Norge

Tilbaketog for Obamas storstilte planer

Høye kostnader, svinnende politisk støtte og krangel om hvor sporene skal gå, har satt utviklingen av lyntog i USA kraftig tilbake.

President Barack Obama la i 2009, sammen med visepresident Joe Biden (t.h.) og samferdselsminister Ray LaHood (t.v.), frem sin store visjon om fremtidens jernbane i USA. Siden later det til å ha sporet av. Foto: Nancy Stone

  • Michael A. Fletcher

Kritikere døpte den første delen av Californias futuristiske lyntognettverk som «toget til ingensteds» kort tid etter at myndighetene bestemte seg for ikke å bygge det i de store befolkningssentrene, Los Angeles og San Francisco.

Stigende kostnadsanslag og synkende politisk og folkelig støtte truer nå et prosjekt som er avgjørende for den fremtidsvisjonen om togreiser som president Barack Obama lovet ville forandre transport i USA like mye som utbyggingen av motorveier gjorde for over et halvt århundre siden.

En nasjonal lynjernbane ville ikke bare sikre titusener av arbeidsplasser i byggenæringen. Det ville også fått amerikanerne ut av bilene og revitalisere slitne bysentra. Det ville spare miljøet for millioner av tonn med karbonutslipp og reisende utallige timer kastet bort i bilkøer eller på flyplasser.

Visjoner

Obama satte seg som mål å skaffe 80 prosent av amerikanerne adgang til høyhastighetstog innen 25 år. Men den høytflyvende visjon viker nå for den politiske belastning som består av høye kostnader, iherdige motstandere og en befolkning som er blitt tvilende til myndighetenes evne til å utføre store prosjekter. Praktisk talt ingen av dem som er blitt iverksatt tidligere, er det blitt noe av, og dette ene som er i gang, møter nå problemer.

For Obama er det mye som står på spill politisk akkurat nå, når han går inn i valgåret 2012. Republikanernes fremste utfordrer Mitt Romney har anklaget ham for å stole for mye på statens evne til å bygge opp økonomien. – Presidenten vet ikke hvordan forretningslivet, eller økonomien, fungerer, sier Romney.

350 km/t

Planen ser for seg lyntog som pendler mellom landets største byer i hastigheter på opptil 350 kilometer i timen. Dette var et av de få konkrete prosjekter som var med i den store støttepakken på 797 milliarder dollar som ble vedtatt for å stimulere økonomien under finanskrisen i begynnelsen av Obamas presidentperiode.

— Se for deg at du feier gjennom byene med hastigheter på hundrevis av kilometer i timen, at du går bare noen få skritt til offentlige transportmidler som setter deg av bare et par kvartaler fra målet, sa Obama da han presenterte sin visjon for høyhastighetsjernbanen i april 2009. – Tenk på hvilket storartet prosjekt det ville bli å gjenoppbygge Amerika, la han til.

Så langt har presidenten satset mer enn 10 milliarder dollar, 60 milliarder kroner, av statlige midler på høyhastighetstog, bare for å måtte se sine planer minske, den ene etter den andre.

Politisk motstand

Republikanske guvernører i Florida, Wisconsin og Ohio avviste milliarder av dollar i statlige bidrag til høyhastighetsbaner. De kritiserte forslagene både for å være produkter av det de kaller «big government», stor statlig styring og fordi de mener prosjektene er økonomisk urealistiske.

Motstanden i disse tre statene ga penger til overs, og de måtte kanaliseres over til en rekke andre prosjekter, som å fjerne flaskehalser og sette fart i vanlig jernbanedrift i mange deler av landet. I ett tilfelle vil den rundt 400 kilometer lange reisen mellom Chicago og Detroit bli redusert med 30 minutter fra dagens fem og en halv timer. Men alle disse forbedringene er ikke i nærheten av de visjonære løfter om høyhastighetstog.

Republikanere i Kongressen var også med på å dempe denne visjonen for Obama. De argumenterte med at utenfor de utvalgte regioner, passet ikke lyntogplanene inn i et dynamisk, bilelskende land med 80 000 kilometer motorvei og omfattende nettverk av flyruter.

Nå står landets eneste virkelige høyhastighetsprosjekt overfor en krise i California, i en demokratisk høyborg kjent for sin innovasjon.

Knapt noen andre steder ville ha større nytte av lyntogene. Californias urbane områder er beryktet for sine hårreisende bilkøer. Og luftrommet mellom San Francisco og Los Angeles – landets travleste flyrute – er så tettpakket at 25 prosent av flyvingene mellom de to byer er minst en time forsinket, ifølge offisielle tall. Og ettersom Californias befolkning ventes å øke med 50 prosent de neste fire tiår, vil trafikktettheten vokse enda mer.

På samme tid sliter Californias innland, med byer som Fresno, Merced og Bakersfield, med arbeidsledighetstall på godt over 10 prosent. Disse områdene ville tjene på en raskt, regelmessig og relativt billig togforbindelse til delstatens viktigste industrisentra, for ikke å snakke om jobbene som lyntogutbyggingen ville skape.

Trafikk-kaos

— California vil forbli en av USAs raskest voksende stater, og en av grunnene til at folk ønsker lyntog, er for å komme ut av trafikkorken, sier samferdselsminister Ray LaHood.

For mer enn et tiår siden opprettet California et byrå for å starte planleggingen av systemet. Trass i enorme budsjettproblemer for delstaten, stemte velgerne for å selge nesten 10 milliarder i obligasjoner for å finansiere lyntogprosjektet. Det ville redusere reisetiden mellom sentrum av Los Angeles og San Francisco til mindre enn tre timer.

Da Obama-administrasjonen spyttet inn nesten 3,5 milliarder dollar i stimuleringsbidrag, så det ut til at prosjektet var på skinner.

Men siden har mye gått galt. I stedet for å starte med en av Californias tilstoppede storbyer, besluttet planleggerne å bygge den første fase av prosjektet langs en 200 kilometer lang strekning midt i landet.

Tanken var at tomteprisene ville være billigere og bygningsarbeidene mindre kostnadskrevende der. Likevel var folk flest forbauset over at det gikk an å bruke så mye penger på en bane som bare går mellom mindre byer. Nå innrømmer politikerne at hele planleggingen har vært kaotisk, og at man må ta et skritt tilbake og begynne på ny frisk.

Norsk enerett: Aftenposten

  1. Les også

    Lokal motstand mot lyntogtrasé

  2. Les også

    Rapport: Lyntog-utbygging gir ikke klimagevinst

  3. Les også

    Dette er Kleppas muligheter

  4. Les også

    Det Obamas folk liker ved Romney

Foreløpig må togpassasjerene i California nøye seg med å reise med de vanlige Amtrak-togene. Foto: Rich Pedroncelli

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Raymond Johansen om E18-bråket: – Veldig respektløst av samferdselsministeren

  2. NORGE

    Her er de viktigste nyhetene om veier og jernbane

  3. ØKONOMI

    Disse rørene kan bli fremtidens superfremkomstmiddel

  4. OSLO

    E18-ultimatum i Viken setter regjeringen i bompenge-skvis

  5. POLITIKK

    Samferdselsministeren: Hele E18 og Oslopakke 3 er i fare

  6. NORGE

    Regjeringen kutter 180 millioner kroner til sikring av veier: – Ingen saklige grunner