Norge

Slik kan man genmanipulere babyer

Norsk genteknologiekspert mener dette er første steget på veien til kloning.

Britene nærmer seg en metode der en baby kan ha tre genetiske foreldre.
  • Arild Færaas

I gode, gamle dager var det bare én måte å få barn på. Men de siste tiårene har stadig ny teknologi hjulpet flere kvinner å føde — sæddonasjon, eggdonasjon og surrogati er noen av de nye metodene.

En annen ny metode som er mindre kjent, men mer kontroversiell er «mitokondrie-utskifting» eller «cellekjerneutskiftning» - en slags form for genmanipulerte babyer.

Det som skjer, er at deler fra et egg (før eller etter befruktning) settes inn i et annet egg. Det gjør at barnet som blir født vil få to genetiske mødre.

- Kan brukes innen tre år

Dette høres kanskje ut som science fiction, men en undersøkelse som i fjor ble publisert i Nature, viste at forskere, ledet av Shoukrat Mitialipov fra et universitet i Oregon i USA hadde fått dette til ved å bruke to kvinneegg, og en sædcelle. Ingen av de befruktede menneskeembryoene (befruktede egg) fikk vokse til det ble født.

Han mener at denne metoden kan brukes for kvinner på fødselsklinikker innen tre år.

Les også

Storbritannia åpner for babyer med tre genetiske foreldre

Mitialipovs forskning har også ført til at fire friske apekatter i 2009 ble født ved hjelp av den samme metoden. Denne metoden kan gjøre at mødre som har en mitokondriesykdom kan føde barn uten at barna risikere å arve sykdommen. Mitokondriesykdom kan være så mangt, men det kan blant annet føre til dårlig hørsel, epilepsi, diabetes, hjerneskade og muskelsvekkelse. Arvematerialet fra mitokondrier går bare fra mor til barn.

Tror ikke dette kommer til Norge

I Norge har man ikke forsket på dette feltet, og det forventes heller ikke at en slik form for genmanipulering vil være tilgjengelig for norske par de nærmeste årene.

Sissel Rogne, direktør i Bioteknologinemnda, tror ikke at det som Storbritannia nå vurderer vil bli lovlig i Norge.

— Bioteknologinemnda har også tidligere vært skeptisk til disse metodene, sier hun.

Til BBC i fjor sa lederen av HFEA i Storbritannia, Lisa Jardine, at denne saken handler om å «balansere ønsket om å hjelpe familier å få friske barn med de mulige konsekvensene det kan føre til for barnet selv og samfunnet i sin helhet».

Redd for kloning

Sissel Rogne mener at man krysser en viktig, etisk grense om man tillater å blande arvematerialet fra to egg.

— Man bruker de samme metodene som man ville brukt på å klone et menneske. Og dette er det første steget for å begynne med kloning av mennesker, og det er noe jeg er skeptisk til.

Foruten den etiske siden, er hun også bekymret for den praktiske risikoen ved å genmanipulere en baby på måten som britene vurderer.

— Her er det ikke snakk om en forsøkskanin man kan knerte etterpå, men et barn som kan få dårlig helsetilstand. Det er en veldig komplisert metode når man løfter kjernen fra et egg til et annet. Hvordan kan man da være sikker på at det bare er mitokondriene fra en annen kvinne man får, og ikke noe annet arvemateriale? spør hun.Et annet moment Rogne tar opp, er hvor langt man teknologisk sett skal gå for at flest mulig skal få lage biologiske barn og hva konsekvensen kan bli.

— Dette er å ta steget ut på «en glatt vei» som kan føre til mye mer senere. Om man blir vant til å flytte kjerner ut av og inn av egg, kan det bli lettere å tenke seg å flytte en cellekjerne fra et voksent individ til et annet egg - og dasnakker man om kloning.

- Metoden vil ikke kunne hjelpe alle

Forskeren fra Oregon som både har fått til å lage apekattbabyer av tre foreldre, og laget menneskeembryoer av tre genetisk foreldre, mener at man har kommet så langt at man kan få et friskt barn ved en klinikk innen tre år. Det er professor Laurence Bindoff ved Universitetet i Bergen ikke så sikker på.

— Det vil nok ta lang tid før metodene er gode nok til det.

Bindoff er en av Norges største eksperter på mitokondriesykdommer.

Det finnes ikke nøyaktige tall hvor mange som lever med mitokondriesykdommer i Norge i dag, men tall fra Storbritannia anslår omtrent 12 000 der. I Storbritannia har man omtrent 12 ganger så mange innbyggere som i Norge, så da kan man anslå at omtrent 1000 nordmenn har en slik sykdom i dag.

— En god del av dem vokser opp og kan få barn. Sykdommens effekt varierer ekstremt. Noen dør i første leveår, mens andre blir over 80 år, forteller Bindoff.

Men Bindoff presiserer at ikke alle kvinner som har mitokondriesykdom vil kunne få et friskt barn med den nye metoden.

— Metoden vil bare gjelde for dem som har defekt mitokondrie-arvestoff, ikke om de har en mitokondriesykdom som følge av feil på et kromosom, sier professoren.

- Ser ikke noe galt i metoden

Mens Sissel Rogne ikke er positiv til at man i fremtiden kan bruke den såkalte mitokondrie-utskiftingen, ser ikke professor Bindoff at det er noe galt med at metoden kan brukes - så lenge den er sikker.

— Jeg ser det som en mulighet til å gi ektepar et friskt barn, som ellers ikke ville fått det på grunn av sykdommen moren sliter med.

Han er ikke enig med Rogne om at dette er første steg på veien til å klone mennesker.

— Arvestoffet fra mitokondriene utgjør mindre enn én promille av alt arvestoffet. Så det er bare tøv å si at dette er som kloning.

Tre foreldre er OK?

Den etiske siden ved genmanipulering og at man bruker en klone-lignende metode er en ting, men et annet kontroversielt aspekt ved denne metoden er at man får tre genetiske foreldre.

Ved bruk av eggdonasjon eller surrogati kan man kanskje si at det på en måte er tre biologiske foreldre, men det er i alle tilfeller ikke tre genetiske foreldre. Men det blir det med denne nye metoden, fordi man har to mødre man arver gener fra, og én far. Og da kan slektstreet til noen av fremtidens babyer se litt annerledes ut enn i dag.

Denne artikkelen sto først på trykk i Aftenpostens papirutgave 11.mars 2013.