Norge

– Barns rettigheter er i stor grad blitt satt til side under pandemien

Barneombud Inga Bejer Engh vil sikre at barns rettigheter vurderes ved fremtidige kriser.

– I mitt arbeid ser jeg ofte at barns rettigheter og barnekonvensjonen mangler i beslutningsgrunnlaget for forslag og endringer som påvirker barns liv, sier barneombud Inga Bejer Engh.
  • Marianne Stensland
    Journalist

– Ofte mangler det en god vurdering av konsekvensene for barn og unges liv og rettigheter når myndigheter tar avgjørelser.

Det sier barneombud Inga Bejer Engh til Aftenposten.

Hun mener en såkalt barnerettighetsvurdering kan løse problemet.

Da vurderes det hvilke konsekvenser forslag til nye lover og tiltak har for barns rettigheter.

Fare for at barn og unge overses

Nå vil ombudet ha en veileder for hvordan slike vurderinger skal foretas. Det kommer frem i et brev sendt til Barne- og familiedepartementet (BFD).

Den skal være en veileder til utredningsinstruksen, som pålegger statlige virksomheter å utrede tiltak før de gjennomføres.

I dag er ikke barnerettighetsvurderinger omtalt i instruksen. Dermed er det fare for at barn og unge som gruppe overses når lover utarbeides, skriver Barneombudet.

– Grunnleggende verdier

Myndighetene har allerede en plikt til å foreta slike vurderinger når de lager ny politikk eller nye lover.

Men ifølge Barneombudet har ikke konsekvensene ulike tiltak har for barns rettigheter blitt vurdert godt nok i mange utredninger av statlige tiltak. Dette er også blitt spesielt tydelig under pandemien.

– Den har med full styrke vist oss hvor viktig det er å gjøre barnerettighetsvurderinger slik at negative konsekvenser blir begrenset og kompensert for. Uten dette kan rettigheter bli mer begrenset enn nødvendig, sier Engh.

Hun peker på at både opplæringslovutvalget og barnelovutvalget har etterlyst mer veiledning fra myndighetene om barnerettighetsvurderinger.

– Vi må gjøre det lettere for utvalg å vurdere det viktige forholdet til barns rettigheter. Dette er ikke rettigheter for rettighetenes skyld. Dette er også grunnleggende verdier som bringer samfunnet i riktig retning, og som vi styrer etter.

Men slike vurderinger krever trening.

– Derfor trenger vi en konkret veileder som gir en rettledning til hvordan man kan vurdere barns rettigheter. Det må vi gjøre i fredstid, slik er vi også forberedt ved en eventuell ny krise, sier Engh.

Anbefalinger fra ungdom

Barn og unges synspunkter er en viktig del av en barnerettighetsvurdering.

Derfor har Barneombudet etablert en ekspertgruppe bestående av åtte ungdommer i alderen 15 til 19 år.

Den anbefaler at:

  • Myndighetene må oppfylle kravet om å gjøre barnerettighetsvurderinger.
  • Voksne må få informasjon og opplæring om barnekonvensjonen og barnerettighetsvurderinger.
  • Barn og unge må få informasjon og opplæring om barnekonvensjonen og barnerettighetsvurderinger.
  • Barn og unges synspunkter må hentes inn som en del av barnerettighetsvurderingen.
  • Myndighetene må følge opp og kontrollere om det blir gjort barnerettighetsvurderinger, og det må få konsekvenser om det ikke gjøres.

I tillegg har den sett på hvordan ungdoms medvirkning kan sikres.

Anbefalingene og rapporten «Ungdom om medvirkning og barnerettighetsvurderinger» presenteres på et frokostseminar tirsdag.

Varige konsekvenser

Da Koronakommisjonens rapport ble lagt frem 14. april i vår, var et av hovedbudskapene at barn og unge bærer en stor byrde under pandemien.

Kommisjonen mente konsekvensene kan komme til å vare utover livsløpet til dem som er unge i dag.

Rapporten er nå på høring. Torsdag 17. juni er fristen for å komme med synspunkter på kommisjonens evaluering.

Barneombudet leverer i disse dager sitt høringssvar.

– Kommisjonen kunne vært tøffere

Engh roser kommisjonen for å være tydelige på at Grunnloven og menneskerettighetene setter visse rammer. De begrenser hvilke inngrep man kan gjøre.

Men hun mener den ikke har vurdert konsekvensene av pandemien for barn og unge grundig nok.

– Vi kommer derfor til å peke på en del forhold som vi mener kommisjonen burde dypdykke mer i, sier Engh.

– Det er også punkter der vi ser at kommisjonen kunne vært tøffere. Det er ikke alltid samsvar mellom funnene underveis og de overordnede konklusjonene.

– Kunne de mulig varige konsekvensene kommisjonen påpeker vært unngått dersom det hadde blitt foretatt skikkelige barnerettighetsvurderinger?

– Ikke unngått helt. Men jeg tror man kunne begrenset de negative skadevirkningene, hvis man hadde vurdert konsekvenser i forkant med utgangspunkt i barns rettigheter, sier barneombudet.

Skal vurderes

Aftenposten har spurt barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) om han vil prioritere å utarbeide en slik veileder.

Han svarer via sin statssekretær Ingvild Ofte Arntsen. Hun skriver i en e-post at Barneombudets forslag er «interessant» og nå vil vurderes i departementet.

På spørsmål om myndighetenes vurderinger av barns rettigheter har vært gode nok under pandemien, skriver Arntsen at regjeringen ofte har måttet foreta vanskelige avveininger på svært kort tid.

Hun viser til at det har vært en «økt oppmerksomhet om vurderinger av barns rettigheter og konsekvenser for barn».

Les også

  1. Koronakommisjonen: Regjeringen brøt Grunnloven da krisen rammet Norge

  2. Kaos, frykt og raske beslutninger. Dette skjedde da skolene stengte.

Les mer om

  1. Rettigheter
  2. Barn
  3. Koronakommisjonen
  4. Barneombudet
  5. Kjell Ingolf Ropstad
  6. Menneskerettigheter
  7. FNs barnekonvensjon