Eksperter: Det er for mange kokker i norsk integrering

Dette er Norge best på. Og dette feiler vi på.

Det norske introduksjonsprogrammet for flyktninger ble justert i forbindelse med ny integreringslov i fjor. Nå er flere deler av opplæringen gjort obligatorisk. Ordningen har gjort at en stor andel flyktninger har klart å få seg jobb eller starte utdanning tidlig.

Få andre vestlige land har hatt en like stor innvandring som Norge de siste tiårene. Andelen utenlandsfødte tredoblet seg fra 2000 til 2020.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) OECD er en internasjonal organisasjon av industriland. Pr. nå 38 medlemsland, som kjennetegnes ved å ha åpen markedsøkonomi, demokrati og høyt inntektsnivå. OECD jobber med å utvilkle gode modeller og politikk for økonomisk vekst, velferd, miljø og integrering. har lenge systematisk gransket medlemslandenes integreringspolitikk og arbeid med innvandrere. Norges innsats ble første gang evaluert i 2007. Nå er det kommet en omfattende gjennomgang av hva Norge gjør riktig og galt når innvandrere skal integreres.

– Sammenlignet med andre land kommer Norge ganske godt ut. Investeringen i integrering betaler seg, både for den enkelte innvandrer og for samfunnet, oppsummerer Thomas Liebig.

Han er leder i OECDs avdeling for internasjonal migrasjon.

Denne uken overleverte han rapporten med en rekke anbefalinger til norske myndigheter. Den sammenligner innvandrernes språkkunnskap, utdanning og arbeidsdeltagelse i Norge og andre OECD-land.

Hvor lykkes Norge med integrering? Og hvor faller innvandrere utenfor i det norske samfunnet?

Dette er Norge blant de beste på:

1. Rett på skole, raskt i arbeid

  • Det norske arbeidsmarkedet etterspør folk med høy utdanning og fagkompetanse. Likevel scorer Norge generelt høyt på sysselsetting av innvandrere, selv om langt flere norskfødte er i arbeid.
  • En årsak er introduksjonsprogrammet, introduksjonsprogrammet, Introduksjonsprogrammet tilbys hovedsakelig flyktninger og deres familiegjenforente ved bosetting. Skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og forberede deltakerne til arbeid eller utdanning.som sørger for at flyktninger raskt får norskopplæring, yrkesrettet opplæring og individuelt tilpasset arbeidsforberedelse.
  • Blant menn som kom som flyktninger og tok introduksjonsprogrammet, var 70 prosent i arbeid eller utdanning fem til ni år etter ankomst. Blant dem som ikke deltok i opplæringen, var kun 58 prosent sysselsatt etter like lang tid.
  • Norge er blitt er svært raske til å godkjenne utdannelse og kompetanse til innvandrere. Slik kan de raskt komme til nytte i samfunnet. I 2020 tok det Nokut Nokut Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen som fører tilsyn med og bidrar til å utvikle kvaliteten i høyere utdanning og yrkesfaglig utdanning i Norge. Har også ansvar for å godkjenne utenlandsk utdanning og kompetanse slik at det kan tas i bruk i Norge.i snitt åtte dager å behandle en komplett godkjenningssøknad for utdanning. I 2016 var behandlingstiden i snitt 63 dager.

2. En klassereise for innvandrerbarn

  • En viktig indikator er om innvandrerbarn lykkes i det norske samfunnet. I Norge gjør annengenerasjon det bra på skolen og har høy sysselsetting – særlig sammenlignet med foreldrene.
  • Norge skiller seg ut med at barn av innvandrere har like høyt utdanningsnivå som barn med norskfødte foreldre.
  • Flere og flere norskfødte med innvandrerbakgrunn i alderen 15 til 34 år er i arbeid. Tallene stiger år etter år. I 2019 var 73 prosent i arbeid. Sammenligning: 83 prosent av jevnaldrende med to norskfødte foreldre var i arbeid.

3. Kvinnesuksess

  • Norge har enkelte unike resultater for kvinner med innvandrerbakgrunn. Sysselsettingen er høyere for kvinner med innvandrerforeldre. 74 prosent av kvinner i alderen 15 til 34 år er i jobb. Tallet er 72 prosent for menn på samme alder.
  • Norsk likestilling smitter også innvandrere. Internasjonale holdningsundersøkelser viser at innvandrere i Norge er langt mer positive til likestilling enn i andre land.

Dette sier eksperten

– Hvis vi sammenligner en gjennomsnittsmigrant i ulike land, kommer Norge ganske godt ut. Det er tydelig at investeringen i integrering betaler seg, sier Liebig,

Men han understreker at resultatene er gode på kort sikt. Utfordringen er mange faller ut av arbeidslivet etter et visst antall år.

– Utfordringen er å få integrert på lengre sikt, etter introduksjonsprogrammet. Sørge for at flere blir i arbeid og passe på at de ikke mister tilknytningen til arbeidslivet, advarer OECDs ekspert.

Her halter det for norsk integrering:

1. Mange kokker og skiftende ansvar

Ta en kikk på plansjen under her. Om du får trøbbel med å skjønne noe, er akkurat det et viktig budskap fra OECD.

OECDs forsøk på å få oversikt over integreringsansvaret i Norge.

Dette er nemlig et forsøk på å lage en oversikt over alt og alle som er involvert i integrering og arbeid med innvandrere i Norge.

Og akkurat her trøbler Norge.

  • Norge har et komplekst integreringssystem med utallige aktører med ulike roller og ansvar. Politisk har ansvaret pendlet frem og tilbake mellom departementer.
  • Integrering er desentralisert til nivåer og delt mellom statlig nivå, fylkesnivå og på kommuneplan.
  • Mangel på sentral styring bekymrer OECD. Små kommuner har dårligere resultater fra introprogrammet enn større kommuner.

– Norge er ikke så stort og har ikke tatt imot så mange flyktninger. Det er bra at kommunene er involvert i integreringsarbeidet, men de må slippe å måtte finne opp hjulet på nytt. Vi anbefaler en sterkere styring og en nasjonal strategi som sørger for at alle får et like godt tilbud, sier OECDs analytiker Elisabeth Kamm.

2. Svake i norsk

  • Norskkunnskapene er svake i deler av innvandrerbefolkningen, særlig blant arbeidsinnvandrere fra EU. Her scorer Norge lavt i internasjonal målestokk.
  • Elever med innvandrerbakgrunn sliter med å få lærlingplass.
  • Norskkurs og introprogram er et begrenset tilbud. Flyktningers familie mister for eksempel retten til ordningen hvis det går fem år før de gjenforenes. Dette rammer mange kvinner. I tillegg er tilbudet til arbeidsinnvandrere for svakt, mener OECD.
  • OECD anbefaler å prøve ut et mini-introkurs for EU-migrantene i Norge.

3. Kontantstøtten bremser farten

  • OECD-ekspertene mener den omdiskuterte ordningen med betaling for å være hjemme med barn bremser integreringen.
  • Blant brukere er migrantmødre overrepresentert. Ordningen har to uheldige effekter, mener Liebig:

– Vi ser at andelen som kommer tilbake i arbeid, er lav. Ordningen holder dem utenfor arbeidslivet. Det får følger for mødrene, men rammer også barna, som ikke får utviklet norsk i den aller viktigste alderen.