– Jeg er ganske lei av hele diskusjonen, for å være ærlig. Så lenge man bor i og er en del av det norske fellesskapet, er man norsk, mener Oslos varaordfører, Kamzy Gunaratnam.

Hun fulgte stormen som fulgte av Kaveh Rashidis innlegg på Twitter, og har i likhet med rundt 150.000 andre lest og diskutert kronikken han skrev i Aftenposten.

Selv kom varaordføreren til Norge fra Sri Lanka da hun var tre år. Hun har tidligere stått i søkelyset i etnisitetsdebatter, sist rundt utnevnelsen av henne til leder av 17.-mai-komiteen, da Frp-politiker Inger-Marie Ytterhorn i stedet ville ha en «etnisk norsk» og «kronisk norsk» leder.

–Jeg er litt norsk, litt tamilsk, litt internasjonal og mest Oslo. Det er meg! sa Gunaratnam den gang.

I dag kaller hun seg både Oslo-borger og norsk om hverandre.

– Lenge sa jeg norsk-tamil, men det har jeg sluttet med. Jeg har ingen barndomsminner fra landet jeg ble født i. Mitt aller første minne er Hammerfest, og jeg har alltid følt meg norsk, sier hun til Aftenposten.

Kamzy Gunaratnam mener man må få kalle seg norsk uten å bli irettesatt.
Dan P. Neegaard

Kloakk i rådhuset

Likevel er hun ikke overrasket over reaksjonene Rashidis innlegg har skapt – eller over innholdet i flere av kommentarene.

– Jeg har jo lest kommentarfelt før, da jeg ble varaordfører skrev folk ting som «nå hoper kloakken seg opp i rådhuset», og så videre. Debatten viser dessverre hvilke holdninger som finnes der ute. Mange føler fortsatt behov for å sette andre mennesker i bås. Men kulturen er i endring, og hva som er norsk er også i endring.

– Er greit for deg å bli kalt minoritetspolitiker?

– Jeg har ikke noe problem med det, så lenge jeg også kan si jeg er norsk. Jeg er først og fremst opptatt av at folkevalgte organer i Norge skal gjenspeile befolkningen, og at det ikke må bli en høyere terskel for å delta i demokratiet selv om man har en annen bakgrunn.

– Kommer aldri til å føle meg norsk

Siavash Mobasheri (28) er tredjekandidat og leder for Rødt i Oslo. Heller ikke han ser problemet med merkelappen «minoritetspolitiker».

– Mange ønsker ikke å bli sett på som en representant for innvandrere og derfor ikke helt norske. Men jeg vil heller være minoritetspolitiker enn at ingen skal være en stemme for dem og representere dem, sier han.

– Ser du på deg selv som norsk?

Siavash Mobasheri
Rosmin Mathew/Rødt

– Det er nok veldig mange barn og unge i Norge i dag som funderer på nettopp det. Noen av dem er født her. Andre, som meg, er innvandret. Jeg forlot Iran da jeg var 10 år, og jeg kom til Norge som 13-åring, svarer Mobasheri.

– Jeg kommer aldri til å oppleve at jeg føler meg norsk. Det er en slags identitetskrise der for mange. I Norge blir jeg kalt innvandrer, minoritetspolitiker eller flyktning. Hadde jeg dratt til Iran, hadde jeg blitt sett på som utlending og ikke helt iransk, fortsetter han.

Ordførerkandidat liker ikke å bli kalt «minoritetspolitiker»

Høyres ordførerkandidat i Oslo, Saida Begum, sier hun leste kronikken til Rashidi med stor interesse. Hun har fått lignende tilbakemeldinger før, blant annet da hun i juni tok hun et oppgjør med Carl I. Hagen (Frp) fra talerstolen i et bystyremøte. Der fortalte hun at Hagen da de møttes for første gang, hadde svart nei på spørsmål om hun var norsk.

– Det var veldig likt, sånn som «mus som er født i en stall, blir ikke hest»-kommentarer. Det overveldende flertallet av tilbakemeldinger var likevel positive. Mitt inntrykk er at det er noen få som er veldig aktive i kommentarfeltene, sier Begum.

Hagen sier han ikke kunne huske omstendighetene, men slår i dag fast at ordførerkandidaten selvsagt er norsk, ifølge Dagbladet. Begum er født i Norge med foreldre fra Pakistan. Hun har tidvis omtalt seg selv som norskpakistaner, men bruker det ikke til vanlig fordi det ikke faller henne naturlig.

– Jeg er norsk, men jeg har et bonusspråk og en bonuskultur. Jeg er stolt av røttene mine, og gjennom det har jeg noen fordeler. Men for meg er det ikke naturlig å si at jeg er norskpakistaner i det daglige.

Ordførerkandidat Saida Begum (H) under valgkampåpningen til Høyre utenfor Utenriksdepartementet i Oslo 10. august.
Ketil Blom Haugstulen

I motsetning til Gunaratnam og Mobasheri liker hun ikke å bli kalt minoritetspolitiker og mener det er et begrep som bør skrotes. Behovet folk har for å putte andre i båser som de ikke føler seg hjemme i, forstår hun ikke.

– Jeg representerer hele Oslo, både dem som er født her og folk fra andre steder i verden. Min bakgrunn begrenser ikke og utvider heller ikke dette. Men jeg har en ekstra kultur og et ekstra språk, og det gjør kanskje at jeg er ekstra obs på noen problemstillinger. Det gjelder for eksempel ting som jeg har opplevd selv og ikke vil at andre skal utsettes for.

Handler om tilhørighet

Hun mener det viktigste handler om tilhørighet, og det å stå fast ved våre felles verdier som frihet, demokrati og respekt for hverandres forskjeller.

– Selvfølgelig kan ikke noen andre definere det for deg. Alle som føler tilhørighet til Norge, er nordmenn.

– Men er det ikke noen objektive og formelle krav til det å være norsk? Må man være norsk statsborger for å være norsk?

– Statsborgerskap er vel en slags minumsdefinisjon, men det viktigste er å føle tilhørighet. Mange har jo dobbelt statsborgerskap også, sier Begum.

Det norske fellesskapet

Som alternativ til en diskusjon om når man egentlig er norsk, fremhever Rødts Siavash Mobasheri «det norske fellesskapet».

– Mange unge som vokser opp i dag, opplever større avstand til det norske fellesskapet enn før. Hvis man skal få gjort noe med det såkalte utenforskapet, som det er populært å snakke om i dag, må man se på hva som gjør at mange barn og unge ikke føler seg som del av fellesskapet.

Han påpeker at mange i Oslo vokser opp i fattige familier og at arbeidsledigheten i deler av byen er høy blant minoriteter. Han trekker frem måten politiet møter unge på som en utfordring, og peker på Oslos delte boligmarked. Å løse de konkrete problemene vil også styrke følelsen av å være del av det norske, mener han.

– Det er viktig for meg å gi selvtillit til barn og unge med minoritetsbakgrunn, en opplevelse av at de er bra nok og må være stolte av røttene sine. Mange kan gå alene med disse tankene, uten å få støtte. Det de i stedet møter, er fordømmelse eller at de settes i bås. Men det er fellesskapets plikt å snakke dem opp og ikke ned, sier Mobasheri.