Norge

Hiv-positive nær smittefrie

Hiv-medisinene er oppsiktsvekkende forbedret. For bare 25 år siden døde hiv-pasienter. I dag utvikler de færreste aids.

Leif-Ove Hansen var 28 år da han fikk konstatert hiv. I dag lever han et liv nesten som normalt, men tar en tablett om dagen. Han har nylig levert masteroppgaven sin.
  • Tine Dommerud
    Tine Dommerud
    Journalist

KOMMENTAR:

Les også

Hiv bekjempes ikke med straff

Noen små piller om dagen gjør at de kan leve et helt vanlig liv.

-Likevel er det en hiv-epidemi i Oslo som savner sidestykke, sier overlege Bente Magny Bergersen ved Oslo universitetssykehus.

Medisinbruk

Risikoen for hiv-smitte fra personer som er riktig behandlet, er svært lav, uavhengig av kjønn og seksualpraksis. Det fastslår Bergersen som er seksjonsleder ved infeksjonsmedisinsk poliklinikk ved Oslo universitetssykehus.

Hun forklarer dette med at regelmessig medisinbruk reduserer mengden av hiv-virus i blodet.

— Uten behandling er det vanlig å ha minst 50.000 viruspartikler pr. milliliter blod. Etter et halvt år med regelmessig tablettinntak har de fleste under 50 viruspartikler pr. milliliter. Store studier har vist at personer med så lite hiv i blodet i praksis ikke smitter andre, sier Bergersen.

Samme tid hele livet

De fleste som starter hiv-behandling i dag, tar 1–3 tabletter daglig. Kombinasjonstablettene inneholder en blanding av tre ulike virkestoffer som angriper ulike steder i virusproduksjonen. Det er viktig å ta tablettene hver eneste dag hele livet og omtrent på samme tid hver dag, men dagens medisiner gir få plager og bivirkninger.

Bente Magny Bergersen sier den medisinske utviklingen har vært fantastisk.

— Det er et eksempel på hvor langt man kan nå når helsemyndigheter, forskere, klinikere og legemiddelindustrien forener sine krefter.

20 hiv-positive mødre årlig

Ifølge Bergersen lever de fleste med hiv i dag lever et vanlig hverdagsliv med alt hva det innebærer av gleder og sorger.

— Dødeligheten blant infeksjonspoliklinikkens pasienter er under 1 prosent pr. år, og det er rundt 20 hivpositive kvinner som får barn ved Oslo universitetssykehus hvert år uten å smitte hverken barn eller mann, sier Bergersen.

- Er det nødvendig med kondom når smitterisikoen er redusert?

— Ja. Kondom er i aller høyeste grad viktig. 92 prosent av de 1640 hiv-positive som sorterer under poliklinikken ved Ullevål, er i behandling. På tross av det har vi en pågående hiv-epidemi blant menn som har sex med menn som savner sidestykke i Oslo. Det betyr at det finnes personer der ute som ikke kjenner sin hiv-status, og personer som praktiserer usikker sex på tross av at de vet de har høye virustall.

Folkehelseinstituttet anslår at mellom 500 og 700 mennesker er hiv-positive, men ikke testet.

Testes for sent

Bergersen er bekymret for at en del av pasientene som ikke har fått testet seg i tide og innlegges med symptomer på aids. Hun sier at i et smitteperspektiv er det viktig å komme i gang med effektiv behandling hos samtlige hiv-positive som har et aktivt sexliv.

— Og det håper vi jo at de fleste hiv-positive har. Jeg mener derfor at alle som får en hiv-diagnose, skal tilbys behandling for å redusere sin smittsomhet. Til syvende og sist er det pasienten selv som bestemmer om de vil starte med behandling eller ikke.

Hiv-medisinen koster mellom 100.000 og 150.000 kroner pr. person i året.

— Det er gjort gode kostnadsvurderinger av denne behandlingen. Ingen er i tvil om at det lønner seg økonomisk, sier Bergersen.

Lever normalt med én pille om dagen

— Jeg oppfordrer alle til å ta en hiv-test. Det finnes god behandling, og det er ingen grunn til å la være, sier Leif-Ove Hansen.

Leif-Ove Hansen var sykepleierstudent og skrev bacheloroppgave nettopp om hiv. I forkant hadde han hatt en kraftig influensa og trodde det var årsaken til at han ikke var helt i form. Et halvt år tidligere var det blitt slutt med kjæresten, og Leif-ove Hansen hadde vært i en sårbar situasjon og visste han hadde utsatt seg selv for smitte. Likevel skjøv han bort tanken på at det var hiv i et halvt år.

Leif-Ove Hansen tok test da han var 28 år.

— Men jeg visste at jeg kunne være smittet, og da jeg gjenkjente en del av symptomene i det jeg leste, bestemte jeg meg for å teste meg, sier han.

Han var 28 år da han fikk konstatert hiv.

— Det var mange tanker: Hva vil dette bety for fremtiden? Er det mye jeg ikke kommer til å oppleve? Blir livet mitt annerledes?

Nå er Leif-Ove Hansen i ferd med å skrive masteroppgave. Han tar en tablett om dagen, og lever som vanlig.

— Virustallet mitt ikke målbart. Jeg er ikke smittsom.

Trygg i jobben og i relasjoner

Hansen har jobbet som sykepleier i kommunen også etter at han begynte på behandling.

— Jeg føler meg trygg når jeg jobber som sykepleier på at jeg ikke kan overføre hiv til noen. Jeg føler meg også trygg når jeg har sex, fortsatt beskyttet, på at jeg ikke overfører hiv til andre.

Selv om han ikke tenker mye på hvem som smittet ham, var han selv opptatt av om han hadde utsatt andre for smitte.

— Så langt jeg har klart å spore tilbake, har jeg ikke smittet noen, heldigvis.

Ikke en dødsdom

Leif-Ove Hansen er leder for Hiv-Norden og sitter i styret i HivNorge.

— Den største forskjellen på da hiv-viruset kom til Norge på 1980-tallet og i dag, er at sykdommen ikke lenger er en dødsdom. Medisinene gjør at hiv-positive i dag kan leve et normalt liv i vår del av verden.

Likevel er det mange som ikke lar seg teste.

— Homofile menn har ofte flere sexpartnere. Går man ut for å sjekke menn i homomiljøet, er det større sannsynlighet for å møte på en som har hiv om man sammenligner med sjekking blant heterofile, mener Hansen. Han oppfordrer flere til å teste seg.

Les også:

Les også

  1. Bioteknologirådet vil tillate sædvask

Les mer om

  1. Helse