Norge

Tegneserie. 75 år med Fantomet

Fantomet har hatt et omtrent like langt forhold til Aftenposten som til Sala. Av grunner som i tråd med mystikken rundt ham må kunne beskrives som smått legendariske.

Aftenpostens medarbeider Sveinung Berg Bentzrød stilte i Fantomdrakt da han møtte tegner Sy Barry i 2001. ROLF ØHMAN

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Alt dette og mer til vil du få svar på i denne vår hyldestartikkel til Christopher Walker, alias Den vandrende ånd, alias huleboeren i De dype skoger, alias mannen med ti tigres styrke, alias mannen som ikke kan dø, alias Aftenpostens lengstlevende tegneseriefigur, alias Fantomet.

I dag er det nøyaktig 75 år siden New York-avisen The Journal American presenterte sin første stripe med the Phantom, Fantomet, skapt at den noe eksentriske Lee Falk, mannen som allerede produserte serien om mystikeren Mandrake.

Ikke superhelt

Fantomet var ingen superhelt, slik Supermann ble det da han dukket opp et par år senere. Skjønt, de første årene kunne ikke Supermann fly, han var bare keiseren av tresteg og kunne velte biler om han tok ordentlig i. Og det gjorde han stadig.

Fantomet drev ikke med å velte biler. Han ødslet ikke med kreftene, men utviste smartness på linje med Mandrake. Han gjemte seg ikke bak et par briller i en avisredaksjon mellom slagene, men trakk seg rakrygget tilbake til en hule dypt inne i en jungel. Der ordnet han opp i tvister mellom ulike profilerte jungelstammer.

Fantomet jålet seg ikke til med en kappe, men var likevel den første tegneseriehelt i heldekkende trikot, og understreket sin suverenitet med en badebukse med fartsstriper, utenpå drakten. Dessuten en maske, som altså ledsaget noe edelt, ikke noe kriminelt eller ufordelaktig, slik B-gjengen og andre siden skulle komme til å sverte bruken av maske.

I kke bare var Fantomet før ute enn Supermann. Leserne fikk snart vite at den vandrende ånd hadde holdt det gående helt siden 1536, der eldste sønn sto klar til å overta hver gang et døende Fantomet så vidt rakk tilbake til hulen hjemme i Bengal.

Var før Columbus

Far til det første Fantomet hadde sogar seilt med Christofer Columbus, han rakk til og med frem til Amerika før Columbus, i en kano, et faktum trolig bare noen av Fantomets mest ihuga lesere vet å verdsette.

Jeg må erkjenne at jeg er en av dem.

Eller snarere, jeg var, inntil tegneseriebladet Fantomet begynte å utgi historier i farger, i mars 1991. Jeg vokste opp med Fantomet på 1960— og 70-tallet, den gang utsøkt skyggelegging - og kun i sort/hvitt - besørget Fantomets utilnærmelighet og ruvende uovervinnelighet.

I Norge er Fantomet og Aftenpostens historie på sett og vis ett. Om vi ser litt egoistisk på det har vi bare lånt ham ut til ulike seriemagasiner, inkludert etter hvert hans eget, etter at han dukket opp i A-magasinet i 1939.

Fortsatt - i 2011 - er Aftenposten uten Fantomet utenkelig, selv om han i flere tiår har vært henvist til aftenavisen Aften. Det utenkelige fikk vi i Aftenposten bekreftet med i hvert fall ni tigres styrke, da vi i januar 2001 sterkt vurderte å si takk for følget.

Folket ga beskjed

Undertegnede sto i spissen for skilsmissekomiteen, og fikk føle folkets vrede. Dette var noen år før folkemeningen for alvor fikk sms-avstemninger å gå på. Men lesere som hadde holdt Aftenposten nesten siden 1930-tallet ga med skjelvende, harmdirrende skrift utvetydig beskjed om at kulturarven måtte ivaretas, samhørigheten mellom et gammelt, solid avishus og en litt utdatert, men for så mange fortsatt fengslende tegneseriehelt måtte opprettholdes.

Høvdingenes råd kom sammen i Aftenposten, skilsmissen ble avvist.

Det var nok likevel enda mer dramatisk da tyskerne under okkupasjonen på 1940-tallet ønsket å stanse Fantomet slik de stanset andre amerikanske avistegneserier. «Fienden» skulle ikke støttes økonomisk. Det var likevel lov å trykke godkjente, lagrede serier. Problemet for Aftenposten ble løst ved at nytt Fantomet-materiell ble smuglet inn via Sverige med fiskebåter fra Strømstad til Hvaler. Snakkebobler ble erstattet med tekst under bildene for å få stripene til å se gamle og lagrede ut.

Etter sigende, og la det gjerne bli en del av legenden mellom Aftenposten og Fantomet, representerte seriehelten et glimt av håp, i en nazikontrollert avis som ellers var full av propaganda.

Det var også krigen som førte til at Fantomet tok spranget fra A-magasinet til papiravisen. Det skyldtes rett og slett papirrasjonering, som satte en stopp for A-magasinet for noen år.

Sala og Krienbühl

Spranget, der en historie stanset midtveis og en annen tok fatt, og der begge involverte diverse kvinnehistorier, er også forklaringen på at Sala Palmer heter Sala, og ikke Diana, som i resten av verden. Noen klusset det til på vekslingssiden.

Og apropos vekslingssider, ser man bort fra andre seriehelter er det den sveitsiske arkitekten Franz Krienbühl som har gått lengst i å etterape Fantomet. Han er som sportsinteresserte vil huske bedre kjent som skøyteløper litt utenom det vanlige. Han fant stadig opp utstyrsløsninger som han mente ville gi ham fordeler, men høstet som oftest latter.

I 1974 dukket Krienbühl opp til et mesterskap i en heldekkende trikot. Han forbedret sine personlige rekorder betydelig, og under OL i 1976 ble han nummer åtte på 10000 meter, i en alder av 47 år.

Da begynte også konkurrentene med heldekkende trikot, skjønt ingen gikk så langt som å trekke en stripet badebukse utenpå.

Det burde de gjort, mente Fantomets ledende tegner på 1960, 70- og 80-tallet, Sy Barry, da han gjestet Norge for første gang i 2001. Undertegnede, som høstet varm humring fra den korrekte Barry ved å intervjue ham i Fantomet-kostyme, spurte om han hadde noen råd til den for tiden svake norske skøyteinnsats, som ekspert på trikoter.

Barry, som nettopp hadde forklart at det fortsatt kunne gjøre ham irritert å tenke på at Skandinavia tegnet Fantomet blå og ikke lilla, levnet ingen tvil.

Sant å si er det ikke så nøye med drakten. Det er stripene (på badebuksen) som gjør susen
Fantomtegner Sy Barry

— Sant å si er det ikke så nøye med drakten. Det er stripene (på badebuksen) som gjør susen, avgjorde han.

Svenske hadde skylden

Det er den svenske tegneren Rolf Gohs som er årsaken til at Fantomet er blå i Skandinavia, og ikke purpurfarget, som i USA, grønn som i Australia, eller gul eller grå, som andre steder. Det var han som fargela forsidene til bladene, på 1960-tallet, og som valgte seg blå. Vi får bare være glade for at ikke badebuksen ble gul.

Da jeg hadde Sy Barry for hånden, hadde jeg også et behov for å få avklart dette med Fantomet og Tarzan. Jeg opplyste at Fantomet i en reklame i en norsk avis på 1960-tallet hadde fått juling av Tarzan. Barry, som i sin tid hjalp sin bror Dan med å tegne nettopp Tarzan, måtte vel vite hvem som egentlig er sterkest?

— Å ja da, svarte Barry lunt, det er ingen tvil om det. Heller ikke Mandrakes muskuløse håndlanger Lothar ville hatt sjans. Mot Fantomet.

Men glidelåsen på Fantomets drakt, den hevdet Barry at han ikke ante hvor befant seg.

Ut av grotten

Norge tar Fantomet mer på alvor enn USA, slik vi også verdsetter tegneseriefiguren Donald høyere enn amerikanerne. Og noen går lenger enn andre. I mars 1993 intervjuet jeg en Finn Arve Guttormsen på Blommenholm i Sandvika. Da var han 35 år gammel, og hadde innredet en egen «Fantomet-grotte» i rekkehuset. Ingen av familiens tre barn fikk slippe til her.

«Det er trygt og godt å vite at Fantomet finnes. Det gir livet ekstra mening», sa Guttormsen.

Jeg sjekket med Guttormsen denne uken. Han har måttet oppgi grotten, men funnet en slags erstatning i et lite kontor i samme hus. Barna får fortsatt ikke fingre med godsakene. Heller ikke barnebarna. Men de lever like trygt som Guttormsen selv.

Det aller første Fantometmagasinet i Norge, fra 1949/50. innsendt

Slik ser Fantomet ut i dagens seriehefter. innsendt

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Slutt for Fantomet i Aftenpostens morgenavis

  2. NORGE

    Gårdeier frifunnet for hallikvirksomhet

  3. NORGE

    Minoritet i minoritet

  4. NORGE

    Jon Michelet bisettes fra Rygge kirke

  5. NORGE

    Ap vil likevel ikke frede Andøya

  6. NORGE

    Sersjant døde etter sprengningsulykke i Troms