Norge

Professor om hetsen mot adoptivforeldre: – Vi risikerer at folk ikke vil gjøre en jobb for barnevernet i fremtiden

– Det er helt uakseptabelt at adoptivforeldrene i denne saken blir utsatt for personforfølgelse og trusler. Det sier professor Elisabeth Gording Stang ved Oslo Met.

Elisabeth Gording Stang er professor innen barnerett, barnevern og menneskerettigheter.
  • Lene Skogstrøm
    Lene Skogstrøm
    Journalist

– Vi risikerer at folk ikke vil gjøre en jobb for barnevernet i fremtiden ved å stille sitt hjem og sin omsorg til disposisjon for barn som trenger det, av frykt for trusler, forfølgelse og sjikane, sier Gording Stang. Hun er forsker og professor innen barnerett, barnevern, forvaltningsrett og menneskerettigheter.

– Dette er like alvorlig som når ansatte i barnevernet opplever tilsvarende trusler og hets. I begge tilfeller kan det ramme barn og familier som trenger barnevernets hjelp.

Gording Stang synes det er viktig at hetsen i sosiale medier kommer frem i offentligheten, sånn at det blir tydelig hva som kan være konsekvensene av å ta til seg et fosterbarn og senere adoptivbarn.

Aftenposten omtalte i helgen hvordan adoptivforeldrene til en 11-år gammel gutt opplever trusler og sjikane etter at den biologiske moren vant mot Norge i Menneskerettsdomstolen.

Dette er noen av Facebook-medingene og SMSene de har mottatt:

Ropstad: – Svært uheldig

– Hetsen som adoptivforeldrene har opplevd i forbindelse med denne saken er svært uheldig, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

– Det er helt legitimt å ha sterke meninger om norsk barnevern og denne saken, men hets, sjikane eller trusler er totalt uakseptabelt!

– Vi har nå flere saker for Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), og det forholder vi oss til. Norge er tilsluttet Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og EMD fordi vi ønsker å få et korrektiv utenfra der det er nødvendig. Samtidig er det veldig viktig at behandlingen av disse sakene ikke går ut over barna som er involvert. Det vil jeg oppfordre alle å ta hensyn til, sier han.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad mener det er helt uakseptabelt at adoptivforeldrene utsettes for hets og trusler.

– Ikke en ankeinstans

Flere av de som kommenterer i ulike antibarnevernsgrupper på Facebook krever at adoptivforeldrene nå skal levere gutten tilbake til den biologiske moren som følge av dommen i Strasbourg.

Elisabeth Gording Stang påpeker at man har misforstått Menneskrettsdomstolens rolle og funksjon hvis man tror at EMD er en nasjonal ankeinstans for den konkrete saken som reises.

– Slik er det ikke, de nasjonale vedtakene og dommene blir som regel stående. EMDs dommer får først og fremst betydning for fremtidig praksis og lovgivning. Jurister som sier noe annet, gjør det mot bedre vitende, sier hun.

– Det er forståelig at det er vanskelig for folk at EMD-dommen ikke kan få umiddelbar virkning for det konkrete barnet i dag. Men hensynet til barnets livssituasjon her og nå blir viktig hvis en eventuell ny sak kommer opp.

Hun mener det er flere læringspunkter av dommen, selv om den er sprikende og ikke så prinsipiell som mange hadde trodd på forhånd.

– For eksempel er det ofte satt av svært liten tid til samvær med biologiske foreldre for fosterbarn der man tar sikte på en varig plassering hos fosterforeldre.

For fremtiden bør nok norske myndigheter ha en mer en åpne tilnærming til samværets omfang, slik at «toget ikke er gått» dersom forholdene som førte til omsorgsovertagelsen endrer seg, og det er muligheter for å gjenforene barnet med biologiske foreldre, mener hun.

Les mer om

  1. Barnevern
  2. FNs barnekonvensjon
  3. Adopsjon