Usynlige parasitter sprer seg i Norge
Norsk natur angripes ikke bare av hyttefelt og vindturbiner. Ny Fremmedartsliste påviser massivt inntog av nye arter. Noen av dem er nesten usynlige.
1400 fremmede arter har spredt seg til norsk natur. Flere hundre andre kan komme når som helst.
Noen er allerede her. Og en desemberdag i 2020 gikk alarmen.
Japansk spy kom som blindpassasjer
Da ble havnespy oppdaget i Engøysundet i Stavanger. Egentlig heter det japansk sjøpung.
Men alarmen burde gå flere ganger hver uke. Hver dag importeres skumle arter ufrivillig til Norge.
Den slimete sjøpungen minner mest om spy som flyter utover. Det sprer seg svært raskt og har ødelagt bunnlivet i mange hav i verden. Nå dekker den mer enn halvparten av sjøbunnen i Engøysundet. På sin vei kveler den norske arter og forandrer økosystemet fullstendig.
De siste tre årene er den funnet flere steder på Vest- og Sørlandet. I sommer ble den funnet på Koster, ikke langt fra innløpet til Oslofjorden.
Om den sprer seg inn i fjorden mot hovedstaden, kan det bli dødsstøtet for en fjord som allerede står midt i et økologisk sammenbrudd.
Havnespy kom sannsynligvis til Stavanger som blindpassasjer på en båt.
Mange fremmede arter kommer på den måten. De sniker seg inn i landet med ballastvann i en båt eller i en jordklump rundt blomsten du planter i hagen.
Andre, som Stillehavsøsters, har rømt fra oppdrettsanlegg.
Syrin sniker seg fra hagene våre og ut i naturen. Der utkonkurrerer de truede norske busker og blomster. Matgressløk stikker av fra kjøkkenhagen.
800 nye arter er vurdert
Fredag presenterte Artsdatabanken den nye listen. Den forrige kom i 2018. Siden da er nye 800 arter risikovurdert. Flere arter som for fem år siden var såkalte dørstokkarter, har nå tatt steget ut i naturen vår.
Såkalte fremmede arter er det vi mennesker som har spredt der de ikke hører hjemme. Disse artene utgjør en av de største truslene mot norsk natur.
Fremmedartslisten må ikke forveksles med forbudslisten. Det er en oversikt over planter det er forbudt å importere og selge i Norge.
Olga Hilmo har ledet arbeidet med den nye listen:
– Det er viktig å holde et våkent øye på alle de fremmede artene, og spesielt dem som er vurdert til å være høyrisikoarter, sier hun.
– Høyrisikoartene utkonkurrerer og fortrenger arter som hører til i norsk natur, hvorav mange er truet. De kan også virke negativt inn på truede naturtyper. Fremmede arter kan krysse seg med beslektede arter i Norge og forurense genmaterialet, sier Hilmo.
40 nye på fem år
De siste årene har Artsdatabanken gjort et stort arbeid for å kartlegge såkalte dørstokkarter. Mange hundre arter finnes i nabolandene våre. Og når som helst kan de dessuten ta følge med importerte hageplanter til Norge.
De står på dørstokken vår. Kategorien omfatter også arter som foreløpig kun finnes i hager og parker, men ikke ute i naturen.
Men den flytteturen er kort. Hele 42 arter som for bare fem år siden ble vurdert som dørstokkarter, har nå tatt svalestupet ut i norsk natur.
Én av dem er den rødlige djeveltungen. Det er en alge (tang) som kan bli opptil tre meter lang.
En viktig årsak til at så mange nye arter klarer å slå seg ned her, er klimaendringene. Det gjør at vi har kortere vintre og høyere temperaturer hele året.
Hele 1134 dørstokkarter er risikovurdert på årets liste. Det er 800 flere enn i 2018. Ekspertene tror disse artene vil reprodusere seg i norsk natur i løpet av de neste 50 årene.
Myndighetene forsøker å skaffe seg kunnskap for å sette inn mottiltak tidlig. For når arten er etablert, er det oftest for sent.
Olga Hilmo er ikke overrasket over rushet av nye fremmede arter:
– Med utstrakt global handel kommer veldig mange nye arter til landet hver dag. Mange kommer fra områder som ligner bioklimatisk på Norge. Og med klimaendringene vil mange av dem ha potensial til å etablere seg her, sier hun.
Usynlige skurker
Noen er det lett å få øye på. Som brunskogsneglen eller stillehavsøstersen.
Men en del av nykommerne er så små at de har gått under radaren. I årets liste er det føyd til 29 slike småttinger. Blant annet:
- Tre ulike parasitter.
- En flatbørstemark som er funnet inne i stillehavsøsters.
- En liten husspissmus som nylig ble oppdaget på Jæren.
Syv av disse 29 har høy eller svært høy risiko for naturen. De kan gjøre skade på dyr og planter. Det kan igjen føre til store økonomiske tap i blant annet landbruket.
