Kan vindturbinene bli stående uten at loven brytes? Her er fire mulige utfall av Fosen-konflikten.

Må vindturbinene rives? Eller kan staten og reineierne komme til en løsning der de blir stående, samtidig som det vil være i samsvar med loven?

11. oktober i 2021 slo Høyesterett det enstemmig fast: Utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk på Fosen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27.

Men over 500 dager senere går vindturbinene for fullt på Fosenhalvøya. Reinen skyr unna sitt tidligere favorittvinterbeite. Ingen ting har skjedd med turbinene. Det har fått samer og naturvernaktivister til å se rødt.

For hvordan skal dommen følges opp? Olje- og energidepartementet er på kollisjonskurs med aktivistene. Dialogen er helt fastlåst. Bokstavelig talt.

I Regjeringskvartalet lenker aktivistene seg fast og sperrer innganger. Samtidig varsler de opptrapping av aksjonene. Politiet svarer med å skjerpe reaksjonene. Situasjonen eskalerer. For hver dag.

Fikk etterlengtet beklagelse

Konflikten har oppstått, blant annet, fordi dommen fra Høyesterett ikke sier noe om hva som skal skje med vindturbinene.

Aktivistene og reineierne mener de må rives for at dommen skal følges. Regjeringen sier de vil ha en løsning som «ivaretar urfolksrettighetene» for reindriftseierne på Fosen.

Torsdag møtte presidenten i Sametinget Silje Karine Muotka (NSR) olje- og energiminister Terje Aasland (Ap). Både han og landbruksminister Sandra Borch (Sp) erkjente i møtet at prosessen etter dommen ikke har vært god nok.

I møtet beklaget begge ministrene at konsesjonsvedtakene for de to vindkraftverkene på Fosen innebærer brudd på menneskerettighetene. En slik beklagelse har Muotka lenge etterlyst.

– Det er avgjørende for at vi skal komme videre, sa Muotka.

Hun sa det er åpenbart at det tok for lang tid før beklagelsen kom.

Etter møtet sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at det er «avgjørende» å finne en løsning som ivaretar rettighetene til reindriftssamene på Fosen.

Megling og forhandlinger?

Så hva er det mest sannsynlige utfallet nå på denne betente konflikten? Det er flere mulige «end games».

Det første man må ta inn over seg er at artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, den Høyesterett har konkludert med er brutt, er en såkalt terskelbestemmelse.

Det betyr at den ikke åpner for å gjøre en vurdering av forholdsmessighet. Er man over terskelen, så er det brudd på rettighetene.

Slik påvirker turbinene reindriften:

– Det var det beste vinterbeitet vi hadde. Nå har vi ingen uberørte beiteområder igjen.

Øyvind Ravna, professor ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø, mener man i Fosen-konflikten burde starte med reelle forhandlinger, gjerne ved hjelp av uavhengige meglere som begge parter har tillit til.

Og i forhandlingene bør man følge trappetrinn-oppskriften som anbefales når brudd på menneskerettighetene skal tilbakestilles:

Først må man reelt erkjenne at det er en krenkelse. Deretter må krenkelsen stoppes. Så må den repareres. Til slutt må man sikre at den ikke kan skje på nytt.

– Hadde departementet fulgt den oppskriften, hadde man kommet til en løsning for en tid fremover, mener Ravna.

Hva skjer med turbinene?

Siden bestemmelsen som er brutt, er en såkalt terskelbestemmelse, må staten nå gjøre tiltak som fører til at inngrepet kommer under terskelen som stilles for brudd. Da vil det bli lovlig.

– Spørsmålet blir da: Hva kan man gjøre for å komme under terskelen? Jeg vil anta at det er det staten har brukt 505 dager på siden dommen kom, sier Ravna.

Og det er flere mulige løsninger som kan ende opp med å løse konflikten. Her er fire mulige utfall:

1. Turbinene rives og tas bort

Et utfall er at vindturbinene i Storheia og Roan vindkraftverk rives. Dersom anlegget tas bort, vil skaden være reparert. Da er man under terskelen.

Eirik Holmøyvik, professor ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, mener staten raskt må legge frem en realistisk plan for hvordan inngrepet i reindriften skal bringes under lovens terskel.

– Når Høyesterett sier at de avbøtende tiltakene man så langt har vurdert, ikke er tilstrekkelige, må man vurdere tiltak mot vindkraftanlegget, også periodevis stans i driften eller riving av turbiner, sier Holmøyvik.

Dommen krever ikke at all negativ påvirkning på reindriften fjernes, så lenge den tradisjonelle driftsformen kan opprettholdes.

Både Holmøyvik og Ravna mener at det uten en avtale med reindriftsutøverne, er vanskelig å se at staten skal klare å komme til en løsning som gjør at alle turbinene blir stående, samtidig som det vil være i samsvar med loven.

2. Reineierne går til sak for å fjerne turbinene

I prinsippet kan reineierne også reise en ny sak om at staten plikter å trekke tilbake konsesjonene og at vindturbinene tas ned.

Hans Petter Graver, professor ved institutt for privatrett ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, mener dette kan sitte langt inne.

– Det er store omkostninger, og det kan oppleves som urettferdig når de allerede har vunnet en sak i rettssystemet. Men uavhengig av det, så er det én måte å løse det på. Det er det en jurist vil si er den korrekte løsningen, sier Graver.

– Når Høyesterett har konkludert med at konsesjonen er ugyldig, hvor enkelt vil det da være å få retten med på at turbinene må tas ned?

– I og med at dette er komplisert jus, er det vanskelig å si noe sikkert om det, sier Graver.

Det vil kunne ta 3–4 år før det foreligger en rettskraftig avgjørelse i et slikt søksmål mot staten.

Det finnes også andre muligheter. En mulighet er å klage til FNs menneskerettighetskomité.

– Og så er det de politiske mulighetene, som de benytter nå. Det er kanskje det mest effektive, sier Graver.

3. Noen av vindturbinene fjernes

Et annet utfall som kan være realistisk, er at noen av de 151 vindturbinene på Fosen fjernes. Da blir det en vurdering hvor mange som må fjernes før man er under terskelen for brudd.

– Når saken er blitt så konfliktfylt som nå, vil det trolig ikke aksepteres fra reineierne at man fjerner kun et gitt antall, sier Ravna ved UiT.

4. Vindturbinene blir stående – andre tiltak kommer

Høyesterett har allerede slått fast at å gjerde reinen inn på vinteren og fôre den, ikke er et alternativ. Så hva kan være gode nok tiltak for at vindkraftverket kan stå og samenes rettigheter blir ivaretatt?

Her er det flere spørsmål enn svar foreløpig. Staten har vært i sin fulle rett til å bruke litt tid på å vurdere konsekvensene av dommen. De har gjort enorme investeringer og har forpliktelser for levering av energi.

Byggingen av de to vindkraftverkene har kostet over seks milliarder kroner. Og de produserer strøm nok til hele Trondheim by.

Vindkraftleverandørene har foreslått å stanse driften i perioder. Men reineiere Aftenposten har snakket med, sier dette hjelper lite.

Et utfall som gjør at turbinene kan stå, er at staten og reineierne finner alternative beiteområder. Men det mener reineierne ikke finnes på Fosen. I så fall må flyttes over Trondheimsfjorden, mener de.

Det er også mulig at tiltak som kompensasjon eller konsultasjon og utredning kan brukes for å avbøte ingrepet, som en del av reparasjonen.

Utelukker ingen ting

Aasland sa etter møtet at han ikke utelukker noen løsninger på saken. Men det ble ikke diskutert noen konkrete løsninger i møtet.

– Jeg vil understreke at vi ikke utelukker noen løsninger. Jeg har også meddelt reindriften på Fosen at jeg, Sandra og statsministeren sammen vil jobbe videre med reindriften og Sametinget for å finne løsninger som kan iverksettes allerede nå på kort sikt, sa han.