Norge

Bedre i norske firmaer

Polakkene som jobber for polske eller andre utenlandske firmaer i Norge kommer aller dårligst ut, ifølge en Fafo-undersøkelse.

  • Forf>olav Urdahl (foto)
  • <forf>ingeborg Moe <

— Polske arbeidere som jobber for polske firmaer har det verst. Mange norske firmaer som bruker polske firmaer vil egentlig ikke vite hva som foregår der, sier Pawel Motyka.

Sa ifra.

I fjor fikk han en pris for at han varslet om sosial dumping på arbeidsplassen i Oslo. Den gangen jobbet han for et polsk firma og fikk akkordlønn. I dag jobber han for et norsk firma. Men han kjenner fortsatt mange landsmenn som får ussel lønn og elendige boforhold. - Jeg kjenner både folk som tjener bedre og dårligere enn oss. Og jeg vet om folk som jobber illegalt. De mener det er bedre å jobbe i det svarte markedet enn å ikke ha noen jobb i Polen, sier Motyka. Forskningsstiftelsen Fafo har gjort en omfattende spørreundersøkelse blant polske arbeidsinnvandrere i Oslo. Den viser at det er stor forskjell på hvor mye de polske bygningsarbeiderne får betalt. Mye avhenger av hvilken tilknytning de har til det norske arbeidsmarkedet. Noen blir ansatt i norske firma. Andre leies ut fra utleiefirma. Det siste året har det dessuten vært en sterk økning i utenlandske firmaer, mange polske, som hyres inn til oppdrag på norske byggeplasser.

Grov underbetaling.

Fafo-undersøkelsen viser at rundt en fjerdedel av bygningsarbeiderne er ansatt i slike firmaer. - Vi ser at det er blant de utstasjonerte polakkene vi har de verste tilfellene av grov underbetaling. De fleste er betalt godt under minstelønnsbestemmelsene, sier forsker Jon Horgen Friberg. Jevnt over jobber alle bygningsarbeiderne lange dager. Men de som jobber i polske eller andre utenlandske firmaer jobber aller mest, ifølge undersøkelsen. 60 prosent av dem som jobbet for slike firmaer fortalte at de hadde arbeidsuker på mer enn 50 timer. Nær en tredel av dem jobbet over 60 timer i uken. Det vil altså si mer enn ti timer daglig, seks dager i uken. Like mange oppga at de tjente under 70 kroner i timen. - Vi mener dette er en måte norske oppdragsgivere kan omgå bestemmelser og rettigheter på, sier Friberg.

Ingen spør.

De som jobber for polske firmaer regnes ikke som arbeidsinnvandrere, men som såkalte tjenesteytere. De omfattes derfor ikke av overgangsregler som krever arbeidstillatelse og arbeidskontrakt med tarifflønn. Byggearbeiderne har krav på minstelønn. Men ifølge Fafo-forsker Jon Horgen Friberg er det ingen "portvaktfunksjon" som sjekker det, i og med at de ikke trenger å vise til noen kontrakt for å komme til landet. - De polske firmaene konkurrerer om oppdragene i Norge. De kan være billige, men ofte spørres det ikke hva arbeiderne får i lønn, sier Friberg.Han understreker at de fleste polakkene som jobber for utenlandske firmaer planlegger å være her over lengre tid, og dermed ikke skiller seg fra de andre arbeidsinnvandrerne. Men bildet er likevel ikke helsvart. Tre av fire som deltok i undersøkelsen mente at livet deres har blitt bedre etter at de kom til Norge. Og over 80 prosent har spart opp penger. - Mange synes det er ålreit å jobbe lange dager i en periode. Men det avhenger av tidsperspektivet. Etter hvert som de blir lenger, blir det vanskeligere og vanskeligere å godta at norske kolleger tjener mer og går hjem tre timer tidligere.

- Får andre goder

Daglig leder i Polakkformidling AS, Karin Goller, mener at de fleste polske arbeiderne er fornøyde med dagens praksis. Hun mener tillegg og diett gir god lønnsomhet for gjestearbeiderne. Polakkformidling AS er et norsk utleiefirma som formidler polske håndverkere til lave priser. Daglig leder Karin Goller jobber med både norske og polske selskaper og kan ikke bekrefte at arbeidsforholdene generelt skulle være dårligere i utenlandske firmaer. Hun mener at bildet er mye mer sammensatt enn det mange tror. - Selv om noen lønninger er lavere enn tariffavtalen, så får arbeiderne andre goder. I tillegg til lønn får de reiser, kost og losji betalt av sin arbeidsgiver når de er i Norge. De slipper å forholde seg til norske myndigheter og å ta ansvar. Denne ordningen er mange gjestearbeidere meget fornøyde med, sier Goller. Hun mener at et påbud om å følge norsk tarifflønn kan gjøre den polske arbeidskraften mye dyrere enn den norske, og at dette vil stenge polakkene ute fra det norske oppdragsmarkedet. - Det finnes sikkert arbeidere som blir utnyttet, men jeg kjenner ingen polakker som ikke er så oppegående at de ikke skulle si ifra eller bytte arbeidsgiver om de ble urimelig behandlet, sier Goller.

  1. Les også

    Hver tredje polakk i Norge lurt for lønn

  2. Les også

    Vasker svart

  3. Les også

    Polens folkevandring

  4. Les også

    Frykter polakkflukt

  5. Les også

    - Oppfyller familiens drømmer

  6. Les også

    Mye penger - mye savn

  7. Les også

    Til kamp mot svart arbeid

Fagforeningsleder Egil Mongstad møtte både først veggen og så seg selv i døra da han skulle hente polsk arbeidskraft, over fire måneder tok det før Tomasz Dabrowa, Pawel Motyka og Andrej Hymos fikk papirene i orden. GUNNAR KAGGE

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Epoken med massiv arbeidsinnvandring kan være over for godt. Det gir nye vinnere og tapere.

  2. NORGE

    Dette mener innvandrerungdom om homofili og likestilling

  3. NORGE

    Statsbygg undersøker lønnen til bygningsarbeidere ved Nasjonalmuseet

  4. FOTBALL

    Qatar-VM beskyldes for å bruke nordkoreanske slavearbeidere

  5. FOTBALL

    Ruser seg på toalettrens, spleiser på prostituerte og nektes å dra hjem: Slik lever VM-arbeiderne i Qatar

  6. NORGE

    Analfabeter som ikke kan stave, tilbys CV-kurs