Aner ikke hva de spiser

Tror du vaniljesmak betyr at isen inneholder vanilje? Eller at røyksmaken i maten betyr at den har røkt kjøtt? Da bør du tro om igjen.

Den svenske journalisten Mats-Eric Nilsson har laget bok for å avsløre matindustrien. Det startet med en is. Redaksjonssjef Mats-Eric Nilsson i Svenska Dagbladet oppdaget at pistasjisen han kjøpte, fikk grønnfarge fra spinat. Det skulle komme flere overraskelser, og resultatet er blitt boken "Den hemlige kocken", som har vakt oppsikt i hjemlandet. — Det kommer ut mange bøker om mat, men ingen handler om den maten vi spiser og den vi finner i butikkhyllene, sier Nilsson.

Erstatter ekte vare.

Han mener at tilsetningsstoffer har erstattet ekte råvarer, og at ord som hjemmelaget og gammeldags brukes i markedsføring for å lure oss. Derfor ber han folk lese innholdsfortegnelsen og velge de ingredienslistene som er kortest. Fortykningsmidler, smaksforsterkere, aromastoffer og fargestoffer brukes i en rekke produkter. Noen er tilsatt for at maten skal få riktig konsistens eller smak, andre for at den får mer appetittlig farge. Ta vaniljesmak, for eksempel. Ifølge Nilsson er det sjelden råvarene fra ekte vaniljestang som gir maten vaniljesmak. Derimot det syntetisk fremstilte stoffet vanilin som kan fremstilles av råtne trestokker. Sorte vaniljekorn i isen trenger ikke bety at det er disse som har gitt smaken. Nilsson har en rekke eksempler i boken sin, blant annet på matvarer som får røyksmak eller fruktsmak fra aromastoffer og som aldri har vært i nærheten av det stoffet de ligner på. - Hvis du for eksempel ser en smaksforsterker som heter E621, tenker jeg at dette er et produkt som er så trist at de må tilsette dette. For meg er det et signal om at det er et dårlig produkt.

Lang holdbarhet.

Han reagerer på brød og andre matvarer som er holdbare i ukevis. Hva har de tilsatt for å få så lang holdbarhet? Og produkter som gir seg ut for ha bedre kvalitet enn de faktisk har. Mens Brämhults juice kommer direkte fra fruktpressen, er andre "nypressede" juicer flere måneder gamle. Han advarer også mot light-produkter som blir tilsatt tilsetningsstoffer for å kompensere for sukker og fett.

Sminker maten.

— Hva er galt med tilsetningsstoffer?- I stedet for å bruke ordentlige råvarer, og for å gjøre det så billig som mulig, brukes lite eller ingen av de opprinnelige råvarene. Man sminker opp maten for at vi skal like den. Jeg er redd for at man skal bli så vant til dette at man ikke kjenner igjen den ekte smaken. Vi ser det allerede: endel mener at hjemmelaget ferskpresset juice smaker besk og syrlig, andre mener pulverkaffe smaker bedre, sier Nilsson. Nilsson erkjenner at tilsetningsstoffene som brukes i Norge og Sverige, er godkjent og skal være ufarlige. - Men man har som regel testet ut ett og ett stoff på rotter. Det er først nå man begynner å se på "cocktaileffekten". I England har man funnet ut at en blanding av flere tilsetningsstoffer kan føre til hyperaktivitet, sier Nilsson.

Dyrt?

— Hvis man vil ha mat med mindre tilsetningsstoffer, behøver det ikke å bli dyrere, men det kan ta lengre tid, sier Nilsson.

Vanilje fra tre og olje

Hennig-Olsen opplevde at folk reagerte da de begynte å ha ekte vanilje i isen.

— Alle oppskriftene våre er gamle, og vi har alltid brukt vanilin og etylvanillin i vår is, sier produktsjef Marianne Stordal i Hennig Olsen Is AS. Dette er stoffer som fremstilles syntetisk, enten fra fuktige grantrær eller fra olje. - Da vi begynte med ekte vanilje, ville ikke folk ha det med engang. Folk forbinder vanilje med Freias vaniljesukker, fordi det er den smaken som brukes overalt. Den er frisk og lett. Noen synes at den ekte er tyngre, sier Stordal. De har ekte vanilje i noen produkter, kunstig i andre. Også Diplom-Is varierer mellom å bruke vanilin, ekstrakt fra ekte vanilje og vaniljekorn. Noen iser har bare vanilin, andre har en kombinasjon. Kornene de bruker, har ifølge Diplom-Is, ingen smak, så de brukes mest for det visuelle. En stor produsent av kunstig vaniljesmak er Borregaard fabrikker. - Det er en syntetisk prosess, men det er naturlige råvarer, vi bruker grantrær fra Norge og Sverige. Vanilin er helt ufarlig. Det har vi produsert i 40 år, sier direktør Thomas Grys i Borregaard Ingredienser. Findus er et av mange konsern som bruker røykaroma, blant annet i ferdigretter som pasta carbonara og pølsegryte. Administrerende direktør Øyvind Moen sier at røykaroma er en helt vanlig ingrediens for å få frem en bestemt smak.

- Ingen helsefare

Mattilsynet ber forbrukerne være bevisste på hva de spiser.

Ifølge rådgiver Ingvild Tømmerberg i Mattilsynet, har folk en litt både-og-holdning til dette. - Før hadde vi nasjonal regulering, og bestemte i større grad hvilke tilsetningsstoffer som var nødvendig. Det reagerte noen på. EU-regelverket forutsetter en bevisst forbruker, sier Tømmerberg. Hun understreker at tilsetningsstoffene som tillates i norske mat, er risikovurdert. Det vil si at de ikke skal utgjøre noen helsefare. De må også oppfylle et teknologisk behov i maten, og bruken av tilsetningsstoffer skal ikke villede forbrukeren. Da de såkalte e-stoffene i sin tid ble lansert, trodde man folk skulle oppfatte det som en forsikring om at noe var trygt, fordi det betydde at stoffene var EU-godkjent. Slik har det ikke gått. - Det er ingen ensartet gruppe, men det er stoffer som tilsettes for at de skal gjøre noe i maten, sier Tømmerberg. Hun nevner for eksempel syltetøy. I Norge har vi mindre sukker i syltetøyet enn mange andre steder, men da må man tillate konserveringsmiddel. Hvis ikke, ville det mugne raskt. - Ubearbeidede næringsmiddel skal ikke ha tilsetningsstoffer. Jo høyere foredlingsgrad, desto høyere er sannsynligheten for at du må ha noe i maten for for eksempel å stabilisere den, sier Tømmerberg.