Norge

Vi har tatt farvel med det enkle hyttelivet

Nye hytter er nesten like store som hus, og de sluker like mye strøm. Nordmenn har mistet sansen for det enkle friluftslivet, mener forskere.

Flislagt bad og badstu er noen av fasilitetene på hytta til Trond Heier i Numedal. Det er slett ikke uvanlig blant hyttene i området. - Jeg har det mye flottere her enn hjemme, sier han. FOTO: LARS ANDREAS ELLINGSGARD ØVERLI Foto: Lars Andreas Ellingsgard Øverli

  • Lars Andreas Ellingsgard Øverli

Boligenhetene som ble bygget i 1983, var 170 prosent større enn hyttene og fritidsboligene som ble bygget samme år. I fjor var forskjellen 29 prosent.

En ny hytte er altså ikke stort mindre enn en ny bolig i Norge.

Det mangler ikke noe på hytta som Trond Heier har bygget. FOTO: LARS ANDREAS ELLINGSGARD ØVERLI Foto: Lars Andreas Ellingsgard Øverli

Les også

-Har det mye flottere her enn hjemme

Det kommer frem i en rapport om nordmenns friluftsvaner som Vestlandsforskning har utarbeidet i samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

— Vi skal ikke nødvendigvis ha det rolig, men vi skal ha det behagelig. Fritidsboligene er blitt vårt andre hjem, sier prosjektleder Carlo Aall i Vestlandsforsking.

Har hyttelivet mistet noe av sin sjel? Diskutér i kommentarfeltet nederst.

- Det enkle

En undersøkelse TNS Gallup gjorde i fjor, viste at gjennomsnittsstørrelsen på fritidsboliger hadde økt med 10 kvadratmeter siden 2004.

Gjennomsnittlig størrelse på norske fritidsboliger var 87 kvadratmeter. Årlig vokser de ytterligere 1-2 prosent.

Men det er ikke bare størrelsen det kommer an på. Hyttefolket skal nemlig ha det komfortabelt.

Innlagt strøm er blitt en selvfølge. Fra 1994 til 2001 økte strømforbruket i boligsektoren med to prosent, mot 58 prosent på hyttene.

Hvorfor? Fordi badstu er blitt vanlig. Boblebad også. Forskerne slår nå fast at vi i veldig liten grad bekymrer oss for miljøbelastningen hytteluksusen medfører.

— Flertallet trakk frem manglende sortering av søppel på hytta som det største miljøproblemet. Ingen vurderte at hytta deres krever enorme mengder energi, og få tenkte over drivstofforbruket på den store båten, sier Aall.

I rapporten slår han ben under det han mener er blitt en myte: at nordmenn liker det nøkterne.

— Nordmenn har mistet sansen for det enkle friluftslivet, slår han fast.

Utstyrsmani

Aall og forskerkollegene går langt i å kritisere norske hytte- og friluftsvaner, og mener mange av oss oppfører oss paradoksalt.

— Folk uttrykker i like stor grad som tidligere et behov for et enkelt hytteliv. Det er fascinerende.

For mens det gamle, enkle hyttelivet innebar spartanske forhold og lavt konsum, innebærer moderne hytteliv en stadig økning i konsum og energibruk, som fører til større miljøproblemer.

Ifølge det Europeiske miljøbyrået (EEA) er både det offentlige og private forbruket i Norge om lag dobbelt så høyt som gjennomsnittet i EU. Og i sin rapport viser Aall og kollegene til studier fra Norge og Storbritannia som tyder på at privat fritidsforbruk utgjør hele 25 prosent av total mengde energibruk og utslipp av drivhusgasser.

Carlo Aall, prosjektleder i Vestlandsforskning.

Tonnevis med klær

Miljøbelastningen fra fritidsforbruket øker dessuten mer enn belastningen fra det personlige hverdagsforbruket.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at bruken av sportsutstyr bidrar til det høye forbruket. Norge importerte nesten 25.000 tonn sportsutstyr i 2010, nesten fem ganger så mye som i 1990. Og da er ikke friluftsklær medregnet - klær forskerne mener er svært miljøskadelige.

— Svært få forbrukere stiller spørsmål ved disse produktene, selv om vi vet at de oftest inneholder miljøskadelige stoffer som er nesten umulig å bryte ned i naturen, sier Aall, som får støtte av klima- og miljøleder Guri Tajet i Fremtiden i våre hender.

- Vi står overfor en industri som er flink til å fortelle at vi stadig trenger ny design og nye produkter, og det er åpenbart at vi ikke trenger alt sammen, sier Tajet.

- Er det nøkterne og enkle hyttelivet i ferd med å bli en illusjon?

— Ja, det er nok det. De fleste vil ha alle fasiliteter på de nye hyttene sine, og der er sjeldent at det er enkelt på hytta lenger. Generelt har vi en livsstil som belaster ressursene altfor mye, svarer Tajet.

Et annet problem, og som bidrar til konklusjonen om at nordmenns friluftsvaner er alt annet enn miljøvennlige, er bilbruken.

Brorparten av dem som har hytte noen timers reise fra hjemmet, bruker privatbil til hytta. Aall mener dårlig kollektivtilbud i lokalmiljøene har skylden.

— Reisen fra hjemmet til togstasjonen og fra togstasjonen til hytta er den kritiske faktoren - ikke togtilbudet mellom eksempelvis Oslo og Geilo, sier Aall.

Vil ha dyrere strøm og færre parkeringsplasser

Vestlandsforskning foreslår flere tiltak for å bedre klimasituasjonen knyttet til hyttelivet:

  • Redusere antall parkeringsplasser i hytteområdene.
  • Forbud mot hyttefelt som ikke kan kobles til kollektivtilbud.
  • Regulering av forbruk av og størrelse på hyttene.
    De mener vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å tro at løsningen ligger i miljømerking og bevisstgjøring.

– Hvis man tror det, er man i beste fall naiv, sier forskningsleder ved Vestlandsforskning Carlo Aall.

– Vi tror det er et marked for enklere hytter. Problemet er at dette tilbys i liten grad, sier Aall.

Fremtiden i våre hender mener det blir vanskelig å snu trenden dersom velstandsøkningen fortsetter.

– Erfaring har vist tett sammenheng mellom vekst i økonomien og vekst i forbruk og utslipp av klimagasser. Frem mot 2050 skal vi redusere kraftig. Det betinger at noe gjøres, sier Guri Tajet, som mener det hovedsakelig er et politisk ansvar å treffe tiltak.

Hun tar til orde for å innføre høyere strømpriser på norske hytter.

– Vi må få på plass et grønt skattesystem som gjør det dyrere å forurense og billigere å velge de miljøvennlige løsningene.

Hyttelandsbyer irriterer

Nordmenn irriterer seg over utbygging av hyttelandsbyer, økt trafikk og urbanisering i fjellet.

Det skrev Yngvild Pernell Haugen i en masteroppgave ved Universitetet i Oslo i 2008, hvor hun ved hjelp av en rekke dybdeintervjuer sammenligner hyttevaner på Geilo og i Vestre Slidre.

– På Vestre Slidre var man redde for at utviklingen skulle gå i samme retning som på Geilo, med store og velutstyrte hytter.

Oppgaven konkluderte også med at de som har hytter med høy standard bruker dem i gjennomsnitt 3,5 uker mindre enn de som har lav til middels standard.

–Folk med enkle hytter var dessuten mer opptatt av tradisjonelle hytteverdier enn folk som bygde stort og fokuserte på komfort. De er mer opptatt av fotturer, fiske og det å være i pakt med naturen. Mange har flyttet fokus fra å ha det rolig på hytta, til å ha mer luksus på hytta enn hjemme, sier Haugen.

Har hyttelivet mistet noe av sin sjel? Diskutér i kommentarfeltet under.

  • Vi skal ikke nødvendigvis ha det rolig, men vi skal ha det behagelig. Fritidsboligene er blitt vårt andre hjem.
  1. Les også

    Protesterer med små hytter

  2. Les også

    Kjøper færre hytter i Sverige

Relevante artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Minoritet i minoritet

  2. NORGE
    Publisert:

    Nærmere 100 tatt i fartskontroller i Hedmark

  3. NORGE
    Publisert:

    Bussjåfør varetektsfengslet i fire uker etter dødsulykken i Valldal

  4. NORGE
    Publisert:

    Mor og sønn nekter straffskyld etter båldrapet i Søndre Land

  5. NORGE
    Publisert:

    Regjeringen og Sylvi Listhaug: Sier nei til nasjonalt niqab-forbud

  6. NORGE
    Publisert:

    Om Dale ikke overbeviser tirsdag: Vil pålegge Riksrevisjonen å se på Go-Ahead saken