Norge

Norske soldater provoserte frem strid med Taliban

I flere måneder oppsøkte norske soldater strid med Taliban på en aggressiv måte i Nord-Afghanistan. Omfanget dokumenteres i ny bok der 100 soldater er interjvuet.

En kampskvadron fra Forsvarets spesialkommando avbildet ved Paktika i Afghanistan i 2003. Foto:

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Det paradoksale nå i ettertid er at SV ga sin støtte til oppdraget i Nord-Afghanistan, men uttrykte sterk skepsis til spesialsoldatenes rolle i syd.

«Filmen viser hvordan en CV90 (lett stridsvogn) med dødelig presisjon fra en avstand på 3500 meter først treffer gruppen med menn og så tilintetgjør opprøreren som står inntil veggen.»

Sitatet er hentet fra boken v åre v egne - Soldatberetninger fra Afghanistan som kommer ut i dag. Her beskrives en situasjon fra 2010 der norske soldater — uten selv å være beskutt - tar livet av det de antar er afghanske opprørere - på over tre kilometers hold.

Rett etter sitatet - som er forfatteren Malin Stensønes eget - følger en forklaring og en selvrefleksjon fra lederen for den aktuelle styrken, major Rune Wenneberg fra Telemark bataljon.

«Det åpne dillemaet for oss var om vi skulle ta dem ut med én gang eller vente til de hadde fått lagt ut et bakhold for oss lenger frem. Vi valgte altså å ta dem ut. Vi hadde åpenbart lov til det, og det var taktisk lurt. På mange måter er dette skoleeksemplet på hvordan vi ønsker å slåss; uten fare for oss selv og slik at vi utnytter våre sterke sider og en situasjon der motstanderens kapasitet er irrelevant. Jeg tok beslutningen om å ta dem ut, men jeg opplevde det som ekkelt.»

Forfatteren ble selv rystet

Med denne og omtalen av en rekke andre situasjoner dokumenterer Stensønes at norske soldater i en periode bevisst valgte en taktikk der de provoserte frem strid i Nord-Afghanistan.

Også forfatteren selv ble rystet over aggressiviteten og den offensive taktikken. I boken skriver hun:

«Jeg vil tro at mange både vil bli overrasket og rystet over beskrivelsene av de offensive angrepsoperasjonene Norge har gjennomført med konvensjonelle styrker nord i Afghanistan. Selv ble jeg det. De operasjonene som omtales, er bare et lite utvalg av dem jeg har fått beskrevet, og det er heller ikke nødvendigvis slik at de mest brutale beskrivelsene er med.»

Skulle vise autoritet

Ifølge boken ble det gjort for å vise opprørere - som Taliban - at nordmennene hadde autoritet. Taktikken var et ledd i offensiven som skulle gjøre slutt på opprørernes egne tokt inn i det fattige Ghowrmach-distriktet. Norge ønsket, og fikk NATOs aksept for, å arbeide for stabilitet og innpass for humanitær bistand i Ghowrmach.

Les også

Slik opplevde de selv innsatsen i Afghanistan

SV støttet nord — ikke sør

Ordbruk og strategi i nord står i kontrast til norske spesialsoldaters opptreden lenger sør i Afghanistan, både under Operasjon Anaconda i fjellmassivene i Tora Bora og senere rundt Kabul, der oppdraget var å arrestere opprørsledere og hindre terrorhandlinger. I boken gjentar både enkeltsoldater og dagens leder Eirik Johan Kristoffersen at de bevisst brukte minst mulig makt.

Det i ettertid oppsiktsvekkende er at regjeringspartiet SV uttrykte sterk skepsis til spesialsoldatens oppdrag, mens de åpent støttet oppdraget i nord.

Støtte til Robert Moods skepsis

v åre v egne gir gjennom intervjuer med i alt 100 personer og med øvrig dokumentasjon en hittil suveren innsikt i hvordan norske soldater har opplevd og løst sine oppdrag i Afghanistan.

Ikke minst fordi flere soldater og offiserer følger opp den skepsis generalmajor Robert Mood har reist rundt verdien av norsk og internasjonal innsats i Afghanistan, vil den høyst sannsynlig reise en ny debatt om deltakelsen.

Som Stensønes skriver:

«Mange setter spørsmålstegn ved effekten av de operasjonene som ergjennomført i nord, særlig der man har brukt mye offensiv makt. Enbeskrivelse som går igjen, er at det virker som om enkelte operasjonerhandler om å reise ut i områder hvor man vet man blir skuttpå, skyte tilbake, drepe noen opprørere og så trekke seg ut. Mange jeg har snakket med, har etterlyst den langsiktige strategiske planenfor utviklingen av det norske ansvarsområdet i nord.»

Og som pilot Johan Fulford (33) sier det:

«Når det gjelder Afghanistan-bidraget som helhet, så er jeg like usikker som alle andre. Jeg vet ikke hva som er rett og galt. Jeg vet ikke hva som kommer ut av det. Jeg skulle selvfølgelig ønske det hadde vært mer fremgang. Samtidig vet vi jo ikke hvordan det haddevært hvis vi ikke hadde vært der.»

Nesten umenneskelig oppofrelse

Boken gir samtidig massiv støtte til Moods øvrige budskap, nemlig at norske soldater i Afghanistan har utvist godt militært håndverk, i flere tilfeller usedvanlig, militær klokskap, og for enkeltsoldater og gruppers del, i mange tilfeller en nesten umenneskelig oppofrelse, og overlevingsevne.

I På våre v gne er det tett mellom de norske heltene og mellom honnørordene. Akkurat det er mindre gripende enn de personlige skildringene, som når Kenneth Lysell (27), som var Kristoffer Sørli Jørgensens nærmeste leder da Jørgensen ble drept av en veibombe i 2007, forteller om det å komme hjem etterpå:

«Det er ingen som kan forstå den situasjonen jeg har vært i. Ikke en gang han som satt ved siden av meg i bilen. Folk reagerer forskjellig. Selv på samme hendelse. For dem hjemme er det nesten umulig å forstå. Men det har jeg aldri krevd heller. Jeg har aldri krevd sympati, empati eller noe som helst på det området.»

Slik reagerte han på den brå overgangen til julestri da han kom hjem. Og opplevde at noen i romjula klaget over julegaver de hadde fått.

«Overgangen ble for stor. Jeg gikk rett i kjelleren. Bokstavelig talt. Vi har en do i kjelleren. Jeg låste meg inne der og grein.»

- At SV har støttet aktiviteter, er utrolig

Forskjellen på taktikk i Nord— og Sør-Afghanistan har en åpenbar forklaring, sier Malin Stensønes.

Til tross for sin politiske bakgrunn som statssekretær for Kr.F. bekrefter forfatteren av På våre vegne at hun bevisst har holdt seg unna den politiske debatten.

- Både fordi jeg har ønsket at boken skulle handle om soldatene, og fordi jeg har en ektemann sentralt plassert i Forsvarsdepartementet, sier hun.

I dette intervjuet med Aftenposten betegner hun det likevel som «utrolig» at SV i sin tid ga sin støtte til fremgangsmåten i nord, der det viste seg at norske soldater bevisst oppsøkte strid.

Samtidig mener hun at forskjellen i taktikk er logisk:

- Også Telemark bataljon i nord sier at de ikke brukte mer makt enn tilstrekkelig. En sammenligning med spesialsoldatene i sør er på sett og vis urettferdig. Styrkene løser helt forskjellige oppdrag.

- I Ghowrmach handlet det om å gå inn for å forrykke nettverk der opprørere hadde total kontroll, og der de brukte området som base for å angripe og trekke seg ut igjen. Når Norge jobbet aktivt for å få innlemmet Ghowrmach i eget område, var det i denne settingen.

- Når soldatene stiller spørsmål ved effekten av det de har vært med på, etterlyser de en overordnet, strategisk plan, både hos egen ledelse og hos ISAF. De tenker spesielt på at man førsts gikk inn i Ghowrmach, for så å trekke seg ut igjen. Senere ble man. Jeg ser dette som et utslag av det refleksjonsnivå disse avdelingene har. Jeg er ikke sikker på at systemet oppover har lært like mye som avdelingene selv har gjort, sier Stensønes.

Slik forklarer de aggressiviteten

Ifølge Jan Helge Dalen, sjef for Telemark bataljons skvadron Mek 3, lå dette bak den offensive strategien i Afghanistan i 2009-2010:

«Vi måtte være villige til å gå inn og angripe Taliban eller lokke Taliban til å angripe oss for å kunne slå dem tilbake. Tankegangen bak dette var at de i utgangspunktet hadde alle fordeler. Vi klarte ikke å skille dem fra sivile før de tok fram våpen; derfor måtte vi være offensive og lokke dem til å slåss. Samtidig måtte vi ta en del slue taktiske valg for å hindre at sivile kom til skade. I praksis vil det si at vi overrasket dem ved å ta kontroll over områder som var viktige for dem.

Da ble de tvunget til å ta til våpen hvis de ikke skulle miste respekt i sivilbefolkningen. Når vi kommer inn i denne type områder, er det psykologisk viktig at vi er offensive og villige til å kjøre motangrep på fienden. At vi ikke trekker oss ut med én gang, slik at Taliban kan innkassere en propagandaseier.»

- Ikke slik Regjeringen har fortalt

- Dette er ikke i tråd med den fremstillingen Regjeringen har gitt av soldatenes virksomhet.

Det sier leder for KrF, Knut Arild Hareide.

- Samtidig er det ingen grunn til å betvile fremstillingen som gis i boken. Nå er det viktig at vi får tatt en runde både på de faktiske forhold og Regjeringens fremstilling, sier Hareide.

- Så ser jeg ingen grunn til å stille spørsmål ved de militærfaglige vurderinger som er gjort i Afghanistan, sier han.

- Men dette kan ikke være lett for partiet SV. De har profilert seg på og i detalj gitt føringer for hvordan deltagelsen i Afghanistan skulle være, sier Hareide.

Vil ikke kommentere nå

SV har valgt ikke å svare direkte på Aftenpostens spørsmål om Forsvarets offensive innsats i Nord-Afghanistan. I en e-post skriver fungerende utenrikspolitisk talsperson Aud Herbjørg Kvalvik:

«SV setter pris på den debatten som nå kommer om vår deltagelse i krigen i Afghanistan. Jeg har ikke lest Afghanistan-boken og kan ikke kommentere den spesielt, men det er ikke tvil om at våre soldater har vært i krig.

Som eneste parti støttet ikke SV norsk deltagelse i den amerikanskledede operasjonen mot Taliban i 2001. Det var også avgjørende for at SV gikk inn for å avslutte bidraget til ISAF. Det som er avgjørende nå er at Afghanistan sin fremtid ikke går tapt, og at vi lærer av det som har skjedd.»

  1. Les også

    Nå skal de hjelpe politiet

  2. Les også

    De sterke skildringene

Malin Stensønes

afp000416563.jpg

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Bataljon med nesten 228 år lang historie

  2. NORGE

    – Disse soldatene er meget robuste, men de er mennesker, de også

  3. VERDEN

    Afghanske myndigheter: Kvinner og barn blant 30 sivile drept i NATO-angrep

  4. OSLOBY

    Tidligere etterretningssjef: Norge bør ikke delta i jakten på Taliban

  5. VERDEN

    Mange politifolk drept i NATO-angrep i Afghanistan

  6. VERDEN

    Eksperter: Taliban på offensiven for å vise muskler overfor president Trump