Norge

Tom bakke på årets 22. juli-markering på Utøya

Koronatiltakene satte tydelige rammer for årets 22. juli-markering på Utøya. Bakken var nær tom, men solidaritet, varme og omtanke ble trukket fram i talene.

Bakken foran talerstolen er vanligvis stappfull av AUF-ere under 22. juli-markeringene. I år var den nærmest helt tom. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

  • NTB-Fredrik Moen Gabrielsen

Årets markering på Utøya skjedde uten klemmer. Den sedvanlige tunge stillheten i bakken foran talerstolen var dypere enn ved de tidligere markeringene.

Det er satt grenser for hvor mange vi kan være sammen i koronatiden. Men det er ikke satt grenser for solidariteten mellom mennesker. Vi tar ansvar sammen, og vi tar hensyn og viser omtanke, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre til de få som var til stede på Utøya onsdag ettermiddag.

Bakken er samlingspunktet for taler og debatter. På alle de tidligere markeringene har bakken vært full av AUF-ere og pårørende. Onsdag var den nærmest helt tom, med kun representanter fra regjeringen og støttegruppen.

Termometeret viste nærmere 20 grader, og det fine været sto i ekstrem kontrast til den regntunge og dramatiske dagen for nøyaktig ni år siden.

Ni år. Hvor mye er det? For en som begynner i 4. klasse, er det hele livet, sa Støre.

Mellom hvert navn som ble lest opp nede på kaia kunne man kun høre lyden av bølgene nede ved vannet. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Hatet fra 22. juli er der fortsatt

22. juli 2011 ble Norge rammet brått av et høyreekstremt terrorangrep. I august i fjor skjedde det igjen, noe som preget flere av årets taler.

– Vi har nærmest blitt vant til at ytringene er hardere og spissere. Grensene er tøyet. Han som skjøt og drepte i Bærum i 10. august i fjor, ble radikalisert på nett. Det må ha gått timer og dager fram til tiende august hvor han var i utvikling, og han fremsto som skremmende lik i tanken og formen som terroristen fra 22. juli 2011, sa Støre, som advarte om at det kan skje et lignende angrep på nytt.

Tidligere Ap-leder og nåværende Nato-sjef Jens Stoltenberg sier at det er viktig å fortsette kampen mot høyreekstremisme.

– Det hjelper å gå i rosetog, å stå sammen mot rasisme, samt å gi uttrykk for verdier og holdninger fordi det bygger et bolverk mot rasismen, sier Stoltenberg til NTB.

– Det høyreekstreme hatet bak 22. juli er der fortsatt og det førte til angrepet på Al-Noor-moskeen og at en jente ble drept på grunn av sin hudfarge, sier han.

Det var kun en håndfull mennesker på Utøya på årets minnemarkering. Fra venstre: Sindre Finnes og hans kone, statsminister Erna Solberg (H), leder Lisbeth Kristine Røyneland i Den nasjonale støttegruppen, AUF-leder Ina Libak, Ap-leder Jonas Gahr Støre, Ap-nestleder Hadia Tajik, tidligere statsminister og nåværende generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Sterk navneopplesning på kaia

AUF-leder Ina Libak holdt også tale under seremonien. Det samme gjorde leder Lisbeth Kristine Røyneland i Den nasjonale støttegruppen. Merete Stamneshagen fra støttegruppen leste opp dikt, mens musiker Frida Ånnevik sto for de musikalske bidragene.

Etter talene var det som tidligere år, en seremoni nede på kaia, hvor alle de 77 navnene ble lest opp.

Statsminister Erna Solberg (H) la ned en krans på vegne av regjeringen. Deretter fremførte trompetist Magnus Aannestad Oseth «Til ungdommen», som har blitt et musikalsk symbol for 22. juli.

Av de 77 personene som døde 22. juli i 2011, ble 69 av dem drept på Utøya, som ligger i Tyrifjorden i tidligere Buskerud fylke.

Ap-leder Jonas Gahr Støre, statsminister Erna Solberg (H) og Nato-sjef Jens Stoltenberg ved minnestedet på Lysningen på nordsiden av Utøya. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Les mer om

  1. 22. juli
  2. 22. juli
  3. AUF
  4. Erna Solberg
  5. Jens Stoltenberg

22. juli

  1. POLITIKK

    Erna Solberg: – Å markere denne dagen er alltid tungt

  2. NORGE

    77 mennesker ble revet fra oss i 22. juli-angrepene. Slik blir de husket.

  3. NORGE

    Årets minnemarkering av 22. juli blir digital. Pårørende håper et fysisk minnested står klart neste år.

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Neste sommer må Utøya-kaia stå klar

  5. A-MAGASINET

    «Ikke ring meg. Dere er verdens beste foreldre»