Norge

Norge tester seg som aldri før i jakten på viruset. Nå advarer fagfolk om sprengt kapasitet.

De jobber på spreng med den største massetestingen Norge har sett. Bioingeniørene frykter at resultater tolkes feil og at andre viktige pasientgrupper blir rammet.

Alle med akutt luftveisinfeksjon bør teste seg slik at de får vite om de er smittet med covid-19. Det øker presset på kapasiteten ved landets laboratorier. Hans O. Torgersen

  • Tine Dommerud
    Journalist

Over natten fikk bioingeniørene i mars bokstavelig talt hendene fulle. Regjeringens viktigste våpen mot korona er testing for å finne syke, slik at de kan isoleres og unngå å smitte andre.

Nå melder laboratorier over hele landet at de mangler utstyr og personell.

Hittil er 750.000 nordmenn testet.

Alle disse prøvene er analysert på laboratorier, av bioingeniører.

Nito Bioingeniørfaglig institutt (Nito BFI) mener at helseministeren og Helsedirektoratet lover mer enn de kan holde når det gjelder mulighet til å testing for covid-19.

Fire tillitsvalgte skriver i en kronikk på aftenposten.no at laboratoriene fra hele landet melder at de tappes for utstyr og personale som trenges til testing.

– Dette kan påvirke annen kritisk diagnostikk ved laboratoriene, sier Mette Lundstrøm Dahl, en av forfatterne.

Testene hoper seg opp ved landets laboratorier. Nå frykter bioingeniører at kapasiteten blir sprengt. Det mangler både reagenser og folk. Hanna Kristin Hjardar

Les også

Testkapasiteten kan bryte sammen. Spyttprøver løser ikke utfordringene.

Norge setter testrekorder

I forrige uke satt Norge ny rekord da 84.500 personer ble testet for covid-19.

Det betyr at 1,5 prosent av hele befolkningen gikk til en teststasjon eller legekontor for å undersøke om de hadde koronaviruset.

Antallet ukentlige tester er mer enn tredoblet i løpet av august.

Dersom alle som utvikler akutte luftveisinfeksjoner når influensasesongen starter, skal testes, må kapasiteten økes til 5 prosent av i uken.

Samtidig det går langt mellom hver gang man klarer å finne en smittet.

Av 297.612 personer som testet seg fra 27. juli til 30. august, testet 1653 personer positivt.

Av disse testpersonene var det 34.700 barn under 12 år. 109 av barna var smittet, det vil si 0,31 prosent av dem som ble testet.

Det betyr at 318 barn måtte testes for å oppdage ett nytt tilfelle.

Klamydiapasienter og blodgivere må vente

Bioingeniørene advarer om at dersom kriteriene for testing ikke strammes inn, vil dette trolig gå ut over andre pasientgrupper.

En rekke prøver kan bli forsinket, blant annet prøver som viser om man er smittet av chlamydia eller har en infeksjon som bør behandles med antibiotika. Det kan dessuten gå lengre tid å få testet om personer er skikket til å være blodgivere.

Også forskningsprosjekter knyttet til persontilpasset medisin lider under at laboratoriene begynner å bli sprengt.

– Vi prioriter selvsagt kritiske syke pasienter, for eksempel pasienter med mistanke om blodforgiftning eller hjernehinnebetennelse, sier Dahl.

1,5 prosent av hele befolkningen gikk i forrige uke til en teststasjon eller legekontor for å undersøke om de hadde koronaviruset. Alle prøvene sendes til et laboratorium. Hanna Kristin Hjardar

– Risikerer at analysekapasiteten brytes sammen

Bioingeniørene mener testkriteriene må strammes inn fremfor å utvides.

– Hvis ikke, risikerer vi at analysekapasiteten bryter sammen.

Folkehelseinstituttet tester nå ut bruk av spyttprøver i Oslo. Dette er viktig for å kunne utvide massetestingen utover høsten.

De tillitsvalgte fra Nito mener dette vil utfordre analysekapasiteten ytterligere.

– Er dere uenig i strategien til helsemyndighetene, å teste og finne smittede?

– Nei, ikke i seg selv. Men vi ser at det er vanskelig på sikt å gi svar på alle prøvene, og vi er redd for at dette ikke skal gå bra, sier Mette Lundstrøm Dahl.

Nå forbereder bioingeniørene seg på influensasesongen som starter i høst.

– Vi er veldig bekymret for hva som skjer når sesonginfluensaen kommer. Det er vanligvis høyere aktivitet på høsten med blant annet kikhoste og sesonginfluensa.

Dette vil øke presset dramatisk, frykter fagfolkene.

En kartlegging utført av Nito i mai viste at mange laboratorier bruker samme leverandører til analysering av koronaprøvene. Dette skaper nå kritisk mangel på reagenser og forbruksutstyr.

Testing kan forhindre «lockdown»

Driftskostnadene for å ta en test varierer mellom 150 og 350 kroner, avhengig av investeringsbehov og organisering, ifølge tall Helsedirektoratet har hentet fra flere kommuner.

I tillegg kommer alternative kostnader som følge av at koronatestingen legger beslag på kapasiteten til å teste andre pasienter.

På den andre siden fører utstrakt testing til at kommunene kan reagere raskere. Når utbruddene stoppes fort, slik man har klart i 32 utbrudd i løpet av august, sparer dette samfunnet for enorme kostnader. Skoler og barnehager kan holde åpent, og flere kan gå på arbeid som normalt for å holde hjulene i samfunnet i gang.

– Kostnaden ved å teste er lave sammenlignet med hva det koster når mange må ut i karantene og isolasjon, sier fagdirektør Svein Lie i Helsedirektoratet.

Han sier at helsemyndighetene kontinuerlig vurderer testkriteriene.

– Vi må se på hva vi har av total kapasitet til å klare utover høsten, hvor vi regner med at flere får luftveisinfeksjoner. Det kan for eksempel bety at vi må vurdere å stille strengere krav til testing av personer som ikke har symptomer. Vi ser også at små barn har mindre symptomer og er vurdert som mindre smittsomme, sier Lie.

– Hva er de største flaskehalsene?

– Den største utfordringen for kommunene er personellkostnadene. Noen må gjøre jobben. Disse kostnadene kan reduseres noe med god organisering og digitalisering. For laboratoriene kommer i tillegg utfordringene knyttet til knapphet på utstyr som for eksempel reagenser, plastbrønner og annet utstyr.

– Nærmer vi oss grensen for hvor mange vi kan teste pr. i dag?

– Ja, vi nærmer oss på den måten at vi har en anstrengt situasjon for laboratoriene, ikke minst med tanke reagenser.

Ifølge FHI bidrar barn på skoler og i barnehager i liten grad til øke smittespredningen i samfunnet.

«Barn som smittes, blir oftere smittet av en voksen enn av andre barn i barnehage eller på skole», skriver FHI og viser til en canadisk forskningsoversikt.

Avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet er klar over at det er store utfordringer ved laboratoriene. Heiko Junge, NTB scanpix

FHI: – Må vurdere om vi tester riktig

Avdelingsdirektør Line Vold sier til Aftenposten at FHI er godt orientert om problemstillingen, og at de er i dialog med de mikrobiologiske laboratoriene for å løse utfordringene.

– Når vi går inn i høst- og vintersesongen, betyr det et stort stress for laboratoriesystemene og hele kjeden fra prøvetaking til svar. Derfor er det grunn til å se på om vi tester riktig og bruker ressursene best mulig, slik at vi kan målrette testingen bedre.

– Hva gjør dere hvis opptil 5 prosent tester seg, noe bioingeniørene sier de ikke makter?

– Vi vet at det er andre mulige testsystemer det går an å se på hvis man ønsker å få opp testkapasiteten til 5 prosent. Vi mener det er mulig å oppskalere til det. Men det er ikke sikkert at alle må inn i det samme testløpet. Vi vurderer som sagt om det er andre måter å gjøre det på.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Test
  4. Folkehelseinstituttet
  5. Helsedirektoratet
  6. Nito

Koronaviruset

  1. NORGE

    Direkteblogg om korona

  2. NORGE

    Utviklingen i Oslo bekymrer helsemyndighetene

  3. VERDEN

    Madrid blir delvis koronastengt

  4. NORGE

    Da smitten eksploderte, skjerpet Bergen kraftig inn. Nå kan de samme reglene bli aktuelle i Oslo.

  5. DEBATT

    Nå begynner kulturlivet å trøtne på urimelige smittevernstiltak

  6. NORGE

    Byrådet vurderer strengere tiltak. Derfor øker smitten i Oslo.