Norge

Fortsatt tryggere på svenske veier enn norske

I forhold til folketallet var det i 2012 over 55 prosent større risiko for å bli drept i frontkollisjoner på norske veier enn på svenske.

Siden 2009 har flere mistet livet i frontkollisjoner i Norge enn i Sverige. Tar man hensyn til folketallet i de to landene, kommer Norge enda verre ut.
  • John Hultgren
    Utenrikssjef

Se statistikk for omkomne i frontkollisjoner på svenske og norske veier fra og med 2006 til og med 2012 i faktaboksen.

Dette har organisasjonen Nei til Frontkollisjoner regnet ut. Ifølge lederen, Geirr Tangstad-Holdal, omkom 62 personer i Sverige i fjor i frontkollisjoner, i et land med 9.074.055 innbyggere.

I Norge, med 5.002.942 innbyggere, omkom 62 personer i frontkollisjoner i 2012.

— I løpet av mange år hvor møtefrie veier med livreddende midtrekkverk ikke har hatt den høyeste prioritet hos vår rødgrønne regjering, betyr det at mange flere har blitt drept på norske veier i forhold til de svenske veiene. Dette er ikke mindre enn en tragedie, sier Tangstad-Holdal.

Tallene organisasjonen hans er kommet frem til, er basert på norske veimyndigheters egen statistikk.

80 prosent færre drepte

Han viser til en undersøkelser gjort av Transportøkonomisk institutt (TØI) og av svenske veimyndigheter, som dokumenterer at midtrekkverk reduserer antall drepte med opp mot 80 prosent og hardt skadede med 46 prosent.

I 2012 påpekte også Tangstad-Holdal at Norge alt i alt har rundt 600 km med møtefri vei, mens Sverige har mellom 4000 og 5000 km med møtefri vei.

I Sverige bygges 200-250 km med midtrekkverk i året.

I Sverige har man lenge bygget midtrekkverk på veier med en gjennomsnittstrafikk (årsdøgnstrafikk) på 4000 biler. I Norge vurderes det å redusere grensen fra 8000 biler i døgnet til 6000.

På veier med mange møteulykker kan det etter særskilt vurdering anlegges midtrekkverk ved lavere døgntrafikk enn 6000.

Øker tempoet i Norge

— Justert for folketallet ville det på norske veier blitt drept 931 personer, sier lederen i Nei til Frontkollisjoner.

Veidirektoratet opplyser til Aftenposten.no at det i 2013 vil bli bygget midtrekkverk på 19 km riksvei med to eller tre felt. I løpet av perioden 2010–2013 vil det totalt bli bygget midtrekkverk på 110 km vei, mot 93 km forutsatt i Statens vegvesens handlingsprogram.

Pr. 1. januar 2014 ventes 228 km vei i Norge å ha midtrekkverk. Totalt vil det da være 768 km møtefri vei, som inkluderer firefeltsvei og to- og trefeltsvei.

I Norge regner veimyndighetene såkalt «forsterket midtoppmerking» som et godt alternativ til midtrekkverk. Det kan etableres som oppmerket sperreområde, midtmarkering eller rumleriller. I 2013 vil det bli etablert forsterket midtoppmerking på 12 km riksveg. I løpet av perioden 2010–2013 vil det være forsterket midtoppmerking på 297 km veg, mot 183 i Veivsenets handlingsprogram.

- Rumlefelt ikke tilfredsstillende

For å anlegge midtrekkverk må veibredden være 12,5 m for vei med to kjørefelt og 14,5 m for vei med tre kjørefelt. På eksisterende riksvei kan det etableres midtrekkverk på veier med bredde ned mot 10 m etter særskilt vurdering og hvis ulykkessituasjonen tilsier dette.

— Rumlefelt er ikke et tilfredsstillende sikkerhetstiltak på lang sikt, sier Tangstad-Holdal til Aftenposten.no.

— Men som midlertidig løsning, og der veiene er for smale til at midtrekkverk kan etableres, er det et alternativ, sier han.

Les mer om

  1. Samferdsel