Norge

Barneombudet: 600 barn og unge lever i skjul på hemmelig adresse

De må bytte nabolag og skole, kan ikke være på sosiale medier og må lyve for vennene.

Anne Lindboe sier det må skje en endring slik at menn som truer og er voldelige, må bære elektronisk fotlenke, såkalt omvendt voldsalarm.
  • Wenche Fuglehaug Fallsen
    Journalist

– Disse barna er frarøvet alle muligheter til et godt liv. De lever under et voldsomt press på flukt fra en voldsutøver som skal ta dem eller moren, sier barneombud Anne Lindboe.

Tilsammen 1100 nordmenn lever på kode 6 og 7, som er samfunnets strengeste beskyttelse. De fleste av dem er kvinner og barn, og beskyttelsestiltaket innebærer blant annet at adressen er hemmelig for andre.

  • Amagasinet skrev fredag om Vigdis-Elise og Nina som i flere år levde med barna sine på flukt fra voldelige menn, men som likevel ble funnet av dem. Selv om myndighetene nå gjør mer for å beskytte trusselutsatte, bekrefter politiet at de ikke kan garantere for kvinnenes sikkerhet.

– Vi kan ikke ha det sånn i Norge at barn lever med trusler og dødsangst . Forskning viser at barn som utsettes for vold, blir fysisk og psykisk syke. De barna som i tillegg ikke kan leve åpent og ofte må bytte nabolag, skole, venner og idrettslag, får en ekstrem tilleggsbelastning, sier barneombudet.

Barna betaler en høy pris

Anne Lindboe sier det må skje en endring slik at menn som truer og er voldelige, må bære elektronisk fotlenke, såkalt omvendt voldsalarm.

Ordningen ble innført i Norge i 2013 og gjør det mulig at personer som oppfører seg truende, dømmes til å bruke en elektronisk lenke som varsler politiet når han eller hun nærmer seg offeret.

På denne måten er det voldsutøveren som får redusert sin bevegelsesfrihet, ikke offeret.

– I dag har gjerningsmenn rettigheter som ikke samsvarer med den belastningen ofrene har. Barn og kvinner betaler en høy pris, og nå er det på tide at gjerningsmennene begrenses. Det er fullt mulig å få til, sier Lindboe.

Barneombudet minner om at Norge er dømt for mangelfull beskyttelse av Nina som A-magasinet skrev om fredag. Høyesterett slo i 2013 fast at hennes rettigheter var krenket i henhold til Den europieske menneskerettskonvensjonen (EMK).

Anne Lindboe oppfordrer nå myndighetene til å ta kontakt med unge voksne som lever på hemmelig adresse, for å samle erfaring og kunnskap om hvordan de lever sitt liv.

– Alvorlig at de får holde på

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP) mener kvinner og barn ikke er godt nok beskyttet. Hun sier hun hører historier om kvinner som ikke får den hjelpen de trenger av politiet.

– De forteller om voldelige ekspartnere som får lov til å true, trakassere og utøve vold, år etter år, uten av noen griper inn. Det er alvorlig. Politiet er blitt bedre rustet til å håndtere og prioritere disse sakene, men vi er ikke i mål.

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP) mener kvinner og barn ikke er godt nok beskyttet. Hun sier hun hører historier om kvinner som ikke får den hjelpen de trenger av politiet.

Statsråden mener det alltid bør være overgriperen som får sin frihet begrenset, ikke kvinner og barn som allerede har lidd nok.

Også Horne mener det bør gjøres ved større bruk av omvendt voldsalarm.

Brukes sjelden

Både Riksadvokaten og Stortinget har flere ganger krevd at ordningen, som kostet 49 millioner kroner å innføre, skal brukes oftere.

Men pr. første januar 2017 gikk bare fire personer med omvendt voldsalarm. Så langt er ni personer dømt til å gå med omvendt voldsalarm, ifølge NTB.

Frode Gunnar Larsen er seksjonsleder i Kripos. Jobben hans er blant annet å skjule truede barn og kvinner under kode 6, vitnebeskyttelsesprogram og fiktive identiteter Han forteller at kode 6 bare er et lite tiltak blant mange trusselutsatte personer.

– Det lokale politidistriktet, kommunen, NAV og krisesentre samarbeider om et opplegg for hvert enkelt menneske eller familie, sier Larsen.

Les mer om

  1. Barn og unge
  2. Barneombudet
  3. Kvinner