Norge

Traff folket med tiggerfengsel

Inger Husby ville gjerne gå i fengsel hvis det ble forbudt å hjelpe tiggere. Hun rakk å få løfte om godt stell på Bredtvet kvinnefengsel før forbudet ble trukket.

Inger "Mama" Husby holder både porten på Bøler og hjertet oppe for Rom-folk. Hun fikk mye oppmerksomhet etter at hun sa til NRK at hun var villig til å la seg fengsle for å ha hjulpet tiggere. Hun ser det som en stor seier at regjeringen torsdag trakk forslaget om at både tigging og hjelp til tiggere skulle forbys. Foto: STEIN BJORGE

  • Hilde Lundgaard
    Journalist

— Hvordan har uken vært etter at du durte og gikk i NRK tirsdag?

— Hektisk og overveldende, jeg har aldri vært med på noe lignende. At forslaget om tiggerforbud og forbud mot å hjelpe tiggere ble trukket torsdag er helt fantastisk. Jeg hadde ikke drømt om at det skulle gå så fort..

- Mange vil mene at du bidro sterkt til det?

— Det vet jeg ikke. Men jeg fikk kanskje saken ned på et litt menneskelig plan, ikke bare politisk snakk.

- Du ble i hvert fall en snakkis?

— Ja, jeg har fått en fantastisk respons. Selv om jeg var kjempenervøs for at jeg ikke skulle klare å legge dette fram på en måte som kunne virke positivt for tiggerne.

- Hvem tok kontakt?

— Alle jeg kjenner, og utrolig mange ukjente. Mer enn 100 meldinger på Facebook, og utallige sms’er. Jeg er til og med sitert i flere utenlandske medier.

- Hva sa folk?

— Jeg ble ønsket velkommen av fengselspresten på Bretvedt som lovte å stelle veldig pent med meg. Flere sa de vil bake kake med baufil inni. Og flere lovte å komme med vafler. Først og fremst mente folk det var skandaløst at den som viser litt medmenneskelighet skulle puttes inn. Men også at det blir helt feil at disse som sitter i syv, åtte timer i all slags vær, skal kriminalisere. Vi har jo egne lover og regler for kriminalitet.

- Fikk du negative reaksjoner?

— Ikke jeg. Men jeg hørte at det var en ung Frp-gutt i Finnmark som hadde sagt: Bur inn den drittkjerringa. Og så var det en som hadde påstått at min historie bare er et stunt fra SV.

- Er du SV’er, da?

— Nei. Men nå kommer jeg til å bli det!

- Mange utenlandske medierskrev nesten vantro om lovforslaget. Hva synes du det sier det om oss som folk?

— At vi blir mer og mer egoistiske og kyniske. Vi vil at det skal se så pent ut i byen vår, at vi ikke tåler ikke å se fattigdom. Jeg spør meg om jeg hadde orket å sitte der med koppen selv hvis jeg ikke hadde hatt penger til mat til barn eller barnebarn. Kanskje hadde jeg gjort noe mye verre. At det i det hele tatt går an å stigmatisere dem som gruppe fordi noen er kriminelle.

- Ja, for noen av dem er jo utvilsomt kriminelle?

— Ja visst. Og det sier seg selv at det blir mye kriminalitet i et land med stor fattigdom. Når du ikke har penger, skaffer du det der du kan.

- Men er det riktig å la dem komme hit og utøve kriminalitet?

— Nei, nei, nei. Det er klart at de kriminelle skal ikke være her. Men vi har jo lover for det. Og de lovlydige må ikke straffes på lik linje.

- Hvorfor begynte du å engasjere deg?

Noen av naboene til Inger Husby hilser ikke på henne. Men hun kommer til å fortsette å holde porten til rekkehuset på Bøler åpen for tiggere. Foto: STEIN BJORGE

— Helt tilfeldig. En dag for snart fire år siden satt det plutselig en tigger på broen borte ved t-banen. Jeg ble helt perpleks. Visste ikke hvordan jeg skulle forholde meg til ham og gikk over på den andre siden av veien. Så tenkte jeg, Inger hva er det du gjør? Neste dag gikk jeg bort og «snakket» med ham med litt fingerspråk og noen engelske ord. Så ble vi kjent. - Og så?

— Etter en stund skulle leiren på Sognsvann der familien bodde, rives. Da dro jeg opp for å hjelpe dem å rydde plassen. Det pøsregnet, alt var søkkvått. Den natten bodde de i et p-hus der det kom vakter og spylte dem bort. Tenk på det! Så reiste Steinar, mannen min på fjellet, og da tok jeg de tre familiene jeg kjente hjem hit i tre dager.

- Hva har du gjort helt konkret for å hjelpe dem?

— Jeg smører matpakke og fyller Statoilkoppen til han som sitter på Bøler hver morgen. Jeg vasker tøyet deres, og de er her og spiser middag innimellom. Jeg har kjøpt varmedresser og støvler til dem, og når de skal reise hjem sponser jeg flybilletter til dem som tør å fly. Så jeg bidrar jo også til å få dem ut av landet, så det bør bli litt mildere straff. Haha.

- De kaller deg Mama-Inger?

— Ja. Jeg gir dem vel litt omsorg, da. Jeg har også vært med og sponset de tre husene de delvis har bygget selv av Leca-blokker. De er flinke folk.

- Ifølge lovforslaget bidrar du til å opprettholde et problem?

— Ja… Men de hadde helt sikkert vært her likevel. Jeg bare gjør oppholdet litt bedre for dem.

- Men det står ikke busslaster utenfor her med folk som har hørt om den snille damen på Bøler?

— Neida. Jeg kan ikke hjelpe flere enn disse tre familiene. Men det hender jo jeg gir penger til flere.

- Et viktig argument for forbud er bakmennene som utnytter svake mennesker og at tiggingen er organisert kriminalitet?

— Jeg har aldri møtt noen bakmenn. Men ifølge lovforslaget skulle disse familiene betraktes som en organisert gruppe med bakmann, fordi en gutt i landsbyen som har en kassebil med åtte seter kjører dem. Carl I. Hagen benektet at det var slik, men da har han ikke lest forslaget.

- For det har du?

— Ja. Og der sto det at hvis to jobber sammen, for eksempel far og sønn, så er det organisert

- Og du er ikke i tvil om at det du gjør også ville blitt rammet?

— Nei, de mener jo at jeg bidrar til å opprettholde tiggingen. Men at det skal være straffbart å være medmenneske, det skjønner jeg ikke. Og heldigvis ble det ikke slik.

- De fleste av oss ser bare tiggerne på avstand. Hva har du fått ut av å bli kjent med dem?

— Når du blir kjent med mennesker, forandrer alt seg. Det er så lett å ikke ta kontakt for da slipper du å involvere deg. Men jeg har involvert meg veldig. Det er to generasjoner mellom oss, de er i 30-årene. Men jeg har fått dem som gode venner. Jeg er blitt glad i dem og ser nesten på dem som en del av familien.

- Du bor i et "pent strøk". Hva sier naboene når du trekker romfolk hit?

— Et par er ikke glade. De har ikke skjelt meg ut, men gitt klart uttrykk for at det er noe tull jeg driver med og kanskje gått på den andre siden av veien uten å ville hilse. En var veldig kritisk, men vi har hilseplikt og skiller sak og person. Mange sier ingen ting, og noen er positive.

- Mente du virkelig at du var villig til å gå i fengsel?

— Ja, ja, ja. Virkelig. Jeg skulle tålt inntil et år i fengsel for noe så urettferdig. Men det er greit å slippe.

LES OGSÅ:

Sp snudde fordi grasrota sa nei

Blir tigging forbudt må vi plukke tomflasker

Tiggerforbud et siste angrep på våd idealisme.

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    «Forbudsdebatten går på tomgang. Jeg har en løsning på tiggerproblemet.» | Andreas Slettholm

  2. NORGE

    Erna Solberg etter NRK-dokumentar: - Vi kan raskt komme med nytt forslag om tiggeforbud

  3. NORGE

    NRK: Rumensk tiggernettverk håver inn millioner i Bergen

  4. NORGE

    Varaordfører: Tiggere har tjent så mye i Kristansand at de har fått bygget hus i Romania

  5. NORGE

    Bakmenn utnytter tiggere til narkosalg og prostitusjon

  6. NORGE

    Tiggere skal ha blitt sjikanert, slått og sparket etter NRK-dokumentar