Tre drapssaker i samme politidistrikt på én uke: – Den travleste uken vi noen gang har hatt

Hittil i år har det vært registrert 17 drapssaker med 20 ofre i Norge. I hele 2019 ble registrert 26 drapssaker, men forskerne ser ingen grunn til bekymring. Ett politidistrikt har fått tre drapssaker å håndtere på én uke.

23 mennesker ble drept i Norge i 2015, det laveste tallet siden 1971. Antall drapsofre har etter 2015 økt litt og ligget på 26–29 i året.

For 2020 kan statistikken se annerledes ut: Hittil i år har politiet startet etterforskning av 17 drapssaker med 20 ofre, viser en oversikt utarbeidet av NTB (se faktaboks). Seks av sakene er fra juli.

Ser man på Kripos’ tall fra de siste ti årene, så var det flest drapsofre i Norge i 2013. Da ble 43 personer drept. Ofrene fra 22-juli-saken er ikke med i denne statistikken. Hvis utviklingen i 2020 fortsetter på samme nivå som hittil i år, vil 2020 ende på samme nivå som 2013.

– Drapsforekomsten i Norge er lav i internasjonal målestokk: 0,6 drap pr. 100.000 innbyggere. For fenomener som har lav forekomst, vil variasjonen mellom ulike år kunne bli stor uten at man har grunnlag for å si at vi ser en økning. Så langt har ikke statistiske beregninger vist at vi har en økning av drap i Norge, sier Solveig Bø Vatnar, professor i psykologi ved Oslo universitetssykehus og Høgskolen i Molde.

Vatnar er en av landets fremste drapsforskere og minner om at tallene også tidligere har variert kraftig.

Dobbelt så mange drap i Sverige

Hun legger til at Norge er blant de landene i verden som har færrest drap.

Til sammenligning var det 1,06 drap pr. 100.000 innbyggere i Sverige i 2018. Snittet for verden ligger på ti drap pr. 100.000 innbyggere.

– Hva karakteriserer drap i Norge?

– Partnerdrap har over en lengre tidsperiode utgjort en fjerdedel av drapene i Norge. Offeret og gjerningspersonen har som regel en relasjon til hverandre. Det er svært sjeldent at noen blir drept av ukjente i Norge.

Ikke noe som tyder på mer vold

Ragnhild Bjørnebekk, som i flere år har forsket på vold ved Politihøgskolen i Oslo, har også lagt merke til økningen i drapssaker i 2020.

– Jeg har registrert at det har vært flere saker i første halvår i år enn på lenge, men vet ikke hvorfor det er slik. Av og til er det tilfeldige variasjoner. Akkurat nå er variasjonen stor. For å finne årsaken til økningen må man analysere alle drapene og se på sakene, sier Bjørnebekk.

Hun legger til at det ikke er noe som tyder på at volden i Norge er på vei opp.

– Det er en relasjon mellom offeret og gjerningspersonen i en høy andel drapssaker i Norge. I land med høy kriminalitet er det flere drap der det ikke er relasjon mellom partene, men slik er det ikke i Norge, konstaterer Bjørnebekk.

Fire drapsofre på en uke

Den siste uken har det vært tre drapssaker med fire ofre i Øst politidistrikt, som favner hele Østfold, Follo og Romerike:

• 12. juli blir 43 år gamle Christian Halvorsen skutt og drept. Dette skjer mens han griller i sin egen hage i Askim, ifølge bistandsadvokaten. To menn på 49 og 32 år er siktet for drap eller medvirkning til drap.
• 14. juli blir tre kvinner angrepet med kniv i Sarpsborg. Marianne Haugen (54) dør av skadene. En 31 år gammel mann er pågrepet og siktet for drap på Haugen og drapsforsøk på de to andre kvinnene.
• 19. juli blir to barn funnet døde i en leilighet i Lørenskog. Politiet mener at moren, som ble funnet hardt skadet på stedet, har drept sine to barn. Hun er nå siktet for dette.

Til sammenligning har Oslo hittil i år bare hatt én drapssak.

– I tillegg til tre drapssaker har vi håndtert to bombetrusler i forrige uke, som var den travleste uken vi noen gang har hatt, sier Ida Melbo Øystese, politimester i Øst politidistrikt.

Det er også Øst politidistrikt som har ansvaret for den omfattende etterforskningen av Anne-Elisabeth Hagens forsvinning.

Øystese sier at et stort politidistrikt som Øst bør kunne håndtere disse hendelsene, men det er ekstraordinært når det skjer så mye i løpet av så få dager.

– Jeg opplever at vi har hatt en god oppdragsløsning. Det skyldes i hovedsak gode og motiverte medarbeidere. Når det gjelder de store sakene, er initialfasen viktig. Det er viktig med god kapasitet og kvalitet i denne fasen, sier Øystese.

– Det vi har opplevd, viser også at politireformen har vært nødvendig for å takle alt dette. Istedenfor tre mellomstore distrikter er vi et stort distrikt der vi raskt kan flytte folk dit det er behov. Saken der tre kvinner ble angrepet i Sarpsborg, ville ha vært vanskeligere å få kontroll på så raskt hvis vi måtte ha hjelp fra andre distrikter, legger hun til.

Kan bli nødt til å kutte ned

Politimesteren sier at det er tidlig å si noe om hvorfor drapssakene kommer nå, men vil se på det etter hvert.

– Disse sakene er ulike. Vi må sette oss ned etter hvert og se på om det er noe vi kan gjøre for å forebygge.

– Hvordan er ressurssituasjonen i distriktet?

– Enhver politimester vil til enhver tid ønske seg mer ressurser. Samtidig er vi klar over at Politidirektoratet (POD) ikke har en sekk med penger som de kan dele fra. Nå er vårt fokus å løse sakene på en best mulig måte, og så må vi utover høsten se nærmere på hvordan ressurssituasjonen påvirker kapasiteten vår.

– Er det trygt å bo i Øst politidistrikt?

– Vi har 738.000 innbyggere og er sånn sett landets nest største politidistrikt. Selv om det har skjedd mange hendelser her den siste uken, er det ikke noe som tilsier at det er utrygt å bo her. Vi har planer og systemer for å håndtere alvorlige hendelser, og den siste uken viser at vi også i praksis er i stand til å løse flere krevende oppdrag samtidig.