Norge

Simulerte 22. juli-angrepet i 2004

Men ansvarspulverisering, manglende risikoforståelse og overdrevent hemmelighold stanset prosjektet som skulle sikre regjeringskvartalet.

Dette er en simulering som ble utarbeidet til rapporten «Regjeringens sikkerhet» i 2004. Den viser nærmest et tilsvarende scenario som 22. juli i fjor: Skadeomfanget på høyblokka og bygningene rundt ved en bilbombe på 1000 kilo. Rapporten slo fast at det var store svakheter med sikkerheten. Men tiltakene som ble foreslått, ble aldri gjennomført.
  • Henning Carr Ekroll
    Henning Carr Ekroll
    Nyhetssjef

Et sentralt poeng for 22. juli-kommisjonen har vært å kartlegge hvordan Anders Behring Breivik 22. juli i 2011 kunne parkere en varebil med 1000 kilo sprengstoff midt i Norges politiske maktsentrum.

Overdrevent hemmelighold

I rapporten feller kommisjonen en knusende dom over Regjeringens evne til å sikre sine egne ansatte.

«Oppsummert er det kommisjonens syn at en manglende erkjennelse av sårbarhet og risiko, et overdrevent hemmelighold samt en tiltakende ansvarspulverisering med overdreven respekt for det konstitusjonelle ansvar er bakenforliggende årsaker til at det 22/7 var mulig å parkere en bombebil utenfor høyblokka.», skriver kommisjonen i rapporten.

Kommisjonen påpeker at det i 2004 ble overlevert en sikkerhetsvurdering til Statsministerens kontor (SMK). Denne omfattende trusselvurderingen hadde tittelen «Regjeringens sikkerhet». Rapporten, som ble gradert «konfidensielt», tegnet et skremmende bilde av sikkerhetssvakhetene i Regjeringskvartalet.

«Slik kommisjonen leser rapporten, var konklusjonen entydig: sårbarheten var uakseptabel, og viktige tiltak mot ulike bombeeksplosjoner måtte gjennomføres. Blant de viktigste tiltakene var permanent sperring av Grubbegata for kjøretøytrafikk, hevbare kjøretøysperrer i Akersgata og utenfor Utenriksdepartementet, tiltak for å redusere glassplinter ved en eventuell eksplosjon, stenging av resepsjonsområdet i høyblokka for gjennomgangstrafikkog bedret fasadeovervåking», skriver kommisjonen.

22. juli i fjor eksploderte 1000 kilo sprengstoff i en varebil utenfor Høyblokka. Syv år tidligere ble akkurat dette simulert i en rapport om sikkerheten for departementene.

Simulerte bombeangrepet

Den grundige rapporten innholder blant annet simuleringer av hvilke skader et bombeangrep mot Regjeringskvartalet ville få. En av simuleringene innebærer er nærmest identisk med bombenangrepet 22. juli 2011: En bombe på 1000 kilo plassert i en bil 20 meter fra høyblokken.

I simuleringen ble det slått fast at Høyblokka ville få store skader, og at det ville være liten mulighet for å overleve for dem som befant seg nederst i bygningen.

«Dette er skremmende likt skadeomfanget 22. juli», skriver kommisjonen.

En arbeidsgruppe bestående av eksperter innenfor sikkerhet, politi og forsvar, anbefalte å stenge både Grubbegata og Akersgata permanent for kjøretøy. Men dette ble aldri gjort. Kommisjonens gjennomgang vitner at årsaken skyldes manglende kontroll, ansvarspulveriesering og en tydelig frykt for å ta politisk kontroversielle beslutninger, noe som en stenging av sentrumsgater i Oslo ble ansett som å være.

Husker ikke sentrale møter

I følge kommisjonen var det tydelig at det var Fornyings— og administrasjonsdepartementet (FAD) som hadde ansvaret for prosjektet. Men det ble aldri etablert noen styringsgruppe, og det ble heller ikke satt noen tidsfrister for gjennomføring av tiltakene.

I 2008 tok Statsministeren kontor (SMK) initiativ til et møte mellom FAD, Justisdepartementet (JD) og Politidirektoratet (POD) for å få status på prosjektet.

Ifølge kommisjonen hadde SMKS deltakere oppfattet at konklusjonen var at Justisdepartementet skulle ha det videre ansvaret for å følge opp fremdriften overfor FAD. Men i rapporten står det at «JDs deltakere husker ikke møtet». De har videre forklart kommisjonen at de ikke hadde noen oppfatning av at dette var deres ansvar.

Statsråden involverte seg ikke

Resultatet var at prosjektet ikke ble fulgt opp, og kommisjonen omtaler videre flere møter som deltakere ikke husker og misforståelser om hvem som hadde ansvaret. Det kommer også frem at den politiske ledelsen i FAD, som hadde det overordnede ansvaret, i svært liten grad var involvert i prosjektet.

«Med tanke på prosjektets viktighet, samt at FAD tidlig så at tiltakene kunne støte an mot hensyn hvor politiske drøftelser ville kunne være viktig for gjennomføringen mener kommisjonen det ville vært naturlig med et større politisk engasjement», skriver kommisjonen.

Fornyingsminister Rigmor Aaserud (Ap) har forklart til kommisjonen at hun «oppfattet sikkerhetsprosjektet som strengt gradert, og noe hun som statsråd ikke skulle ha så mye med å gjøre».

FADs øverste leder fikk heller aldri se rapporten som viste hvilke konsekvenser et bombeangrep mot Regjeringskvartalet ville få, og departementet hevder å ha hatt inntrykk av at det var SMK som hadde ansvaret for prosjektet.

Dette er vaktsentralen i regjeringskvartalet. Utstyret her var foreldet, skriver kommisjonen i sin rapport.

Gjørv: Ikke vår oppgave å mene noen om Aaserud bør trekke seg

Samtidig var bekymringen blant de departementsansatte svært stor: I en spørreundersøkelse kommisjonen har gjennomført blant disse sier 828 personer at de i forkant av 22. juli hadde gitt utrykk for bekymring for sikkerheten i regjeringskvartalet.

Under pressekonferansen mandag gjorde kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv det helt klart at det er hos Fornynings— og admistrasjonsministeren som har det overordnede ansvaret.

- Det er helt klart at det er FAD som har hatt ansvart for å gjennomføre disse tiltakene, sa Gjørv.

Hun ville likevel ikke svare på hvorvidt hun mener at Aaserud bør trekke seg på grunn av de sviktende rutinene.

- Jeg skal ikke ta stilling til erstatningsansvar, straffeansvar eller politisk ansvar. Vi skal gi et faktabasert grunnlag, men man må også reflektere over et slikt ansvar - og hvorvidt man skal ha syndebukker, sa Gjørv.

Først i 2010 forelå det en tillatelse fra Oslo kommune til å stenge Grubbegata, men da bomben gikk av 22. juli 2011 var arbeidet fremdeles ikke fullført.

Les også

  1. Gaten Regjeringen ikke klarte å stenge

  2. Hovedpunktene i 22.juli-kommisjonens rapport

  3. Sikkerhetsbrudd får ikke konsekvenser

  4. Avslører hemmelig krigshovedkvarter – igjen

  5. Bare én statsråd har øvd på terror i løpet av ti år

  6. Bombealarm avslørte svak sikkerhet i Regjeringskvartalet

  7. Uvedkommende kunne gå rett gjennom i nye regjeringskontorer

  8. Politiet avviste vakthold da Regjeringens kriseråd var samlet