Varsler dårligere veier i Norge

Til tross for politiske løfter om tidenes løft, innrømmer Vegdirektoratet at kvaliteten på veiene blir enda dårligere de neste tre årene.

Samferdselsminister Magnhild Meltvet Kleppa, Sp.

Les også:

Les også

Spørsmål og svar om norske veier

«Vi får tidenes veisatsing i hele landet og et tryggere og mer effektivt veinett som fører til kortere reisetid og lavere avstandskostnader for folk og næringsliv i hele landet».

Det sa daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) da Nasjonal trafikkplan ble lagt frem 13. mars i fjor, ifølge departementets egen pressemelding.

Men selv tidenes veisatsing er ikke nok til at veiene i Norge faktisk blir bedre. Det viser de siste beregningene fra Vegdirektoratet. I sitt handlingsprogram skriver direktoratet: «Rammene til drift og vedlikehold av veinettet vil ikke være tilstrekkelig til å stanse videre vekst i forfallet i handlingsprogramperioden 2010–2013». Oversatt til vanlig norsk betyr det at veiene vil bli enda dårligere enn i dag fordi det mangler penger.

Veiene Vegdirektoratet beskriver, er det som kalles riksveier, altså europaveiene og de andre viktigste transportårene i landet. Ved inngangen til 2010 var kvaliteten på 31 prosent av disse veiene «dårlig» eller «svært dårlig». Den prosentandelen vil øke til tross for Regjeringens satsing. Det er grunn til å tro at tilstanden for det øvrige veinettet, fylkesveiene, er enda dårligere, ifølge Opplysningsrådet for Veitrafikken.

– Hvordan er det mulig nå som Regjeringen sier den gir dere mye mer penger?

– Det er fordi driftskostnadene har økt kraftig. I og med at rammen står fast, så er matematikken enkel. Da må vedlikehold reduseres. Det er ting vi absolutt burde gjort, men som blir kuttet når vi må redusere, sier direktøren for vei og transport i Vegdirektoratet, Lars Erik Hauer.

– Dette betyr kort og godt at veiene blir dårligere de neste årene?

– Det gjør det. Når vi ikke klarer å hindre veksten i forfallet, så blir forfallet større. Og det betyr dårligere veier, sier Hauer.

– Hvor mye penger må dere ha for å stanse forfallet, og deretter forbedre veiene?

– Det er akkurat det vi nå beregner. Vi registrerer den faktiske tilstanden, og vil komme tilbake til hvor mye penger som er nødvendig. Men først og fremst trenger vi en del midler for å hindre at forfallet øker, altså å stoppe veksten i forfallet. Deretter har vi ambisjoner om å kutte forfallet. Det trengs det også midler til. Og når vi er der, så trengs det tilstrekkelig med midler for å holde den standarden, sier Hauer.

Prisen for veidrift (se fakta) har økt med 80 prosent på fem år, viser nye tall fra Vegdirektoratet. Det vil si at det koster 80 prosent mer å drifte en vei i år enn det gjorde i 2005. Den prisøkningen er kommet etter at drifts— og vedlikeholdsdelen i Statens vegvesen ble skilt ut som et eget selskap, Mesta. Mesta er nå den dominerende aktøren i markedet, og hadde i 2009 mer enn halvparten av alle driftskontrakter på norske veier.

– Fungerer dette markedet bra?

– Nei, det fungerer ikke bra nok, sier Hauer.

Mesta avviser at det ikke er reell konkurranse. –Økt arbeidsomfang i kontraktene er den viktigste årsaken til kostnadsøkningen på driftskontraktene. Manglende bevilgninger på statsbudsjettet til vedlikehold er årsaken forfallet på veinettet, skriver konsernsjef Harald Rafdal i Mesta i en e-post.