser og samtidig at ekstrem islamisme er den største terrortrusselen.

• Du kan lese hele trusselvurderingen til PST her

40 personer med tilknytning til Norge i IS-områder

Politiets sikkerhetstjeneste mener ekstreme islamister fortsatt representerer den største terrortrusselen mot Norge.

Ifølge PST er antall nye personer som radikaliseres til ekstrem islamisme i Norge lavt.

– Svært få personer forventes å reise fra Norge for å slutte seg til IS i 2017, sa PST-sjef Benedicte Bjørnland på pressekonferansen onsdag.

Ifølge sikkerhetstjenesten er det i dag om lag 40 personer med tilknytning til Norge som oppholder seg i IS-kontrollerte områder i Syria.

Fremmed etterretningsvirksomhet skadelig på lang sikt

Det er ingen tvil om hva PST mener er den mest skadelige virksomheten mot Norge og norske interesser nå:

Fremmed etterretningsvirksomhet.

Det er i første rekke Russland som har intensjon om og kapasitet til å utøve etterretningsvirksomhet med et stort skadepotensial for Norge og norske interesser, mener PST.

Aktiviteten vil blant annet rettes mot mål innenfor norsk forsvars- og beredskapssektor, politiske beslutningsprosesser og kritisk infrastruktur, mener PST.

De påpeker at fremmede tjenester bruker både avanserte datanettverksoperasjoner og tradisjonelle metoder mot norske mål.

Nevner Russland og Kina ved navn

Ifølge PST-sjef Benedicte Bjørnland er det flere fremmede stater med interesser i Norge som bruker «store ressurser» på å utvikle kapasitet innen digital spionasje.

Og Russland og Kina ble eksplisitt nevnt som verstingene onsdag.

Ifølge sikkerhetstjenesten skal russiske og kinesiske aktører ha forsøkt å kompromittere datasystemer hos virksomheter som forvalter «grunnleggende nasjonale verdier og store kommersielle interesser».

PST mener det i år vil bli gjennomført «avanserte datanettverksoperasjoner» mot norske myndigheter, teknologimiljøer og mot aktører som har ansvar for kritisk infrastruktur.

• Debatten om digitalt grenseforsvar: Mener nytt overvåkingsforslag er i strid med menneskerettighetene og Grunnloven

PST: Slik jobber etterretningspersonellet

Ifølge PST har flere stater etterretningspersonell i Norge, for eksempel under diplomatisk dekke ved ambassader og konsulater.

De mener enkelte land også benytter stillinger i kommersielle virksomheter, eller bruker forretnings- og forskningsdelegasjoner på besøk i Norge som dekke.

Ifølge PST finner arbeidet med å verve kilder i større grad sted i det digitale rom.

«Vi har observert at etterretningstjenester innleder vervingsprosesser ved å knytte kontakter blabt annet gjennom sosiale medier.

Målet: Å skaffe seg eller plante lojale tjenere i «prioriterte tjenester».

• Norske stortingspolitikere avlyser Moskva-besøk. Fikk ikke visum.

– Grunn til bekymring for høyreekstremisme

Ifølge PST er det lite sannsynlig at høyreekstreme vil gjennomføre en terrorhandling i Norge i år. Men Bjørnland påpekte imidlertid at høyreekstremisme gir grunn til «økt bekymring» av tre grunner:

Tilvekst, bedre organisering og forhøyet aktivitetsnivå i en mindre del av miljøet.

• PST-sjefen måtte utsette møte i terrorgruppen for sentrale norske toppsjefer: Det var for få som kom