Norge

Offisielt kom de til Oslo som fredelige diplomater. I virkeligheten er de tilknyttet russisk etterretning.

Da de dro fra Moskva til Oslo, etterlot tre russiske diplomater spor som fører til et av Russlands mest bevoktede kontorer.

  • Per Anders Johansen
  • Trond J. Strøm
  • Jan Gunnar Furuly
  • Jørgen Arnor G. Lom (redaksjonell utvikler)

De jobber for den russiske ambassadøren og pleier kontakter i Norge. Dørene har åpnet seg til Stortinget, departementer og bedrifter.

Aftenposten avslører i dag at tre russiske diplomater i Oslo er tilknyttet russisk militær etterretning (GRU).

I flere land er GRU anklaget for drap, giftangrep og spionasje.

I spionenes hovedkvarter

Bygning 76 B på Khorosjevskoje chasse i Moskva er et av Russlands best bevoktede steder. Utenfor står væpnede soldater. De passer på at ingen uvedkommende kommer inn.

Dette er bakdøren til «Hoveddirektoratet i Generalstaben» (GRU). Her holder den russiske militære etterretningstjenesten til.

Herfra reiste for eksempel to GRU-agenter til Salisbury i Storbritannia. De er tiltalt for giftangrepet mot KGB-avhopperen Sergej Skripal og hans datter.

Fra GRUs hovedkontor i Moskva fører også sporene til den russiske ambassaden i Drammensveien i Oslo. Det viser en granskning Aftenposten har gjort.

Hvorfor er dette viktig?

Norske sikkerhetstjenester har i flere år advart om økt russisk spionasje.

Dette er imidlertid første gang på over 20 år at det legges frem konkrete fakta som knytter russiske diplomater til etterretningstjenesten GRU.

  • Aftenpostens kartlegging viser hvordan de reiser Norge rundt. De dukker ofte opp på blomsternedleggelser ved krigsmonumenter eller på møter hvor norske og russiske næringslivsfolk treffes.
  • – Vår erfaring er at de aller færreste skjønner at dette er etterretningsoffiserer, sier Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
  • Det krever store ressurser å følge med på hva de gjør. De tre utgjør bare en liten del, ifølge PST.
  • Siden de er diplomater, har de immunitet. Det betyr at de kan gjøre hva de vil uten å risikere rettslig forfølgelse i Norge.

Slik immunitet hadde for eksempel ikke Frode Berg da han dro til Russland for norsk e-tjeneste. Dermed ble han arrestert, dømt og plassert i FSBs fengsel i nesten to år.

Sammenlignet med de erfarne russiske GRU-agentene som kan jobbe fritt i Norge, har mange betegnet Berg som et «postbud».

GRU er koblet til en rekke svært alvorlige saker

STORBRITANNIA: Britisk politi har pekt ut to GRU-agenter som drapsmenn. De ble fanget på kamera da de spanet på huset til KGB-avhopperen Sergej Skripal. Metropolitan Police / AP / NTB scanpix

I et intervju med russisk TV hevdet de selv at de bare var turister i Salisbury for å se på gotisk kirkearkitektur. Handout / Reuters / NTB scanpix

Giftangrepet mot Sergej Skripal og hans datter i mars 2018 er det største angrepet med livsfarlig gift i Europa etter annen verdenskrig. Peter Nicholls / NTB scanpix

NEDERLAND: Et team med russiske etterretningsagenter fra GRU på spionoppdrag i Nederland våren 2018. Nederlandsk politi

De ble tatt på fersk gjerning utenfor kontorene til Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) i Haag. Piroschka van de Wouw / Reuters / NTB scanpix

Bilen var full av overvåkingsutstyr. I lommeboken hadde de en taxikvittering som viste at de hadde reist fra GRUs kontorer i Moskva til flyplassen. Nederlands forsvarsdepartement

GRU-agentenes telefoner avslørte også at de ringte til GRU og den russiske ambassaden i Nederland under operasjonen. Laptopene deres avslørte dessuten at de hadde spionert på flere andre, blant annet etterforskerne av MA17-nedskytningen og 16 antidoping-organisasjoner. Nederlands forsvarsdepartement

TYSKLAND: Det oppsiktsvekkende drapet på en tsjetsjener i Tiergarten i Berlin er også koblet til russisk etterretningstjeneste, ifølge tysk politi. Fabrizio Bensch /Reuters / NTB scanpix

Den russiske drapsmannen fikk pass og falsk identitet og kommuniserte tett med russiske diplomater og etterretningsagenter før angrepet. Tyskland utviste to russiske diplomater før jul. Tysk politi

BULGARIA: En video viser hvordan en russisk agent sprayer et ukjent stoff på bilen til en kjent våpenhandler i 2016. Våpenhandleren blir livstruende syk. Bellingcat

Bulgarsk politi har etterlyst tre russiske GRU-offiserer som er anklaget for giftangrepet i Bulgaria i 2015. Minst én av dem var diplomat ved en ambassade i et Nato-land. Bellingcat

MONTENEGRO: GRU-agenter med diplomatstatus ble også avslørt da de planla et kupp i Montenegro i 2016 for å hindre at landet søkte om Nato-medlemskap. Darko Vojinovic / AP / NTB scanpix

SVEITS: To russere med diplomatpass ble stoppet av sveitsisk politi i fjor høst før toppmøtet i Davos, hvor flere av verdens toppledere samles. Denis Bailibouse / Reuters / NTB scanpix

Den ene hevdet at han var rørlegger. De er anklaget for å planlegge spionasje mot toppmøtet. Michael Probst / AP / NTB scanpix

Her er sporene som knytter dem til GRU

Aftenposten kan avsløre diplomatene ved hjelp av databaser i Moskva.

  • Både banker, mobilselskaper, nettleverandører og offentlige myndigheter har tilgang til databasene. Dataene brukes for eksempel til å sende regninger, inkassokrav og trafikkbøter.
  • Uten en offisiell adresse er det svært krevende å leve i Moskva. Da kan det være vanskelig å skaffe mobiltelefon, bil, lån eller kredittkort. Det gjelder også GRU-agenter som ikke har en fast bolig i byen. Derfor har de fått registrere sitt militære tjenestested som boligadresse.

I disse databasene er de tre Oslo-diplomatene registrert med både navn, fødselsdato, adresse og ID-nummer.

Den russiske ambassadøren i Norge legger ned blomster på Vestre gravlund i Oslo. Ute til venstre følger en diplomat med. I virkeligheten har han tilknytning til den russiske militæretterretningen GRU. FB/Den russiske handelsrepresentasjonen i Norge

Russland: – Upålitelig, falsk eller ulovlig skaffet informasjon

Den russiske ambassaden betegner Aftenpostens opplysninger som «spredning av upålitelig, falsk eller ulovlig skaffet informasjon». Ambassaden mener kildene er «databaser fra etater som ofte er upålitelige eller skaffet av hackere».

«Diplomatene De nevner er blant de beste ved Ambassaden som har jobbet eller jobber aktivt for godt naboforhold mellom våre land», skriver ambassaden.

Ambassaden viser også til at «samling av informasjon, deltagelse i konferanser, messer, presentasjoner osv. er vanlig virksomhet av diplomater».

«Akkurat det samme gjøres av norske diplomater i Russland som vi bare hilser velkommen», skriver ambassaden. Det vises også til at bare én spion er arrestert over lang tid.

«Og denne spionen er norsk», skriver ambassaden. De tre diplomatene har ikke ønsket å kommentere saken selv.

Les hele svaret fra ambassaden her.

Forskere: – Høy troverdighet

Aftenposten har bedt uavhengige internasjonale eksperter på russisk etterretning vurdere avisens funn.

– Vi kan med høy grad av sikkerhet slå fast at dette er GRU-agenter, sier professor Mark Galeotti.

Galeotti er tilknyttet den britiske tenketanken Royal United Services Institute (RUSI) og University College London (UCL). Han har skrevet flere bøker om russisk etterretning.

– Disse adressedatabasene er troverdige kilder, sier den danske etterretningseksperten Thomas Wegener Friis, som er professor ved Syddansk Universitet.

– At Aftenposten og andre medier har klart å finne slike opplysningene, skyldes åpenbare systemfeil i Russland. Rent teknologisk har russisk etterretning sovet i timen, sier han.

Den russiske etterretningseksperten Andrej Soldatov har skrevet flere bøker om de hemmelige tjenestene i Russland.

– Ut fra min erfaring er det grunn til å stole på disse databasene. Jeg kan ikke forestille meg at en karrierediplomat blir registrert som bosatt i GRUs hovedkvarter, sier Soldatov og legger til at GRUs hovedkvarter er et svært godt beskyttet sted.

– Vanlige mennesker får ikke besøke stedet. Du kan ikke engang stoppe utenfor og ta et bilde, sier Soldatov.

– Kan det være andre forklaringer på at diplomatene er registrert bosatt på hovedkontoret til GRU, eller står oppført som tjenestegjørende i GRU? For eksempel at de har byttet jobb?

– Det er lite sannsynlig, sier Galeotti.

– Å jobbe for GRU har høyere status enn å jobbe som vanlig diplomat. GRU bruker store ressurser på sine agenter. De har fått en lang, kostbar og omfattende utdannelse. Dette er topptrente og profesjonelle folk.

Russisk etterretning i Norge

Mange land driver etterretning i Norge. Men det er russisk spionasje som har størst potensial for å skade norske interesser, ifølge trusselvurderinger fra PST.

De siste årene har Russland trappet opp etterretning mot forskning, næringsliv, olje- og gassvirksomhet og norske beslutningstagere, viser flere rapporter.

Til tross for de hyppige advarslene er bare to russiske diplomater utvist fra Norge de siste 20 årene. Siste sak var en del av en bred internasjonal reaksjon på Skripal-saken i 2018. På 90-tallet ble til sammenligning 13 russiske og sovjetiske diplomater erklært uønsket i Norge.

Siden den gang har norske myndigheter valgt en mer forsiktig linje.

Årsaken er at utvisninger ikke anses å være i Norges interesse. Det fører som regel til at Russland reagerer med mottiltak. Offentlig oppvask kan også gå ut over viktig samarbeid mellom Norge og Russland.

Slike saker blir i stedet ofte håndtert i det stille. En diplomat kan for eksempel få beskjed om at han eller hun ikke får visum til Norge.

UD: Må følge lover og regler

– Hva synes Utenriksdepartementet om at personer som oppgir å være fredelige diplomater og skal fremme samhandel og samarbeid, har tilknytning til den russiske etterretningstjenesten GRU?

– Norske myndigheter forventer at diplomater følger lover og regler i landet der de tjenestegjør. Dette er også nedfelt i Wien-konvensjonen, som legger rammene for diplomaters virksomhet, sier kommunikasjonssjef Trude Måseide i Utenriksdepartementet.

– Videre skal diplomaters aktivitet naturligvis ligge innenfor det som er en ambassades oppgave. Dersom man skal skaffe seg kjennskap til forholdene i mottagerstaten, skal det skje på lovlig vis.

– Det er likevel et faktum at dette prinsippet ikke alltid følges, hverken i Norge eller i andre land. Åpenhet om dette er viktig for å skape nødvendig årvåkenhet.

– Samtidig er diplomatiske forbindelser helt nødvendige for å ivareta norske interesser, og vi er opptatt av å ha gode samarbeidsforhold med andre land.

  1. Les også

    Slik svarer Russland: – Dette er falsk eller ulovlig skaffet informasjon

  2. Les også

    PST: – De aller færreste forstår at dette er etterretningsoffiserer

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Etterretning
  2. Russland
  3. Sikkerhet

Relevante artikler

  1. NORGE

    Etterretningsekspert: – GRU har ekspandert. De har nærmest kolonisert de russiske ambassadene i alle vestlige land.

  2. NORGE

    Etterretningssjefen om russisk spionasje: – Vi har ikke de verktøyene vi trenger

  3. NORGE

    65 år gamle Rafiq overmannet Manshaus. Nå forklarer han seg i retten.

  4. NORGE

    Har pleiet koronasyke eldre i én måned. – Det mest utmattende jeg har gjort som sykepleier.

  5. NORGE

    Frislippet fortsetter – breddeidretten får delvis grønt lys

  6. NORGE

    Nå skal langt flere testes, lover myndighetene. Det kan bli lettere sagt enn gjort.