Norge

Hundretusener av nordmenn satt for lenge i karantene. 14 dager er «unødvendig», ifølge FHI.

Folkehelseinstituttet feller en dom over flere tiltak.

På Kasper transittmottak ble beboerne satt i karantene pga. koronautbrudd på mottaket. Kiana (7) kom til Norge med familien sin på fem i februar. Tomm W. Christiansen

  • Daniel Røed-Johansen
  • Per Anders Johansen
  • Odd Inge Aas

Stengte barnehager? «Liten effekt».

Stengte barneskoler? «Liten effekt».

Stengte ungdomsskoler? «Liten effekt».

Solberg-regjeringens mest kostbare og dramatiske koronatiltak, som ble innført på tvers av rådene fra regjeringens smitteverneksperter, har hatt liten effekt på koronaviruset i Norge.

Det er konklusjonen til regjeringens fagfolk i Folkehelseinstituttet (FHI).

Regningen for samfunnet, barna og arbeidsplassene har vært skyhøy.

«Unødvendig lang» karantene

Helsemyndighetene har i dag ingen oversikt over hvor mange mennesker som har vært isolert eller satt i karantene de siste månedene.

  • Alle nordmenn som har hatt nærkontakt med de ca. 8000 personene som har fått påvist smitte har vært pålagt 14 dagers karantene. Det samme gjaldt de 129.000 nordmennene som kom hjem fra reise i utlandet.
  • Ved sykehusene har på det meste opp mot 9400 ansatte vært i karantene i 14 dager.
  • Også toppledelsen i Helsedirektoratet og FHI havnet i karantene da den koronasmittede assisterende helsedirektør Geir Stene-Larsen ble hentet hjem fra Spania-ferie. Helse- og omsorgsminister Bent Høie havnet i karantene på grunn av en Wien-tur.

«Karanteperioden på 14 dager er unødvendig lang», skriver FHI. De mener den bør forkortes til 10 dager.

Torsdag besluttet regjeringen å følge dette rådet.

På Kasper transittmottak ble beboerne satt i karantene pga. koronautbrudd på mottaket. Kiana (7) kom til Norge med familien sin på fem i februar. Tomm W. Christiansen

– Liten forskjell

Danmark, som var et forbilde for norske helsemyndighetene da Norge ble stengt ned, har ikke brukt karantene.

Årsaken til at FHI mener 14 dagers karantene har vært «unødvendig lang», er følgende:

De siste fire dagene av karanteperioden er faren for at man faktisk er smittsom, svært lav.

FHI antar at rundt 10 prosent av dem som er i karantene, er smittet. Andelen er enda lavere for personer utenfor husstanden. De fastslår at karantene har vært en betydelig belastning for mange mennesker og deres arbeidsplasser.

De strengeste tiltakene hadde liten effekt?

Den samlede effekten av tiltakene har vært god, men det er vanskelig å vurdere effekten av de enkelte tiltakene hver for seg, mener FHI. Likevel presenterer de tydelige syn på en rekke tiltak de mener har liten effekt.

Barnehagene: 12. mars bestemte regjeringen at nesten 6000 barnehager måtte stenge. 278.000 norske barn måtte være hjemme, og deres foreldre måtte holde seg borte fra jobben eller forsøke å jobbe hjemmefra.

Fra 20. april ble det åpnet for at barnehagene kunne gjenåpne forutsatt at man fulgte smitteverntiltak.

Hva var effekten av å stoppe viruset?

«Liten», konkluderer Folkehelseinstituttet. Konsekvensene har derimot vært «svært store, blant annet foreldres arbeidsfravær og mindre læring for barna».

Julian hadde gledet seg mye til barnehagestart 20. april. Her tas han imot av Berit Hafredal (t.v.) og Kristin Tjemsland Dalane i Nadderudskogen barnehage avdeling Gjønnesskogen. Stein J. Bjørge

Stengte 1.−4.-klasser: Fra 12. mars har 250.000 elever fra 1. til 4. klasse vært hjemme fordi skolene ble stengt.

De første ukene etter påske var Norge det eneste landet i Norden som holdt skolene stengt. 1.–4.-klassingene fikk komme tilbake 27. april.

Hva var smitteverneffekten? «Liten», konkluderer FHI. Men ringvirkningene var «svært store» som følge av foreldre som måtte være borte fra jobb og elever som mistet skolegang.

Stengte 5.–10.-klasser: 385.000 elever fra 1. til 10. klasse får komme tilbake på skolen mandag 11. mai etter nesten to måneder med stengte skoler.

FHI antar at smitteverneffekten av stengte skoler for denne gruppen er liten eller til og med negativ. Den siste antagelsen begrunnes med at det kan være vanskeligere å kontrollere hva barn gjør hjemme enn på skolen.

Skolene har vært stengt for de fleste barn og ungdom. Maud Lervik

Stengte videregående skoler: De aller fleste av de 245.000 elevene er blitt holdt hjemme. Effekten har vært liten eller moderat, ifølge FHI. Konsekvensene av tapt læring vurderes som store.

Stengte én-til-én-helsetjenester: I syv uker var tannlegetjenester kraftig redusert. Fysioterapeuter fikk ikke behandle folk.

Effekten av dette antas å være liten, ifølge FHI. Konsekvensene har imidlertid vært store, med økonomiske tap for bedriftene og helsetap for pasientene.

Av tiltak som antas å ha hatt god smitteverneffekt, vises det særlig til hygienerådene, samt testing og isolering av syke.

Regjeringen holdt Norge stengt lengre enn anbefalt

Dokumenter og råd som har vært holdt hemmelige til nå, viser at både FHI og Helsedirektoratet tok til orde for å gjenåpne Norge 29. april.

Regjeringen ventet til 8. mai.

I svaret på et hasteoppdrag fra Høie levert 30. april fremgår det at Helsedirektoratet da allerede hadde rådet regjeringen å åpne barneskoler på trinn 5–7, ungdomsskolene, videregående skoler og andre opplærings- og utdanningsinstitusjoner.

Da Norge ble stengt 12. mars, anbefalte FHI regjeringen og Helsedirektoratet om ikke å stenge skoler og barnehager. Møtenotater viser at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Forsvaret mente dette var nødvendig, blant annet fordi det var «uro ute i befolkningen».

Allerede 23. mars foreslo fagfolkene gjenåpning av skolen for de minste barna fra 1. til 3. klasse. Det rådet ble heller ikke fulgt av regjeringen, som mente risikoen for smittespredning fortsatt var for stor.

Nye beregninger viser at smittespredningen i Norge i realiteten var mye lavere enn regjeringen fryktet. Reproduksjonstallet i Norge, som sier hvor mye smitten sprer seg, var allerede under 1,0 mellom 17. og 22. mars.

24. mars vedtok regjeringen å videreføre «en nasjonal dugnad» for å presse smittetallet under 1.

Torsdag ble planen for gjenåpningen av Norge presentert. Ketil Blom Haugstulen

Enorme samfunnskostnader

Beslutningen om å stenge skolene har kostet 1,7 milliarder kroner hver dag, ifølge SSB-anslag.

462.000 personer har vært nødt til å søke om dagpenger på Nav frem til 8. mai, noe som er tre ganger flere enn i hele 2019.

I tillegg sto nesten halvparten av sykehussengene i Norge tomme på grunn av koronatiltak og beredskapskrav. Over 250.000 konsultasjoner og operasjoner er blitt avlyst.

Ferske SSB-tall viser dessuten at den samlede industriproduksjonen i Norge har falt dramatisk.

«Strenge smittevernregler og karantene for tilsatte meldes som viktige årsaker til den lave aktiviteten», skriver SBB.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Da Norge stengte
  2. Koronaviruset

Da Norge stengte

  1. NORGE

    Da folk ga hverandre klem og kyss på kafeen, slo korona-kontrollørene til. Nå har stedet innført kysseforbud.

  2. NORGE

    274.000 fikk utsatt behandling. Disse pasientene er hardest rammet.

  3. NORGE

    Ingen land i Europa holder grensene mer stengt for sommerreisende enn Norge

  4. NORGE

    Smittejegeren: – Da jeg fikk svar på prøven, skjønte jeg at dette ville bli en kaotisk dag

  5. NORGE

    Den mest inngripende forskriften i Norge siden krigen ble behandlet på to timer

  6. NORGE

    320.000 færre pasienter fikk sykehushjelp da Norge ble stengt ned