Spioner overrasker ikke

Nupi-rådgiver Helge Lurås mener det ikke bør komme som en overraskelse at en hemmelig enhet har sendt norske agenter rundt om i verden.

Helge Lurås: Ikke overrasket
  • Arild Jonassen

Les også:

Lørdag ble det kjent at en egen hemmelig etterretningsstyrke med 140 norske agenter har operert i ni land rundt om i verden, deriblant Afghanistan og på Balkan. Rådgiver Helge Lurås i Norsk Utenrikspolitisk Institutt har selv jobbet i Forsvarets etterretningstjeneste, og kan ikke gå dypt inn i sin kunnskap om E14, men sier styrken ble opprettet da krigen raste på Balkan. Han mener enhver etterretningstjeneste med ambisjoner bør ha en slik virksomhet, og understreker at dette ikke var noen stat i staten.

Helga Hernes: Visste ikke

— Styrken var en integrert del av Forsvarets etterretningstjeneste. Jeg har ikke grunn til å tro noe annet enn at gruppen var underlagt kontroll fra Riksrevisjonen og Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget), sier Lurås.Nupi-rådgiveren sier trusselbildet og etterretningsmålene endret seg etter jernteppets fall. Ifølge Lurås var det viktig med en slik styrke for å skaffe etterretningsopplysninger om forhold der norske interesser var involvert, ikke minst der forsvarspersonell var utsatt. Det gjaldt først og fremst beskyttelse av norske forsvarsstyrker i utlandet.

- Hvorfor var det så viktig med egen etterretning?

— Mye etterretningsinformasjon kom fra amerikansk og britisk etterretning. Det vil alltid være en viss mistillit mellom de ulike allierte lands etterretningstjeneste. Landene kan ha interesse av å farge etterretningsinformasjonen til egen fordel. Da er det greit å sende sine egne folk for å få en selvstendig vurdering.

Samtidig byttes informasjon mellom de allierte landene, og desto bedre etterretningstjeneste Norge har, desto mer informasjon får vi i bytte fra samarbeidspartnere, sier Lurås.

Han sier VG og Dagbladets oppslag om E14s eksistens ikke vil overraske de som følger med på de forskjellige lands etterretningstjeneste, og tror at noe av virksomheten kan ha blitt videreført til i dag.

- Fikk ikke vite

Rikard Olsvik ledet EOS-utvalget fra 1997 til 1999. Han var helt ukjent med enheten kalt E14.

— E14-gruppen må ha operert helt i det skjulte ukjent for oss som burde ha vært kjent med dette. Uten å vite kunne vil heller ikke stille spørsmål. Vi prøvde å få innsyn i Forsvarets etterretningstjenestes operasjoner under Balkankrigen der det var mange nordmenn på denne tiden, men fikk beskjed om å holde oss unna med henvisning til at vårt kontrolloppdrag gjaldt i kun Norge, noe vi var uenige i. Vi ble effektivt stoppet av daværende forsvarsminister som mente å ha dekning i Stortinget holde oss unna dette, sier Olsvik.

EOS-leder fra 1999 til 2006, Leif Mevik vil hverken svare ja eller nei på spørsmål om han kjente til spiongruppen. Dagens EOS-leder Helga Hernes kjente ikke til den.

— Jeg begynte det året da E14 skal ha blitt lagt ned. Jeg har ikke kjennskap til denne gruppen, men deler av denne virksomheten kan ha blitt videreført av etterretningsbataljon med meget høyt kvalifiserte soldater. Vi inspiserte denne i fjor. Dens eksistens er kjent, mens det er hemmelig hvordan etterretningsbataljonen opererer, sier Hernes.