Korrupsjon kan sluke regnskogpenger

Norge har lovet bort 15 milliarder kroner til bevaring av tropisk skog, men forskere advarer i ny rapport mot korrupsjonsfare. DR Kongo trekkes frem som verstingen av mottakerlandene.

Les også:

I dag får miljø— og utviklingsminister Erik Solheim overlevert den første omfattende evalueringsrapporten om det norske klima- og regnskoginitiativet. I 2007 lovet Regjeringen å bruke inntil tre milliarder kroner i året på skogbevaringstiltak i fattige land, for å redusere klimagassutslippene fra avskogning.

-Korrupsjon er allerede et utstrakt problem i skogsektoren i mange U-land. Gjennom regnskogsatsingen, åpnes en ny pengestrøm til flere av disse landene som er kjent for å komme dårlig ut når det gjelder korrupsjon og styresett, sier Aled Williams, til Bergens Tidende.

Han er en av forfatterne av en rapport om korrupsjonsrisiko knyttet til det internasjonale skogprosjektet (REDD) der Norge er den største bidragsyteren med opptil tre milliarder kroner årlig. Studien er laget av forskere ved U4 Anti-Corruption Resource Centre, som administreres fra Chr. Michelsens institutt (CMI) i Bergen.

-Undergraver formålet

-Tre milliarder kroner er mye penger og det er naturlig at varselsflaggene blir heist når man ser på noen av de landene man har valgt å samarbeide med, sier Williams.

I rapporten fremhever Williams og medforfatterne en rekke eksempler på korrupsjon i skogsektoren og hvordan dårlig styresett preger flere av landene som vil motta store pengesummer i støtte gjennom REDD-programmet.

Et av landene som er satt under forskerlupen, er Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo), i Norge kanskje best kjent som landet der Tjostolv Moland og Joshua French er dømt til døden for drap.

I rapporten pekes det på en rekke problemer som har potensial til å undergrave formålet med skogprogrammet. Et gjennomkorrupt byråkrati er et stort problem. "Alle REDD-midler som overføres gjennom det offentlige apparatet vil ha stor risiko for å bli tappet gjennom korrupsjon", heter det i rapporten.

-Bare slagord

Myndighetene i DR Kongo har lovet reformer og nulltoleranse mot korrupsjon, men forskerne har ikke funnet konkrete holdepunkter for at utsagnet er mer enn et slagord. Tidligere president Mobuto Sese Seko uttalte i sin tid at det var akseptabelt å stjele fra staten. I dag oppfatter provinsene hovedstaden Kinshasa som et «stort, svart hull». Aled Williams peker også på problemer med dårlige skogdata og utstrakt tillitskrise mellom folk i provinsene og makthaverne i Kinshasa.

Daglig leder i Regnskogfondet, Lars Løvold, deler beskrivelsen av DR Kongo.

— Det er land med veldig mye korrupsjon og ekstremt svake kontrollsystemer, sier Løvold.

Mesteparten av de rundt 500 norske skogmillionene som skal gå til bevaring av regnskog rundt Kongobassenget – der DR Kongo er det viktigste landet – blir kanalisert gjennom den afrikanske utviklingsbanken. Lars Løvold karakteriserer institusjonen som "byråkratisk og ineffektiv". Derfor har Regnskogfondet med NORAD-støtte valgt å satse på prosjekter i samarbeid med et nettverk av frivillige organisasjoner i landet.

«Carbon Cowboys»

Forskerne har også kartlagt situasjonen i Kenya og Tanzania.

-DR Kongo har utfordringer i en helt annen størrelsesorden enn disse landene, men det betyr ikke at situasjonen er problemfri i Kenya og Tanzania, sier Aled Williams. Han mener norske myndigheter, med NORAD i spissen, tar disse problemene alvorlig.

Tidligere har Interpol advart mot økonomisk kriminalitet i kjølvannet av pengestrømmen, mens representanter for FNs REDD-program overfor The Guardian har uttrykt bekymring over utsiktene til at såkalte "Carbon Cowboys" skal skumme fløten av prosjekter. Selskaper som før drev med hogst, kan endre forretningskonsept og tjene store penger på å la skogen bli stående.

Konflikter om eierskap

-Strømmen av penger kan også forsterke eller utløse konflikter rundt eierskap og rettigheter til skog, noe som i sin tur kan skape grunnlag for korrupsjon i flere U-land, sier forsker Aled Williams.

Det er bred enighet blant eksperter, organisasjoner og norske politikere om at Brasil er best i klassen når det gjelder innsyn, åpenhet og kontroll med regnskogsatsingen. Indonesia kan i likhet med Brasil få seks milliarder kroner fra Norge, men her er det aller meste av overføringene satt på vent fordi indoneserne krangler om hvor mye skog som skal vernes. Som en del av avtalen med Norge skulle Indonesia innføre en toårig stans i utdeling av nye plantasje- og hogstkonsesjoner i naturskog og torvmyrer, som også binder opp mye CO2. Så lenge dragkampen fortsetter, holder Norge pengene tilbake.

Usikre data et problem

Regjeringen innrømmer at korrupsjon og upålitelige data er en utfordring for regnskogprosjektet.

-Risiko for korrupsjon er alltid til stede når store pengesummer er involvert, ikke minst i mange utviklingsland med svake institusjoner og systemer for kontroll og innsikt. Det sier seniorrådgiver Inger Næss i regjeringens klima- og skogprosjekt.

Hun sier regjeringen har vært oppmerksom på risikoen helt fra prosjektet ble satt i gang.

-Det er også bakgrunnen for at vi samarbeider med forskere ved U4/CMI og andre institusjoner, sier Næss.

Må ha bedre metoder

-Hva gjør regjeringen for å hindre at midler kommer på avveie eller blir misbrukt?

— Støtten til de fleste landene kanaliseres via FN, Verdensbanken eller gjennom Den afrikanske utviklingsbanken som alle driver tett oppfølging på landnivå. Deres systemer for å sikre at midler ikke misligholdes er anerkjent av Norge og andre givere blant OECD-landene, sier Næss.

Data kan være feil

-Hvor sikre kan vi være på at grunnlagsdata, om for eksempel avskoging, er korrekte?

-Usikre data er et velkjent problem i det internasjonale arbeidet for å redusere avskoging. Forbedrede metoder for å måle skogdekke og avskoging vil være avgjørende for at resultatbaserte betalinger for reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse skal kunne realiseres som del av en ny klimaavtale, svarer Næss.

Hun medgir at det er problemer knyttet til denne informasjonen.

-Vi kan ikke være sikre på at de historiske data som er innrapportert til FN er korrekte. Derfor har vi som del av avtalene Norge inngår direkte med samarbeidsland et krav om at troverdige, uavhengige data for historisk avskoging må innhentes.

Problemet DR Kongo

-DR Kongo har store problemer med korrupsjon og dårlig styresett. Er det risikosport å samarbeide med dette landet om regnskogbevaring?

-Det er helt klart mange utfordringer knyttet til satsingen i dette landet og det er derfor vi har engasjert blant annet U4 og FNs utviklingsprogram til å gjennomføre spesielle studier som mer detaljert klargjør utfordringene. Vi er rimelig godt informert om situasjonen, men vil likevel ha et samarbeid med dette viktige skoglandet. Regnskogen i Kongobassenget er verdens nest største regnskogsområde etter Amazonas.

-Må vente på penger

-Kan norske skattebetalere være trygge på at regnskogmilliardene faktisk fører til reduserte utslipp av klimagasser?

-Først når landene er klare og det foreligger bekreftede og etterprøvbare tall for redusert avskoging, vil større beløp bli utbetalt. I første fasen går regnskogmillionene til å bygge kompetanse og kapasitet når det gjelder overvåking av skogressursene og forsvarlig forvaltning. Denne resultatbaserte støtten gir all grunn til å være trygg på at norske midler går til reduserte utslipp av klimagasser fra skog, slik vi blant annet har sett i Brasil, sier Næss.