Norge

Innvandrere på trygdetoppen

Store grupper av innvandrere fra den tredje verden blir mer avhengig av trygd jo lenger de er i Norge. Det viser en fersk undersøkelse.

  • Halvor Tjønn

En svært høy prosentandel av førstegenerasjons innvandrerne i Norge får sosialhjelp, uføretrygd eller andre former for offentlige støtte. Det fastslår samfunnsøkonom Tyra Ekhaugen, doktorgradsstipendiat ved Frisch-senteret i Oslo. Undersøkelsen, som offentliggjøres i disse dager, omfatter alle de 173 613 voksne som innvandret til Norge i perioden 1956-1996, med særlig vekt på dem som kom i 1992-96. I den grad deltagelse i arbeidslivet anses som et mål for vellykket integrasjon av innvandrere, feller undersøkelsen en hard dom over norsk integrasjonspolitikk de siste 10-20 år.Trygd defineres i undersøkelsen som sosialstønad, uføretrygd, arbeidsledighetstrygd eller attføring-/rehabiliteringspenger minst én måned i løpet av året, og/eller sykepenger minst tre måneder i løpet av året.

Motsier.

Ekhaugen går langt i å motsi det en rekke politikere i mange år har hevdet; nemlig at Norge må løse sitt behov for arbeidskraft ved mer innvandring. Hvis ikke norsk integrasjonspolitikk legges drastisk om, vil innvandringen fortsette å bidra til en økt snarere enn til en redusert forsørgelsesbyrde, dvs. til at byrdene på den arbeidende befolkning blir større i stedet for mindre. Generelt sett har Norge bare vært i stand til å utnytte arbeidskapasiteten til innvandrere fra den tredje verden i perioder med ekstrem høykonjunktur, ifølge Ekhaugen.

Øker.

Flere av hennes del-funn viser at trygdeforbruket for viktige grupper øker over tid i stedet for å avta. Generelt er det slik at etter 17 år i Norge, blir flyktninger forbigått av andre, ikke-vestlige innvandrere når det gjelder forbruk av trygdeytelser, fremgår det av rapporten. Forskere fra blant annet Statistisk sentralbyrå (SSB) har flere ganger hevdet at "innvandringen går seg til gjennom tid". Tyra Ekhaugens avhandling tyder på at SSB tar feil. I Ekhaugens undersøkelse deles innvandrerne i tre grupper: Flyktninger/asylsøkere, andre ikke-vestlige innvandrere, det vil si personer som i hovedsak er kommet gjennom familiegjenforening, og innvandrere fra vestlige land. Ser man på gruppen "andre ikke-vestlige innvandrere" som kom til Norge i perioden 1966-75, altså før innvandringsstoppen, mottok rundt 50 prosent en eller annen form for trygd etter 25 år i Norge.

Overrasket.

Tyra Ekhaugen er selv overrasket over mange av funnene i undersøkelsen.— Jeg hadde ikke ventet at gruppen av ikke-vestlige innvandrere skulle få en så sterk økning av trygdeforbruket over tid. Min undersøkelse viser klart at slik innvandringen hittil har fungert, vil den ikke bidra til å minske forsørgelsesbyrden for dem som er i arbeid i Norge, sier hun. - Har du selv tanker om årsaken til at det er slik?- Det ser ut til at det er barrièrer i arbeidsmarkedet som gjør at innvandrere sliter. Dersom deres ressurser utnyttes bedre, kan det godt være at vi kan få i pose og sekk ved at Norge kan motta flere innvandrere av humanitære hensyn og samtidig få redusert forsørgelsesbyrden. Forhåpentlig vil også innføringen av introduksjonsstønad bidra i positiv retning.- Hvordan er det mulig at du og forskere i Statistisk sentralbyrå kommer til så ulike konklusjoner?- Det kan jeg ikke si uten å kjenne undersøkelsen deres bedre. Men generelt er det svært viktig å beregne forbruk av flere trygder, ikke bare noen få, sier Tyra Ekhaugen.

Les også

- Viktig å få frem variasjoner

Ved Aetat i Oslo sentrum er Therese Renå travelt opptatt med å gi assistanse til utenlandske arbeidssøkende.