Galdhøpiggen og Glittertinden er normalt stivfrosne. Men nå skjer det dramatiske ting.
Inne i norske fjell er det fortsatt istid. Bare noen få meter under overflaten har det vært minusgrader i tusener av år. Nå tiner fjellene.
Frosten har gjort fjellene våre stabile, med forholdsvis få skred selv i bratte lier. Men de siste årenes drama rundt Mannen og Veslemannen i Romsdal er et varsel om hvordan fremtiden blir.
- Ulike former for fjell- og løsmasseskred blir mye vanligere.
- Naturen blir en annen. Lavlandsvegetasjon vil overta på fjellet.
- Enorme mengder metan vil frigjøres og forsterke oppvarmingen globalt.
Årsaken er klimaendringer. Global oppvarming gjør at permafrosten på den nordlige halvkule tiner. Det skjer spesielt raskt i Arktis fordi oppvarmingen der skjer to-tre ganger så raskt som det globale gjennomsnittet.
Permafrost betyr at bare det øverste laget av fjell, jord eller myr tiner om sommeren. Under der er det evig frost. Les mer her.
«Svært dramatisk»
Klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt er medforfatter i årets utgave av «State of the climate 2019» som utgis av American Meteorological Society.
– Det som skjer er svært dramatisk. Permafrosten tiner dypere og dypere, og temperaturen stiger flere titalls meter nedover, sier han.
– Vi har etter hvert et godt nettverk av målestasjoner som registrerer temperaturen langt ned i bakken. Mange steder går måleseriene 40 år tilbake. Derfor ser vi helt tydelig hva som skjer. Og vi ser samme trenden i Alaska, Canada, Svalbard, Norge og Sibir. Også i Himalaya og Alpene slipper permafrosten taket. Det skaper store utfordringer for lokalbefolkningen, hytteområder, skitrekk og turisme, sier Isaksen.
Hvilken topp er Norges høyeste? Debatten er avlyst for alltid.
Betyr at vannet trenger dypt inn
Målingene viser at permafrosten i hele Norge er i ferd med å slippe taket.
– Svært mye av permafrosten i Fastlands-Norge er nå nær 0 grader og vil forsvinne de neste tiårene. Den evige frosten i fjellene i Møre og Romsdal, i Troms, i Dovrefjell, Rondane og Jotunheimen vil være utsatt for å tine, mener Isaksen.
Kombinasjonen av mer styrtregn og fjell som tiner, er skummel. Til nå har fjellets frost beskyttet mot inntrengning av regnvann. Når frosten forsvinner, renner vann dypere inn i fjellet og kan utløse skred og steinsprang.
Mye av permafrosten på fastlandet er i fjell. Men også i de biologisk viktige palsmyrene på Finnmarksvidda, som er vår tundra, tiner nå raskt. Ketil Isaksen sier Finnmarksvidda er som et Sibir i miniatyr.
Forskerne følger nøye hva som skjer når frossent organisk materiale på vidda tiner. Den store frykten er nemlig at de ekstreme mengdene i Sibirs tundra vil tine og avgi mye metan som kan sette ytterligere fart i global oppvarming. Metan er en svært potent klimagass, omtrent 25 ganger så kraftig som CO₂.
Svalbard varmest raskest
I rapporten «State of the climate 2019» beskrives utviklingen på Svalbard og i Alaska som spesiell. Få steder varmes permafrosten så raskt opp som på Svalbard – både på tundraen og i fjellet.
Mange steder kan man se spor av jord og skrenter som kollapser. Flere steder på Svalbard viser målinger at temperaturen har økt med 0,6 til 0,8 grader per tiår 20 meter nede i bakken.
Oppsiktsvekkende funn i Alaska
I Alaska ble det i 2019 for første gang påvist at det aktive laget på tundraen – altså laget som normalt tiner om sommeren – ikke frøs til skikkelig til om vinteren.
– Dette er et typisk tegn på et stort overskudd av både vann og varme i dette laget. Tiningen av permafrosten under dette laget fortsetter da hele året. Normalt er det minus 10 grader. Fortsetter dette flere år på rad, vil permafrosten tine over enorme områder. Det er et kraftig varsku, sier Isaksen.
Hvis og når den øvre delen av permafrosten forsvinner, vil naturen gradvis endres. Nøysomme fjellplanter vil måtte vike for lavlandsplanter, og fjelldyrenes områder blir overtatt av arter som ikke trives i kulden. Bekker og elver kan forsvinne helt fordi vannet vil trekke ned i den tinte bakken.
