Fulgte alle råd – så kom sjokkbeskjeden

Sørlandsekteparet fulgte råd fra Nav da de fikk tvillinger gjennom surrogati. Likevel kom kontrabeskjeden: «Anne» betraktes ikke som barnas mor.

Ekteparet fra Sørlandet fulgte rådene fra norske myndigheter om surrogati til punkt og prikke, men opplevde likevel at foreldreskapet til tvillingene deres er opphevet. –Det gjør fryktelig vondt. Vi kommer ikke videre i livet, sier de.

— Dette er så fryktelig vondt, fordi det berører det viktigste i livet, sier den 31 år gamle agderkvinnen til Aftenposten.

Hun og ektemannen ønsker å være anonyme, fordi de frykter belastningen ved å stå frem, blant annet fordi flere profilerte personer karakteriserer surrogati som menneskehandel.

Paret valgte å benytte seg av surrogati fordi de hadde et sterkt ønske om søsken til sitt første barn, som nå er fem år. Under fødselen mistet «Anne» livmoren, noe som gjorde det umulig for henne å føde flere barn selv. Paret benyttet sine egne egg og sædceller, slik at tvillingene som ble født av en surrogatmor i Minnesota, USA i 2009 har arvestoffene til både «Anne» og hennes mann.

Les også:

Les også

–Lysbakken må snu

Brev fra Skattedirektoratet

Som skuespiller Geir Kvarme, og hans ektemann fikk også de i begynnelsen av juni brev fra Skattedirektoratet, der de måtte bevise at var juridiske foreldre til barna. Vedlagt lå rundskriv med rutiner til hvordan surrogatisaker skulle behandles. Disse var utarbeidet et halvt år etter at tvillingene var født.

Mens det homofile ekteparet Kvarme fikk beskjed om at døtrene deres ikke kunne ha to fedre, med henvisning til barneloven, fikk agderekteparet beskjed om at det kun er den som føder barnet som kan være mor.

— Jeg følte grunnen sviktet under meg da jeg leste brevet, sier kvinnen.

Spurte Nav

Ekteparet fra Agder gikk grundig til verks før de bestemte seg for surrogati. Da de fikk grønt lys fra Nav, satte de i gang prosessen. Nav bekreftet muntlig, og senere skriftlig, at alt var i orden. Så lenge de valgte en amerikansk surrogatmor, med derav påfølgende rettslig beslutning om at de er barnas juridiske foreldre, og at surrogatmor frasier seg enhver foreldrerett, så var det uproblematisk.

— Vi var derfor hundre prosent trygge da vi satte i gang prosessen. Derfor blir jeg så sint nå. Skal det være så enkelt for staten å trekke seg, og si beklager, vi mener nå noe annet? spør hun.

En uke etter fødselen var surrogatmor og «Anne» og hennes ektemann i retten i Minnesota, der det ble avsagt dom på at de er juridiske foreldre til barna, som også er amerikanske statsborgere. Hjemme i Norge oppsøkte de Folkeregisteret, slik Nav hadde instruert dem om, og barna fikk personnumre – mens «Anne» og hennes mann ble registrert som foreldre.

Skal det være så enkelt for staten å trekke seg, og si beklager, vi mener nå noe annet?
«Anne»

Risikerer mye

Hun sier de aldri hadde valgt surrogati hvis de hadde visst det de nå vet – at de kanskje må stebarnsadoptere sine egne tvillinger. En slik adopsjon er en relativt lang prosess som involverer medvirkning fra barnevernet og samtykke fra surrogatmor, samt muligens også uttalelser fra barna selv (når de blir gamle nok).

— Det er veldig mye å risikere i en slik prosess. Og hva mer forventer Lysbakken egentlig at vi skulle ha gjort? Skulle vi ha spurt kongen også? Det er slitsomt å bruke så mye energi på dette, mens vi egentlig burde ha brukt all vår tid på barna. Det er vondt på å tenke på at jeg er «god nok» mamma til vårt første barn, men ikke de to siste. Alle tre ligner veldig på hverandre, og det er jo ikke rart når alle tre har samme mamma og pappa. Vi kommer ikke videre i livet. Vi har holdt på med dette i over ett år, sier «Anne».

Fylte ut skjema

For marerittet fra sørlandsekteparet startet ett år før brevet fra direktoratet kom – da «Anne» var i foreldrepermisjon, og hennes arbeidsgiver purret på Nav for å få refundert utbetalingene til henne. Etter tredje purring fikk arbeidsgiver kontrabeskjed: Hun var ikke berettiget til foreldrepenger eller permisjon – fordi Nav mente hun ikke var juridisk mor.

— Det absurde er at det var vår saksbehandler i Nav som fylte ut skjemaet for oss da vi søkte om foreldrepenger. Vi ble også invitert til Nav da vi kom hjem fra USA med barna. Men et sted på veien ombestemte de seg, sier 31-åringen.

Ekteparet har nå brakt saken inn for trygderetten. «Anne» er ganske oppgitt over debatten.

— Den preges av «worst case» og menneskehandel, og er tuftet på følelser og synsing. For oss, og mange andre, dreier ikke dette seg om «fattige kvinner i India», eller om barn som ikke får vite om sitt opphav. Vi bruker egne egg og sædceller, og surrogatmor er en ressurssterk amerikansk kvinne som ønsker å gjøre noe godt for andre. Denne kvinnen vil også alltid være kjent for barna.

- Men hun får godt betalt, også?

— Ja, det skulle bare mangle at hun får en kompensasjon. Hun er en flott kvinne, og vi er uendelig takknemlig for det hun har gjort for oss. Vi har fortsatt god kontakt, og hadde besøk av henne på forsommeren.

Sørlandsekteparet mener det ikke lenger handler om «for eller mot» surrogati, men hva som skal gjøres for å sikre barn som blir født via surrogati.

— Det Norge gjør nå er å frata barn sine foreldre. I USA er vi dømt til å være foreldre. Norge velger å dømme barna ved å ta fra dem rettigheter de er gitt i USA – rettigheter som også vil være gjeldende i andre land. Et stort paradoks er at farskap i Norge avgjøres ved DNA, mens jeg ikke kan få være mor til mine genetiske barn.

- Vanskelig situasjon

Nav kan ikke å kommentere denne konkrete saken.

— Vi skjønner at dette er en vanskelig situasjon. Vi kjenner ikke denne konkrete saken.

Tidligere år var det få saker og lite oppmerksomhet rundt surrogati. Regelverket er i utgangspunktet ikke laget for denne type problemstilling.

Vi kan derfor ikke se bort fra at NAV kan ha gitt ufullstendige råd i en foreldrepengesak, sier Ellen Christiansen, direktør i NAV.

5 spørsmål og svar om surrogati

Surrogati er forbudt i Norge. Hvordan er det likevel mulig at barn født gjennom surrogati i utlandet kan bli norske statsborgere?

— Fordi Norge ikke kan avvise juridisk holdbare dommer fra f.eks. USA som fastslår foreldreskapet. Internasjonale konvensjoner forplikter også Norge til i utgangspunktet å etterleve dommer avsagt i andre konvensjonsland.

Men hvorfor har Skattedirektoratet nå sendt ut brev til foreldre av surrogatbarn og gitt beskjed om at de ikke lenger betraktes som juridiske foreldre?

— Det skjer fordi Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) mener foreldrene er blitt feilregistrert som foreldre, og vil «rydde opp». For eksempel det at surrogatbarn ikke skal ha to juridiske fedre, slik situasjonen er for homofile par som har skaffet seg surrogatbarn. BLD mener kun én av foreldrene kan stå som juridisk far, mens den andre må stebarnsadoptere.

Men hvorfor opplever heterofile par med surrogatbarn andre problemer med norske myndigheter enn homofile par?

Det er fordi norsk lovgivning fastslår at kun den som føder et barn kan være barnets mor. Det innebærer at for heterofile par – som selv har levert egg og sædceller – så vil det (i lovens forstand) ikke være i tvil om at barnets far er den mannsperson som har levert sædcellene. Mens mor – som har levert sine egg – ikke blir juridisk mor, fordi hun ikke har født barnet. Hvis ikke norsk lov endres, må mor i slike tilfeller stebarnsadoptere sitt eget barn for å bli juridisk forelder.

Står foreldre som har fått surrogatbarn i USA sterkere – i forhold til å bli godkjent som juridiske foreldre – enn barn født i f.eks. India?

Ja, trolig. I USA er dette nøye lovregulert, slik at en amerikansk domstol vil avgjøre foreldreskapet, samtidig som surrogatmor frasier seg alle rettigheter til barnet. I India er det pr. i dag ingen slik rettslig forankring av surrogati.

Risikerer foreldrene til surrogatbarn, som nå kanskje må gjennom en stebarnsadopsjon, at de ikke blir godkjente som juridiske foreldrene?

— Ja. Ifølge norsk praksis må barnevernet kobles inn for å gi sin vurdering av om foreldrene er egnet. Dernest skal det i utgangspunktet innhentes samtykke fra surrogatmor – selv om det muligens er uklart, fordi hun ofte ikke lenger har juridiske bindinger til barnet. Men det kan være andre hindre som må forseres. Norge må forsikre seg om at barna ikke er «stjålet» eller kjøpt, og at surrogatmor ikke på noen måte er tvunget inn i dette. Dette er en prosess som kan ta relativt lang tid.