Vil begrense ytringsfriheten
Åtte av ti nordmenn vil ha strengere grenser for ytringsfrihet enn norsk lov åpner for i dag. Mange vil nekte nazister og muslimske fundamentalister å holde offentlige møter.
En spørreundersøkelse foretatt blant nordmenn viser at svært mange av de spurte er mer restriktive enn loven når det handler om ytringsfrihet. Kun to av ti vil tillate alle, også omstridte grupper som eksempelvis nazister, rasister og muslimske fundamentalister, å arrangere offentlige møter, slik bestemmelsen om ytringsfrihet nedfelt i Grunnloven tillater.Av et representativt utvalg på 1404 personer i alderen 18— 79 år svarte 76 prosent at de vil nekte nazister å arrangere offentlige møter. 25 prosent mener at kommunister ikke bør få lov til å samles på samme vis.Spørreskjema- undersøkelsen ble utført av TNS Gallup på oppdrag for Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) i fjor høst. Resultatene, som ikke tidligere er gjort offentlig kjent, inngår i et større prosjekt der 35 land bidrar.
Oppgir frykt.
Deltagerne i spørreundersøkelsen ble presentert for ni ulike grupper og fikk servert følgende spørsmål: "Er det noen av disse gruppene du synes ikke bør tillates å arrangere offentlige møter?". Noen krysset av to eller flere grupper.Ifølge NSD er menn mer skeptiske til muslimske fundamentalister og kristne fundamentalister enn kvinner, mens kvinner er mer skeptiske til nazister og rasister.70 prosent av de som er intervjuet, oppgir at føler sterk frykt eller "noe frykt" overfor en eller flere av gruppene.
Dilemma.
— Jeg tror dette det er et utrykk for en tendens og at mange er for ytringsfrihet så lenge den ikke brukes til å si noe vi er sterkt uenig i. Men ytringsfriheten er altomfattende og gir også rom for upopulære meninger, sier Eivind Smith, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo.Han var medlem i Ytringsfrihetskommisjonen, som leverte sin innstilling Justisdepartementet. Stortinget vedtok i fjor høst en ny og utvidet bestemmelse om ytringsfrihet i Grunnloven.Aftenposten presenterte tidligere denne uken en undersøkelse som viser at over halvparten av befolkningen mener det er viktigere å verne om menneskerettighetene enn å bekjempe terror.- Du må ned i det enkelte dilemma før man vet hva folk egentlig. Det er fint at folk er for menneskerettigheter i konfliktsituasjoner, men det er når du spør hva folk synes om nynazister og muslimske fundamentalister, at du virkelig får vite hva de mener. Sånn sett er de to undersøkelsene interessante å sammenligne fordi den almene velvilligheten ikke nødvendigvis duger når det kommer til stykket, mener Smith.
Antidemokratisk.
— Dette er veldig overraskende og viser at det er en viss antidemokratisk understrøm i befolkningen, sier advokat Cato Schiøtz, en av landets fremste eksperter på ytringsfrihet og injurier.- Skyldes dette uvitenhet, frykt eller noe annet?- Dette er et element av alminnelig intoleranse. Skraper man på overflaten, så kommer det frem udemokratiske holdninger. Det er som rasisme, man skal ikke ha skrapt mye på gjennomsnittsnordmannen før de klare rasistiske tolkningene kommer til overflaten, sier Schiøtz. Han mener nordmenn er mindre liberale enn vi liker å tro.
Mangler forståelse.
— Det er viktig å opprettholde den liberale rettsstatens grunnleggende prinsipper som ytringsfriheten, sier førsteamanuensis i rettsvitenskap, Marius Emberland ved Senter for menneskerettigheter (SMR).Hadde de som ble spurt i undersøkelsen levd i et samfunn hvor ytringsfriheten var i fare, mener Emberland at færre ville vært innstilt på å begrense denne.- Det har aldri vært noen særlig god forståelse i det norske samfunnet for hva menneskerettighetene egentlig går ut på. Når man under påskudd av å verne fellesskapet begrenser menneskerettighetene, så skal man være på vakt, sier Emberland.
