Forskerne får flere bekymrede spørsmål om flaggermus: Sprer de smitte med norske loft som base?

De fleste aner ikke at de har flyvende husdyr på loftet. De små norske flaggermusene sniker seg nesten lydløst ut og inn når det er mørkt.

– Og de er musestille, sier Tore B. Gundersen, som har en gjeng skjeggflaggermus på loftet hjemme i Nittedal.

Flaggermusforskere får stadig oftere bekymrede henvendelser etter at koronapandemien slo til. Folk frykter at flaggermusene kan smitte dem med sykdommer, og vil ha dyrene vekk fra loft og uthus. I flere land er det meldt om at flaggermus i store mengder fanges og drepes for å stanse spredning av covid-19. Truede arter kan bli utryddet.

Men er frykten berettiget? Og behøver vi være redde for at norske flaggermus kan smitte mennesker med sykdom?

Flaggermusforsker Jeroen van der Kooij er tydelig:

– Nei. Det er aldri påvist at norske flaggermus har spredt virus til mennesker.

Førsteamanuensis Katrine Eldegard ved NMBU istemmer:

– Hvis du får tak i en flaggermus og holder den i hendene, kan den bite deg, og da er det en teoretisk mulighet for at den kan smitte deg med flaggermus-rabies. Det er den eneste kjente sykdommen som har smittet fra flaggermus til mennesker i Europa.

Jeroen van der Kooij har forsket på og tatt prøver av flaggermus i flere tiår. Kun én gang har en flaggermus i Norge hatt rabies. Det var en vannflaggermus som sjelden slår seg ned i hus. Den trives best i gamle, hule løvtrær.

– Dette er en rabiesvariant som ikke gjør flaggermusene aggressive. De vil aldri angripe oss. Tvert imot vil de gjøre alt for å unngå oss, sier han.

De fjerner all mygg i hagen

Tore B. Gundersen har hengt opp en hjemmesnekret flaggermuskasse på mønet av huset i Nittedal. Men de små husdyrene hans foretrekker loftet, og der er de hjertelig velkomne. Gundersen viser vei, men vi ser ingen av de små. De har stukket seg vekk i ymse sprekker. Skjeggflaggermus er bare 4–5 centimeter store og har et vingespenn på 20 centimeter.

– Jeg hører aldri noe til dem, og det lukter ingenting. Den store fordelen er at det ikke finnes mygg i hagen eller på terrassen, sier Gundersen i Nittedal.

Norske flaggermus spiser stort sett insekter – gjerne opptil 3000 mygg på en natt.

Før visste ikke Gundersen at en koloni med skjeggflaggermus holdt til på loftet. Først da flaggermusforsker Jeroen van der Kooij banket på døren for et par år siden, fikk Gundersen vite om hemmeligheten. «Ingrid», en av forskerens radiomerkede flaggermus, hadde røpet hvor kolonien bodde. Og de kan ha vært der lenge, skjeggflaggermus kan bli 40 år gamle.

– Det er veldig artig å vite at de er her. Jeg ser dem jo nesten aldri, men forskerne har lært meg mye de siste par årene, sier Gundersen. Loftet og flaggermusene hans er nemlig blitt et eget forskningsprosjekt.

Les også

Flaggermusungene tålte ikke hetebølgen

Sår tvil om covid-19 kommer fra flaggermus

I en artikkel i forskningstidsskriftet Gemini.no skriver Katrine Eldegard, Jeroen van der Kooij og andre vitenskapsfolk at koronaviruset sars-cov-2, som gir den smittsomme sykdommen covid-19, aldri er funnet i flaggermus. De betviler påstandene om at sykdommen kommer fra disse dyrene. I Tyskland er det nylig gjort forsøk med å smitte flaggermus med sars-cov-2. Dyrene fikk ikke symptomer og smittet ikke andre flaggermus.

Les hele artikkelen i Gemini her.

Førsteamanuensis Katrine Eldegard har selv hatt flaggermus i låve og uthus i mange år:

– Jeg har aldri hatt problemer med dem og har aldri bekymret meg. I motsetning til rotter og mus gjør de heller ikke skade på bygninger. Gnagere utgjør også en reell smittefare med blant annet musepest og harepest, sier hun.

– Men skiter de mye på loftet?

– Selvsagt litt. Men flaggermusskitt består bare av insektsskall som lett og uten fare kan feies opp. Det bør man ikke gjøre med muselort. Støv fra muselort kan inneholde for eksempel farlig musepest. Skitt fra flaggermus er omtrent som vissent løv. Helt ufarlig, sier Katrine Eldegard. – Men jeg vil alltid anbefale å bruke støvmaske for å beskytte luftveiene mot støv.

Mennesker er farligere

Forskerne mener mennesker er en større fare for flaggermus enn vice versa. Det er mennesker som ødelegger naturen flaggermusene lever i, og derfor er mange arter truet. Amerikanske flaggermus har fått en soppsykdom som de dør av, men som europeiske artsfrender ikke blir syke av. Det er sannsynligvis mennesker som har fraktet sykdommen over Atlanterhavet.

Eldegard understreker at svært mange infeksjonssykdommer kommer fra dyr:

– Men vi kan ikke fjerne og ta livet av alt rundt oss for å beskytte oss mot sykdommer. Det avgjørende er hvordan vi behandler ville dyr. Tap av biologisk mangfold fører til flere infeksjonssykdommer. Når vi for eksempel fjerner rovdyrene i naturen, blomstrer bestandene av tilpasningsdyktige gnagere opp. De sprer sykdom direkte til oss.

Hadde vi fjernet alle flaggermus, ville det blitt mer mygg og dermed spredning av ulike sykdommer. Og landbruket ville fått større problemer med skadeinsekter.

– Det beste for alle er om vi klarer å la natur og ville dyr være mer i fred, sier hun.

Flaggermusforsker Jeroen van der Kooij og flaggermus-vert Tore B. Gundersen avtaler å snakkes snart igjen. Kolonien som kanskje består av 30–40 hunndyr og etter hvert en del unger, skal forskes videre på. Forskeren har radiomerket utallige flaggermus.

– Det er svært mye vi ikke vet om dem, sier van der Kooij.

– Vi vet ikke engang hvor mange av de 11 norske artene som er livskraftige, og hvor mange som er truet.