Muslim nektet å klippe skjegget, fikk ikke jobb i Nokas

Vedtaket åpner for en bredere bruk av forbud mot religiøse symboler i arbeidslivet. Det sier advokat Thorkil H. Aschehoug som utgjorde mindretallet i nemnda.

Nokas har fått flere klager fra passasjerer på at ansatte i sikkerhetskontrollen hadde skjegg som ga assosiasjoner til ekstreme grupper

En muslimsk mann mente seg diskriminert på grunn av religion da han ikke ble ansatt etter fullført sikkerhetskurs i Nokas. Han mente dessuten at selskapets uniformsreglement var diskriminerende. Han klaget til Likestillings – og diskrimineringsombudet hvor han fikk medhold.

Men da Nokas unnlot å endre reglementet sitt, klaget mannet igjen, denne gangen til Likestillings— og diskrimineringsnemnda. Der var det Nokas som vant frem, i desember i fjor.

Assosiasjoner til ekstreme grupper

Nokas har ansvaret for sikkerhetskontrollen på Gardermoen. Selskapet påpekte overfor nemnda at før denne konflikten hadde flere passasjerer klaget på at ansatte i sikkerhetskontrollen hadde et skjegg som ga assosiasjoner til ekstreme grupper. Nokas argumenterte for at sikkerhetskontrollører skal fremstå som nøytrale og fordomsfrie.

Likestillingsnemndas flertall var enig, og konkluderte med at et forbud mot religiøse symboler, deriblant lange skjegg, var «nødvendig og saklig på grunn av behovet for nøytralitet, og behovet for at det skapes respekt og ro».

Les også: Tilpasser klesdrakten etter arbeidslivet

Uansett skjegg

Klageren hadde først kort skjegg, men lot det gro. Da Nokas ba ham om å klippe det, nektet han fordi det er «stor synd å klippe skjegget kortere enn dette», altså en knyttneve langt, ifølge nemndvedtaket.

Etter at denne konflikten oppsto endret Nokas uniformsreglementet for skjegg fra "velpleiet" til "kort og velpleiet».

— Langt skjegg er ikke i tråd med vårt uniformsreglement, uansett om det er snakk om langt bikerskjegg, hipsterskjegg eller religiøst skjegg, sier Harald Gjengstø, organisasjons- og utviklingssjef i Nokas.

Nokas tillater hverken religiøse symboler eller synlige tatoveringer eller piercing i ansiktet. Gjengstø sier at det ikke var en innskjerping, men en tydeliggjøring, da de endret reglene for skjegglengde.

Brøt loven

Advokat Thorkil H. Aschehoug i advokatfirmaet Grette utgjorde mindretallet i Likestillingsnemnda. Han mener at sikkerhetsselskapet brøt diskrimineringsloven da det nektet å ansette mannen på grunn av hans knyttneve lange skjegg.

— Det prinsipielt interessante med nemndas vedtak i denne saken er at det tillegger nøytralitetshensyn såpass stor vekt i en privat virksomhet. Vedtaket åpner dermed for en bredere bruk av forbud mot religiøse symboler i arbeidslivet, sier han.

Securitas som har ansvaret for sikkerheten på alle de andre flyplassene i Norge, tillater langt skjegg. Jarle Ramskjær, markeds- og kommunikasjonsdirektør i Securitas, presiserer at ansatte ikke kan bruke symboler eller klesplagg som uttrykker en bestemt religiøs eller politisk tilhørighet. Men det står ikke noe konkret i reglementet om skjegg.

- Så hos dere er det akseptabelt med en knyttneve langt skjegg?

— Ja, absolutt. I disse dager er det mange som går med knyttneve langt skjegg, sier han og viser til skjeggmote blant unge menn.

— Uniformen skal være verdinøytral.

- Muslimer, og en del andre, vil oppfatte en knyttneve, langt skjegg som en religiøs markør, altså ikke verdinøytralt?

— Det er ikke slik vi tolker det, sier Ramskjær.

Aftenposten har vært i kontakt med klageren som ikke ønsker å stå frem i denne saken.