Vil at sykehusleger skal dekke opp der det mangler fastleger

Fremskrittspartiet vil at sykehusene organiserer seg slik at de må dekke opp der det mangler fastleger.

Leger bør flyttes mellom sykehus og allmennpraksis ved behov. Det mener Fremskrittspartiet som tror at det vil være til det beste for pasientene.

Legeforeningen har klaget over at allmennleger blir utslitt av legevakt i minst 20 år. Derfor er det streik nå.

Også helseminister Bent Høie er bekymret over at færre vil bli fastleger.

Fremskrittspartiet mener de har løsningen på problemene.

  • De vil at lokale helseforetak skal ha ansvar for legedekningen i distriktene.
  • Dette kan gjøres gjennom ansettelse eller at legene går i turnus begge steder.

I dag skal kommunene sørge for at alle har en fastlege. De fire regionale helseforetakene har ansvar for sykehusene.

Sylvi Listhaug leder Frps programkomité. Hun foreslår at de lokale sykehusene skal få ansvar også for fastlegene, legevakt og sykehjemmene. Forslagene ble fremmet tirsdag.

I praksis vil det for eksempel bety at Bærum sykehus får ansvar også for at fastlegeordningen fungerer i Asker og Bærum. Det blir sykehuset som skal sørge for at det er nok leger på legevakten, på sykehjem og helsestasjonene.

Et annet eksempel kan være Diakonhjemmet. Med Frps forslag vil det få ansvar for all legedekning i sine bydeler.

Les også

Legestreiken i gang – varsler rask opptrapping

– Ordningen vil bety at hvis det mangler fastleger må sykehusene låne ut leger til allmennpraksis, eller omvendt. Men dette må selvsagt utredes nærmere, sier hun.

Må utredes

Sylvi Listhaug tror dette gir en bedre oversikt over legedekningen.

– Hvis kommunen mangler fastleger, må sykehusene låne ut leger til allmennpraksis. Men dette må selvsagt utredes nærmere, sier hun.

Les også

Ap og Sp varsler milliardløft til sykehussatsing

Eldre som pakkepost

Fremskrittspartiet tror tett samarbeid mellom sykehus og legetjenester på sykehjem vil føre til at flere eldre behandles på sykehjem. Da slipper de å reise til sykehus.

– Slik slipper syke eldre å være pakkeposter mellom sykehjem og sykehus, slik vi ser det i dag.

Vil kvitte seg med Helse sør-øst og resten

Fpr har i flere år foreslått å legge ned de regionale helseforetakene. De er Helse vest, Helse Midt-Norge, Helse nord og Helse sør-øst. Partiet mener denne organiseringen er byråkratisk og med for mange ledd.

Partiet vil at de lokale helseforetakene skal være selvstendige driftsenheter, og at en nasjonal enhet skal sikre at Norge har de helsetjenestene innbyggerne trenger.

Pengene følger pasienten

Hun vil også at pasientene selv skal kunne velge hvilken lege de mottar tjenester fra. Dette vil Frp løse slik at legen får betalt for det arbeidet som utføres. I dag får betalt for hvor mange pasienter de har på listen.

I tillegg er det egne takster for de lidelsene pasientene blir behandlet for. Det er en takst for å snakke om røykeavvenning, en annen for behandling av
utslett. Listhaug tror en slik ordning vil ivareta alle de som må ha oppsøke en annen lege enn fastleger. Studenter som bor i en annen by for eksempel.

– Vi må underbygge kommunene som en viktig helseaktør. Ikke det motsatte, sier helsepolitisk talsperson for Høyre, Sveinung Stensland.

Høyre skyter ned forslaget

Høyre mener sykehusene vil få altfor stort ansvar og liker ikke at primærhelsetjenesten vil bli styrt av staten og ikke kommunene.

Helsepolitisk talsperson for Høyre sier forslaget innebærer at lokaldemokratiet vil svekkes på bekostning av statlig styring.

– De er tettere på folk enn sykehusledelsen, ikke alle kommuner har et sykehus. I deler av landet vil det med Frps forslag bli langt mellom dem som styrer legene på den lokale fastlegen, sykehjemmene eller legevakten og de som trenger denne hjelpen, sier Sveinung Stensland.

Allmennlegeleder: Helt urealistisk

Forslagene vekker ikke begeistring hos legene heller. Leder av Norsk forening for allmennmedisin, (NFA) Marte Kvittum Tangen, mener de er ugjennomførbare og urealistiske.

Hun mener at å dele opp helsetjenestene og gi pasienter flere valgmuligheter vil føre til manglende kontinuitet i behandlingen og dårligere tilbud.

– Jo lengre man har hatt samme fastlege, desto mindre sannsynlig er død. Dette slår også ut på helsebudsjett, økt livskvalitet og bedre helse for pasienten, sier Tangen.

– Mer fornøyde pasienter fører til mer fornøyde behandlere og mindre behov for øyeblikkelig hjelpinnleggelser, påpeker Marte Kvittum Tangen.

Skal god samhandling sikres er første forutsetning av alle vet hvem de skal samhandle med. Vi må ha gode økonomiske rammebetingelser i fastlegeordningen for å møte oppgaveoverføringen fra spesialisthelsetjenesten, sier Marte Kvittum Tangen.